Oppvekst på Instagram? Fotografi er blitt livsstilsinteresse for mange. Smarttelefoner og digitalisering har endret fotovanene. Hva gjør det meg oss og identiteten?
Aktørene i fotomarkedet har fryktet at digitale bilder skulle bli liggende i PC-ene og smarttelefonene, men slik er det ikke.
Det lages stadig flere fotobøker, fotoalbum, kalendere, kort og plakater. Barn og unge billedlegger sin oppvekst på Instagram og Facebook, og ingen ser i dag rekkevidden av iscenesettelsen.
Fanger øyeblikket
På alle kanter er vi omgitt av bilder. Avtrykk og utsnitt av virkeligheten. Fotografiet fanger øyeblikket, hverdagen og samtiden, og tar vare på sporene av levd liv.
Ubevisst tolker og analysere vi bildene rundt oss. Mangfoldet er enormt – fra elitekultur til massekultur, og et trenet øye setter bilder i en sosial, kulturell og historisk kontekst.
Som observatør kan man trenes til å se nyansene. Å billedanalysere, tolke og lete etter fortellingene bak bildene.
Sort-hvitt-fotografier inneholder en stor fargeskala. En grå hverdag er ikke bare en grå hverdag. Men det er hele tiden en kamp om vår oppmerksomhet.
Hvor vi enn befinner oss, er det noe å klikke på. Til slutt blir vi kanskje visuelt immune?
Prisbelønnede
Aftenposten henter vurderinger fra to prisbelønnede fotografer som jobber både kommersielt og med kunstprosjekter.
Fotografen og designeren Tine Poppe er aktuell med boken Jeg liker Norge, men Norge liker ikke meg . Med sterke og meningsdannende bilder forteller hun mange historier og hun er sterkt sosialt engasjert.
— Humanismen er min drivkraft. Ønsket om å gå fra "de andre" og "oss" til "vi", sier Poppe.
- Hva har digitaliseringen av fotografiet betydd for måten vi bruker bilder på?
— Jeg tror heller at det er alle de nye publiseringskanalene som har forandret måten vi bruker fotografiet på enn at det er blitt digitalt. Vi oversvømmes av bilder, men de "gode" bildene blir vanskeligere å finne i mengden. I mediesammenheng derimot, syns jeg digitaliseringen har hatt en negativ effekt. Bildene vi blir presentert for ser for ofte ut som det heller er registreringer laget av skrivende journalister med et digitalkamera på autoinnstilling i pengebesparingens ånd, enn bilder laget av fotografer med kunnskap om visuell historiefortelling.
- Hva gjør det med oss – og med barn og unge – at så mye av virkeligheten fotograferes og legges ut på nett?
— Det er vanskelig å svare på. Det er bra at gode bilder om viktige hendelser blir publisert raskt og er tilgjengelige for alle. Men ulempen med at barn og ungdom og mange andre legger ut bilder de senere vil angre på, er en annen ting. Nettet er blitt en ny arena for oppmerksomhet, og vi må nok sikkert igjennom mange "barnesykdommer".
— Hvordan forklarer du den enorme interessen for fotografi og for iscenesettelsen av oss selv?
— Når hvermansen har et kamera med muligheter til teknisk gode bilder, er det naturlig at mange ønsker å lære hvordan de får mer kontroll på bildene de lager, heller enn å håpe på "art by accident". Trangen til å iscenesette seg selv tror jeg kommer av to faktorer: I Norge i dag lever vi i individets tidsalder, vi er i ferd med å kaste vekk fokuset på fellesskapet og har kvittet oss med Janteloven. Den andre faktoren er at de sosiale mediene og nettet har gitt oss en arena for oppmerksomhet, sier Tine Poppe.
Ærlige portretter
Anne Helene Gjelstad er utdannet både fotograf og klesdesigner. Som fotograf arbeider hun primært med portretter, men også med mote, interiør, produktfotografering og livsstil. Hun har fotostudio på Gjettum gård i Bærum.— I dag eksponeres vi hele tiden for bilder og visuelle inntrykk med mer eller mindre gjennomtenkt budskap. Nesten uansett hvor vi ser oss om i det offentlige rom ser vi bilder, gjerne reklameskapte fremstillinger av virkeligheten. Samtidig har de fleste av oss liten forståelse av bilders budskap og hvordan de virker på oss. Sterke markedskrefter rår og alle virkemidler tas i bruk for å påvirke oss, og dyktige fotografer og retusjører skaper nye virkeligheter og uttrykk.
Digitaliseringen av fotografiet har gjort både lovlig og ulovlig spredning enkelt. At "alle" har tilgang til å ta bilder reduserer respekten for bildet som uttrykksform, og dette gjør det vanskeligere for oss fotografer å overleve, sier Gjelstad.
- Vanedannende Facebook
Både som fotograf og som mor er hun opptatt av hvordan fotografi og sosiale medier påvirker oss:
— Sosiale medier som Facebook er sterkt vanedannende, og terskelen for den mer private delen av livet viskes stadig ut og grenser flyttes lett. Den langsiktige virkningen kjenner vi ikke da dette er så nytt for oss. Fotografier viser ikke virkeligheten, bare et utsnitt og da sett gjennom fotografens linse og ståsted.
— Mange måler hvor vellykkede de er som menneske etter hvor mange "likes" de får på Facebook. Det er som om eksistensberettigelsen blir definert på denne måten. Målekriteriene, som hårfrisyrer og klær, er uvesentligheter sett i et større perspektiv. Denne utviklingen er forflatende og skaper tapere og vinnere på flyktig grunnlag
- Hvordan forklarer du den enorme interessen for fotografi og for å iscenesette oss selv?
— Nå kan man enkelt presentere seg selv for hele verden gjennom sosiale medier. "Alle" har digitale kameraer, ikke minst telefonkameraer som er med overalt og som brukes hele tiden, mer eller mindre kyndig og bevisst. Det er stort fokus på jeg-et, og nå er det blitt akseptert å vise seg selv frem slik man ønsker å fremstå. Nettet er blitt en arena for å vise frem sin vellykkethet. I dette er fotografier et sterkt og viktig virkemiddel.
Kilder:
Kunsten å lese bilder, Peter Larsen og Sigrid Lien, Spartacus forlag
Album, Fotografiske motiver, Peter Larsen, Spartacus forlag
Jeg liker Norge, men Norge liker ikke meg, Tine Poppe, Kari Gellein m.fl. Humanist forlag
www.tinepoppe.no
www.annehelenegjelstad.com
