Norge

Danske jagerfly bisto under bombetrussel mot Ryanair-fly. Dette skal til for at F-16 rykker ut.

Under én måned etter terrorangrepene 11. september 2001 innførte Norge en ny instruks.

Et Ryanair-fly på vei fra London til Oslo ble utsatt for en bombetrussel 17. juli. To danske jagerfly assisterte flyet gjennom situasjonen. Jagerfly kan skyte ned sivile fly dersom hendelsen anses som alvorlig nok. Paal Audestad

  • Gina Grieg Riisnæs

«Som en siste utvei kan det bli nødvendig å skyte ned et sivilt fly.»

Setningen er hentet fra en rapport fra 2002, publisert på den britiske regjeringens nettside. Måneder i forveien fant 9/11-angrepene i USA sted. En hel verden var i sjokk.

Flere nasjoner rustet opp til krig. Og forsvarsdepartementer verden rundt la planer for hva de skulle gjøre om noe lignende skjedde igjen.

Mer konkret: Hva de skulle gjøre om passasjerfly nok en gang ble kapret.

24/7 beredskap

Noe av det første USA gjorde, var å innføre hyppigere bruk av Quick Reaction Alert (QRA). Denne formen for luftforsvar er en del av Natos plan for beredskap og har røtter tilbake til 1950-tallet.

QRA innebærer at et visst antall jagerflyvere står parat i full beredskap 24 timer i døgnet, 365 dager i året. Om de kalles ut, skal de være på vingene innen 15 minutter. Senest.

Blir situasjonen alvorlig nok, kan jagerflyene skyte ned fly som regnes som truende. Det innebærer også passasjerfly dersom det for eksempel blir kapret.

Ordren for sivile fly gjelder også i Norge. Her i landet ble instruksen innført i oktober 2001, under én måned etter terrorangrepene 11. september.

Danske jagerfly bisto

Som del av QRA rykket danske jagerfly ut for å bistå da en bombetrussel ble rettet mot et Ryanair-fly på vei fra London til Oslo den 17. juli.

De to jagerflyene fulgte passasjerflyet fra dansk luftrom til det landet på Gardermoen. Kort tid etter vendte de tilbake til eget territorium.

Årsaken til at de danske F-16 jagerflyene rykket ut i stedet for norske, er at de var nærmere Ryanair-flyet da trusselen først oppsto, opplyste Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) til Aftenposten samme dag.

– Danmark hadde samme behov som Norge for å få identifisert og avklart hvilken trussel man eventuelt sto ovenfor, forklarer Jørn Hammarbeck, talsperson ved FOH.

De danske flyene rykket ut som del av nasjonal beredskap. Da de krysset grensen til norsk luftrom, ble de del av Natos beredskap. Innenfor norsk luftrom har de ikke myndighetsutøvelse og kan kun rapportere.

Hadde hendelsen utviklet seg til å bli mer alvorlig, ville Norge rykket ut med egne jagerfly.

Rykker jevnlig ut

I likhet med Danmark bruker det norske forsvaret F-16-jagerfly til QRA i dag.

Et norsk F-16 jagerfly i Litauen i 2015. Norge ledet på den tid Natos Baltic Air Policing. Oppdraget går ut på å verne luftrommet til Litauen, Estland og Latvia, som er medlemmer av Nato, men som ikke har egne jagerfly. Henrik Skolt, NTB scanpix

De nye og mye omtalte F-35-flyene tar over oppdraget i 2022, ifølge regjeringen.

Et norsk F-35-jagerfly på Ørland flystasjon i mai 2018. Tre av de nye flyene hadde nettopp ankommet fra Texas i USA. Hanne Hernes, Forsvaret

Når F-35 flyene tar over QRA, skal noen av jagerflyene stå i kontinuerlig beredskap på Evenes flystasjon.

I dag står F-16 parat på Bodø flystasjon. Gjennom årene har de jevnlig rykket ut for å observere fly som nærmer seg eller er innenfor norsk luftrom. Som regel er det snakk om russiske fly.

34 QRA-flyvninger er gjennomført pr. 29. juli i år. Like mange fly ble identifisert.

I de aller fleste tilfellene innebærer disse oppdragene ren navigasjon. Pilotene rykker ut, observerer og rapporterer.

Men hvem er det som har siste ord om en krise skulle oppstå og mer drastiske tiltak må iverksettes?

Har siste ordet

Dersom et sivilt fly kommer inn i norsk luftrom og kan utgjøre en trussel, faller det under Justisdepartementets ansvarsportefølje. Politiet har hovedansvar for beredskap under krisesituasjoner. Der de ikke har ressurser til å løse oppdrag, ber de om bistand fra de best egnede etatene i Norge.

I norsk luftrom er det Forsvaret som har kapasitet til å bistå.

– De er raskest ute til å detektere, identifisere og eventuelt avklare hvilken situasjon det sivile luftfartøyet er i, og kan gi presis og tidsriktig informasjon til rette instans, sier Hammarbeck.

– Trusselsituasjoner som kan oppstå i luftrommet, har i sin natur veldig små tidsmarginer fra identifisering av trusselen, avgjørelse om å handle og til å utføre selve oppdraget.

Forsvarsdepartementet har fullmakt til å avgjøre om et kapret sivilfly skal skytes ned, opplyser FOH. Departementet informerer om at det er forsvarsministeren som spesifikt kan gi ordren.

Dersom hun eller han ikke er tilgjengelig, har man prosedyrer for hvem som er neste på listen.

– Forsvarsministeren har det konstitusjonelle ansvaret når det gjelder luftbårne terroranslag, sier Lars Gjemble, kommunikasjonsrådgiver i Forsvarsdepartementet.

– For øvrig er prosedyrer og retningslinjer knyttet til dette sikkerhetsgraderte.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Beredskap
  2. Jagerfly
  3. Forsvaret
  4. Norge
  5. Nato

Relevante artikler

  1. NORGE

    Prisen øker, antall flytimer er for lavt, men pilotene skryter høylytt av nye F35

  2. A-MAGASINET

    Hva driver noen til å begå massedrap? Det ville Anja Dalgaard-Nielsen (47) finne ut.

  3. NORGE

    US Marines trekker 700 soldater ut av Norge – 20 blir igjen

  4. NORGE

    Tillitsvalgt sendte karantenebekymring til Hurtigruten. Beskjeden tilbake var at alt var i orden.

  5. NORGE

    Smitten øker flere steder i Norge. Er det greit å reise innenlands, eller bør man endre planene?

  6. NORGE

    Nordmenn inn i Sverige for å handle