De gikk nesten hele videregående i unntakstilstand. Nå inntar de universitetene.

Direktør tror mange ikke er godt nok forberedt. Disse kommende studentene tror det går fint.

Victoria Tvedts (19) og Elise Johnsens (18) år på videregående har vært preget av sterke smitteverntiltak. Snart inntar de, og mange andre, universitetene og høyskolene for første gang.
  • Astri Lovett Hageberg
    Astri Lovett Hageberg

– Jeg gleder meg i alle fall til en normal studiestart, sier Victoria Tvedt (19) fra Asker.

Hun skal starte på en master i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo (UiO) om få uker. I likhet med Elise Johnsen (18) fra Horten har hun nettopp lagt tre år med videregående bak seg.

– Akkurat nå er jeg så forberedt som man kan bli, sier Johnsen, som skal begynne på en bachelor i lingvistikk.

De som gikk ut av studiespesialiserende løp på videregående våren 2022, har ikke hatt eksamen i løpet av sine tre år på videregående.

Det vil være noen unntak, blant annet om man har tatt opp fag som privatist.

Disse elevene har heller ikke hatt et eneste «normalt» år i løpet av sin videregående utdannelse.

Strenge tiltak i skolen

Elever på videregående skole har til sammen hatt minst ni måneder hjemmeskole eller skole på «rødt nivå» i løpet av pandemien. Det kom frem i en rapport utarbeidet av Utdanningsetaten tidligere i sommer.

Det strengeste nivået, rødt nivå, innebar delvis hjemmeskole og strenge, kontaktreduserende tiltak i den fysiske skolen. Rødt nivå førte også i mange tilfeller til hjemmeskole.

I februar 2022 avlyste regjeringen eksamen for norske elever for tredje år på rad.

Den åpenbare grunnen var pandemien. Elever, spesielt i de store byene, har fulgt undervisning under tidsvis svært inngripende tiltak.

Victoria Tvedt og Elise Johnsen er ferske studenter om få uker. De er spente på den nye hverdagen.

Kan være en fordel

Tvedt og Johnsen var i utgangspunktet forberedt på å avslutte skolegangen med eksamen, men slik ble det ikke.

– Det hadde nok gått helt fint å ha eksamen, men det var greit å få slippe. Samtidig hadde det vært kjekt å få noe av øvingen frem mot eksamen, sier Johnsen.

Tvedt trekker frem at mye hjemmeskole og selvstendig arbeid kanskje kan bli en fordel i studiehverdagen:

– Vi mistet eksamenstreningen, men vi har måttet jobbe mye på egen hånd på hjemmeskole. I tillegg har vi hatt lignende prøver som tentamen, men kanskje ikke like mye av det å måtte prestere der og da.

Ingen av dem er spesielt bekymret for studiestarten i midten av august, men de er spente på det nye livet som venter dem.

– Vi vet jo ikke helt hvordan det blir, men jeg vil ikke si at jeg gruer meg, sier Johnsen.

– Det blir mye nytt på en gang, sier Tvedt.

– Gjør ikke situasjonen noe bedre

I 2018 spurte Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) elevene om hvordan de opplever at videregående forbereder dem til høyere utdanning.

Da svarte 60 prosent at de ikke var tilstrekkelig forberedt på en rekke områder. Deriblant kritisk tekning, praktisk kunnskap og tekstforståelse.

Og det er ingen grunn til å tro at dette blir bedre i løpet av årene med pandemi, uttalte administrerende direktør i Nokut, Kristin Vinje, tidligere i år.

Nokut-sjef Kristin Vinje mener avlyste eksamener og unntakstilstand vil legge et ekstra stort press på utdanningsinstitusjonene til høsten.

Vet Nokut hvordan situasjonen er for de som går ut av videregående nå?

– Vi vet at mange ikke føler seg godt nok forberedt i utgangspunktet. Lange perioder med hjemmeundervisning gjør ikke situasjonen noe bedre, for å si det sånn, sier Vinje.

Nokut har ikke gjort nye undersøkelser og legger derfor den siste til grunn.

Hun viser til at de allerede vet at pandemien har gjort at elevene har følt seg isolerte, og har hatt redusert tilgang på lærere.

– De har heller ikke hatt treningen til å forberede seg til eksamen, noe som jo er studieforberedende i seg selv.

Det at unntakstilstand og avlyste eksamener har preget skoleløpet til de nye studentene, mener hun vil legge et ekstra stort press på utdanningsinstitusjonene.

– De gjør allerede mye bra, men må nå være enda mer bevisste på tilrettelegging, for å sørge for en god ankomst for de nye studentene.

Mer bekymret for kunnskapsgrunnlaget

15. august braker studiestarten løs for landets ferske studenter. Victoria Tvedt og Elise Johnsen er blant de 11448 som har fått tilbud om studieplass ved Universitetet i Oslo (UiO).

Viserektor for utdanning på UiO, Bjørn Stensaker, forteller at de ikke har satt inn noen konkrete tiltak for årets førsteårsstudenter.

– Vi er mer bekymret for kunnskapsgrunnlaget enn manglende eksamenstrening. Det skal vi håndtere på en grei måte.

Stensaker peker på at det har vært færre undervisningstimer, og at man kan sette spørsmålstegn ved utbytte av den digitale undervisningen elevene har fått i den videregående opplæringen.

Vil være ekstra observante

Ved UiO vil de imidlertid holde på det faste opplegget de har ved studiestart.

– Foreløpig har vi ikke fått signaler på at ting er veldig annerledes. Vi er nok mer spente enn bekymret.

Han forteller at det i kjølvannet av pandemien har vært vanskelig å få studentene tilbake på campus.

– Fysisk oppmøte er for mange ikke lenger en selvfølge, men vi tenker at mange studenter vil ha stort utbytte av å være til stede fysisk. Det er klart vi vil være ekstra observante på at mange som starter nå har et stort sosialt behov, sier Stensaker.