Norge

Bondevik: - Stenging av Grubbegata tok urimelig lang tid

  • Per Anders Johansen
    Aftenpostens Moskva-korrespondent

Tidligere justisminister Odd Einar Dørum og tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik møtte i dag i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité. Foto: Kallestad, Gorm

  • Syv år er for lenge, slår tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik fast. Grubbegata burde vært stengt før, mener han.

Hverken tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik eller tidligere justisminsiter Odd Einar Dørum ville kommentere hva Stoltenberg-regjeringen har gjort, eller ikke gjort, for å ivareta samfunnssikkerhet, under mandagens høring i Stortingets kontroll— og konstitusjonskomité.

Kun på et eneste punkt ønsket tidligere statsminister Bondevik si noe som helst som kunne tolkes som kritikk av Stolteberg-regjeringen:

— Jeg akter ikke å kommentere den etterfølgende regjeringens behandling av disse spørsmålene, utover å si at det gikk urimelig lang tid å få stengt Grubbegata, sa Bondevik.

Til Aftenposten utdyper han:

- Det tok syv år fra man vedtok stenging av Grubbegata, det skjedde i august i 2004, til det skulle vært gjennomført, høsten 2011. Syv år er for lenge. Særlig når man visste at Regjeringskvartalet var et sårbart punkt, sier Bondevik til Aftenposten.

Bondevik: Sa aldri nei

Komitéleder Anders Anundsen (Frp) spurte Bondevik om hva man mente om «tidsperspektivet», og at det tok nesten syv år å få stengt Grubbegata etter at Bondevik vedtok at det skulle skje:

- Jeg kan ikke huske at vi hadde et helt konkret tidsperspektiv på Grubbegata. Men når det tok 6-7 år fra det i realiteten var vedtatt, til 22. juli, så var det urimelig lang tid.

— Jeg tror ikke det var noen tvil om hvem som hadde ansvar for de ulike delene av rapportene for gjennomføring.

Les også

Jens Stoltenberg ble advart gang på gang

Frp lurte også på om Bondevik noen gang sa nei til en statsråd som ønsket å få en sak behandlet i Regjeringen, slik daværende administrasjonsminister Heidi Grande Røys (SV) opplevde da hun tok saken om med statsminister Jens Stoltenberg i 2007. Dette førte til at spørsmålet om stengning av Grubbegata ikke ble løftet opp på regjeringsnivå i Stoltenberg-regjeringen:

— Nei, det opplevde jeg ikke, sa Bondevik. Han la til at han ville ansett Regjeringens sikkerhetsutvalg som det riktige organet for saken, og ikke underutvalget – slik Grande Røys ba om.

Skrøt av seg selv og andre

Bondevik brukte det meste av sitt innlegg til komiteen på å fortelle om alt hans regjeringen gjorde for å bedre sikkerheten:

  • Opprettelsen av Sårbarhetsutvalget 2009 – juli 2000 (da Stoltenberg 1 hadde overtatt)
  • Oversendelsen av to stortingsmeldinger i april 2002 og mai 2004 med tiltak om å styrke
  • Opprettelsen av Direktoratet for Samfunnssikkerhet og beredskap og Nasjonal sikkerhetsmyndighet.
  • Varslingssystemet for digital infrastruktur NorCERT.Koordineringsutvalget.
  • Etableringen av en Sentral krisestøtteenhet.
  • Igangsettelse av nødnett-prosjektet og etablering av et politihelikopter.
  • Sikkerhetsprosjektet i Regjeringen.
    - Det viktigste for meg i dag var å vise hva vi gjorde for å styrke bevisstheten under mine to regjeringer. Jeg sier ikke at alt var perfekt, men vi gjorde mye, sier Bondevik til Aftenposten.

Bondevik roste også sin egen justisminister Odd Einar Dørum som «uvanlig aktiv» i beredskapsspørsmål, og viste til uttalelsene fra daværende departementsråd Morten Ruud i Justisdepartementet.

— Jeg anså dette som så viktig, at det burde behandles av hele Regjeringen, sa Bondevik.

- IKT-prosjekt ingen spøk

Tidligere justisminister Odd Einar Dørum forsvarte kjøpet av nytt nødnett, som har fått hard kritikk i ettertid:

— Vi kunne ikke sitte med et samband som ikke lenger kunne brukes, og hvor politisambandet kunne avlyttes, sa Dørum.

Han vedgikk imidlertid at det hadde vært et tungt og vanskelige prosjekt.

Les også

Dette fikk ikke Stortinget vite da de vedtok milliardprosjekt

— Det å få til tunge IKT-prosesser i Norge er ingen spøk. Sjelden har jeg vært borte i et prosjekt som er blitt kvalitetssikret så omfattende på kryss og tvers, sa Dørum.

Høy bevissthet

Saksordfører for 22. juli-saken i kontrollkomiteen, Geir Jørgen Bekkevold (KrF) spurte Bondevik om han følte at kritikken kritikken kan sies å ramme Bondeviks regjeringen.

-Jeg skal ikke si at alt var perfekt, sa Bondevik, men mente «bevisstheten var gradvis økende og høy».

— Det var derfor vi nedsatte Sårbarhetsutvalget. Det var derfor sikkerhetsprosjektet i Regjeringen ble initiert på SMK.

Bondevik viser til at han personlig også var sterkt engasjert, blant annet etter at han i 1999 ble utsatt for trusler mot seg selv om sin familie på grunn av krigene på Balkan.

— Når du får slike spørsmål inn på livet, så øker det din bevissthet om slike spørsmål. I tillegg kom 11. september, sa Bondevik.

- Lyttet til PST

Høyres Per Kristian Foss viste til Aftenpostens omtale av måten justisminister Knut Storberget detaljstyrte PST, og satt seg inn i løpende ”forebyggende saker”, og ofte hadde synspunkter på hvor lenge overvåkingen skulle foregå. Foss lurte på om Dørum gjorde det samme:

-Jeg møtte tjenesten internt for å si til dem at de var viktige. Jeg hadde regelmessige møter med PST. Men det var for å lytte, sa Dørum.

Han viste til at PST presenterer enkeltsaker for at statsrådene har en plikt til å være orientert.

— Men det er ikke det samme som å styre og lede, sa Dørum, som mente det var åpenbart at en statsråd ikke blander seg inn i løpende etterforskning.

- Ikke fordele skyld

Aps Martin Kolberg ga seg selv ros for å ha sørget for at Bondevik og Dørum ble innkalt til kontrollkomiteen, selv om det er syv år siden de satt i regjeringsposisjon:

Les også

Ikke enige om tidsbruk for 22.juli-granskningen

— Det var veldig fornuftig av oss å invitere både Bondevik og Dørum, og deres redegjørelse viser at dette ikke på noen måte dreier seg om å fordele skyld, sa Kolberg.

Det har vært hvisket om at posisjonen ønsket å invitere regjeringsmedlemmer før Stoltenberg-regjeringen, nettopp for å vise at ukulturen som er beskrevet i 22. juli-kommisjonens rapport, eksisterte før det rødgrønne samarbeidet.

Relevante artikler

  1. NORGE

    17 tidligere statsråder krever at regjeringen henter Syria-barna hjem

  2. NORGE

    Trude Måseide er ny kommunikasjonssjef i UD

  3. NORGE

    Tidligere sjef for E-tjenesten tror Sandbergs mobil har blitt hacket

  4. POLITIKK

    Tidligere sjef for E-tjenesten ber Sandberg vurdere sin stilling - mener Regjeringens håndtering sender «et dårlig signal»

  5. KRONIKK

    – Vil du bli statsråd? Da må du arbeide for evigheten, men være klar til å gå på dagen.

  6. POLITIKK

    I dag kan han felle Solberg-regjeringen