"Jeg liker å ha press på meg. Det er da jeg presterer best"
Petter Northug står midt ute i en bølgende trøndersk kornåker, og gjør som fotografen vil. Han er både snill, grei og medgjørlig. Men er han helt tam?
Du merker det, selv når han er helt rolig og avslappet midt i åkeren; det er trøkk i Petter Northug. Jeg er sjeleglad for at jeg slipper å ha ham halsende etter meg på et av vinterens renn. Jeg er sjeleglad for at jeg slipper å komme inn på en oppløpsside sammen med ham. Men det er likevel verst for ham. Og det er hans egen skyld. Petter Northug har gjort det vanskelig for seg selv. Han må prestere. Etter bravadene sist vinter er presset på tidenes beste skijunior enormt. Det passer bra. — Jeg liker å ha press på meg. Det er da jeg presterer best. Jeg viste det i Falun i vinter. Etter OL var det min tur til å vise meg frem i verdenscupen, forventningene var høye og presset tungt. Da skulle jeg vise dem, jeg gikk med hat i skallen. Og æ vann! sier Petter, og trekker opp ulvegliset sitt.- Dessuten er presset en konsekvens av å ha gått fort på ski. Måten å slippe det på, er å gå sakte. Det vil jeg ikke.
Ved fjorden.
Mosvika ligger på vestsiden, nesten innerst i Trondheimsfjorden, og er en liten bygd med 8-900 innbyggere. Men Petter bor ikke der. Familien driver gårdsbruk noen kilometer unna. Der bodde Petter til han var 16 år. Da flyttet han til Steinkjer og skigymnaset.- Jeg hadde litt hjemlengsel til å begynne med, men ellers gikk det bra, sier Petter, som i fjor flyttet enda nærmere vinteren, til Meråker.- Det minner om Mosvika, bortsett fra at jeg savner fjorden. Jeg blir der et år eller to til. Så flytter jeg til byen for å gjøre alt litt enklere. Men en gang slår jeg meg kanskje ned her, sier han og ser utover en blinkende Trondheimsfjord og bratte, grønne åssider som er som skapt for "æljhufs" og annen barmarkstrening.- De er tungt, men det blir tungt i Sapporo og. Og det er der, under VM i februar, han skal vise seg frem til vinteren. Der og i Tour de Ski. Og i vinter blir han tatt ut på laget! - Det ble litt styr da jeg ikke fikk OL-plass. Under NM eksploderte det. Men nå er det glemt, forsikrer han.Nå er Petter skiløper på heltid. Han har ikke tid til noe annet.- Jeg kunne godt tenke meg å gå mer på skole, men jeg har ikke tid. Jeg tror jeg kunne gjort det bra der også. Jeg er sånn at jeg satser hundre prosent på det jeg bestemmer meg for å satse på.Økonomisk klarer han seg godt som skiløper, selv om han ennå ikke er millionær.- Kanskje når neste ligning kommer.
Alene.
— Selv om jeg har drevet på alene og trent veldig mye, så tror jeg ikke folk synes jeg er en raring. Tvert imot så tuter de på meg og oppmuntrer meg når jeg er ute og trener langs veien. Men selv om Petter hadde en far som var en "avansert mosjonist" på ski, var det ikke sånn at han måtte bli skiløper. Det var ingen andre i Mosvik som var det.- Det er rart, men før meg var det ingen som virkelig brukte bygda. Det er enormt fint å trene her. Jeg fikk ski da jeg var tre år, og begynte å gå rundt huset. Jeg likte det. Og så ble det mer og mer. Jeg drev på alene, og er kanskje en av de siste som gikk på ski til skolen som lå noen kilometer unna.Han gikk sitt første renn som 5-åring, alt da elsket han å konkurrere. Selv om han fikk bank av syvåringene det første året.Men året etter tok han dem.- Men jeg var ingen barnestjerne, jeg var for liten. Det var først som 15-åring jeg vant skøytedistansen i Hovedlandsrennet, og var best i landet, sier han.Deretter tok Petter åtte gull på åtte starter i junior-NMSå ble trønderen best i verden. - Jeg har seks gull fra junior-VM, fem individuelle og ett i stafett. Så mange er det ingen andre som har, sier Petter, som der har slått sine store helter fra oppveksten: Bjørn Dæhlie og Thomas Alsgaard.- Nå er det treningskamerat Frode Estil som er forbildet. Det er utrolig hva han har fått til, og hvordan han prikker inn formen til rett tidspunkt, sier Petter, som til vinteren sikter toppformen inn på ski-VM i Sapporo. - I vinter fulgte jeg Samdal-modellen med periodisering og veldig tøffe perioder. Men i år ble jeg rådet til å trene mer mengde på våren for å ha en mer solid grunnmur å starte hardtreningen på. Men jeg følger samme opplegg, og satser på å prikke inn toppformen i VM, sier Petter.
Bare
begynnelsen. Han har mange favorittøvelser på programmet i Sapporo, og han har dårlig tid. Det er viktig å vinne mest mulig mens det ennå er mulig. Det er flere talenter på vei ut fra gården i Mosvik.- Jeg har to brødre. Thomas er 16, og i norgeseliten i sin alder. Vi har løpt og gått på ski og lekt og konkurrert bestandig, vi var ikke mye inne. Men det største talentet av oss er lillebror Even. Heldigvis er han bare 11 år, det betyr at jeg får være i fred i seniorklassen i ti år. Men så fort han blir 16 og kan gå i seniorklassen, så melder jeg meg inn i Mosvik igjen. Da skal vi stille lag i NM-stafetten!
