Norge

35.000 døde pasienter kalles inn til undersøkelse årlig

Det kan ta helt opp til 80 dager før sykehusene og Nav får kjennskap til at en person er død. I mellomtiden innkaller sykehusene de døde til både operasjoner og undersøkelser. Og slik vil det være til minst år 2020.

Det tar opp til 80 dager før sykehusene oppdager at en pasient er død. Resultatet er at 35 000 døde personer hvert år blir kalt inn til helseundersøkelse. I tillegg avlyses 150 planlagt operasjoner hvert år fordi pasienten ikke er live. Mørketallene er trolig enda høyere.
  • Per Anders Johansen
    Per Anders Johansen
    Aftenpostens Moskva-korrespondent

— Cirka 35.000 konsultasjoner årlig burde vært avlyst fordi pasienten er død, heter det i en samfunnsøkonomisk analyse laget av Skattedirektoratet.

Det enorme antallet døde pasienter som kalles inn til undersøkelser, baserer seg på tall fra Helse Vest.

— Dette er bare tallene operasjoner og konsultasjoner som vi vet har gått til spille fordi pasienten er død. Det er sannsynligvis betydelig mørketall, heter det i analysen.

Aftenposten skrev i går om hvordan folkeregisteret har store problemer.

I tillegg planlegger norske sykehus hvert år operasjoner av 150 døde pasienter. Først når pasienten utelater å møte opp, oppdager sykehusene at vedkommende allerede er død.

Koster dyrt å kalle inn døde

Les også

Antall personer avslørt med falske pass økte med 136 prosent fra 2011 til 2012

Kostnadene ved å bruke ressurser og krefter på å kalle inn døde personer, er svært store:

  • Hver avlyste konsultasjon koster 1600 kroner, mens en avlyst operasjon koster 35.000 kroner.
  • Innkalling av døde pasienter koster dermed helsevesenet rundt 60 millioner kroner årlig.
    Men den alvorligste kostnaden er likevel at dette fører til at ventetiden for pasienter og syke som fortsatt er i live, blir lenger enn nødvendig. Tidligere er det god dokumentert at mange pasienter dør mens de står i helsekøen.

Derfor skjer det

Her er forklaringen på hvorfor sykehusene hver dag året rundt kaller inn 98 avdøde til undersøkelse:

I løpet av et år dør om lag 42000 personer her i landet. Men når en person dør, må legen ved sykehuset, sykehjemmet eller fastlegekontoret skrive en dødsattest på gjennomslagspapir med fem kopier.

Dette sendes videre til tingrett eller lensmann, som må lage en «melding om dødsfall». Den sendes på papir til folkeregisteret, som så kontrollsjekker opplysningene. Først deretter blir dødsfallet lagt inn databasen til folkeregisteret, som må oppdateres før sykehusene, Nav, kommunene og andre virksomheter får vite om dødsfallet.

Først etter 19 dager er 80 prosent av alle dødsfallene registrert.

Les også

27.000 fikk opphold med usikker identitet

Betaler ut Nav-støtte til døde

Somlingen med å registrere om et menneske har gått bort, får også andre konsekvenser:

  • Utbetalingene fra Nav fortsetter nemlig som før, så lenge ikke Nav får beskjed om at en person er død. I verste fall kan utbetalingene fortsette i flere måneder.
  • I ettertid koster det mye tid og krefter å sørge for et oppgjør. Et stort antall av kravene fra Nav om tilbakebetaling av for mye pensjon og trygd dreier seg nettopp om slike saker.
  • I tillegg fører dette til at etterlatte får både krav og brev fra Nav, kommunene og inkassobyråene i lang tid etter dødsfallet.
Les også

Mange utviste kommer tilbake til Norge

«Dette fører til en ekstra emosjonell belastning for pårørende og mulig belastning for omdømme til virksomhetene», påpeker Skatteetaten.

Foreslår løsning – i 2020

Aftenposten skrev i går at Skatteetaten nå har lagt frem et forslag for finansminister Sigbjørn Johnsen (Ap) om å modernisere folkeregisteret, som knaker i fundamentet. En av årsakene er rekordstor innvandring og økt trafikk over grensene.

Med et moderne folkeregister kunne opplysningene om dødsfall vært på plass i løpet av en til to dager.

Dersom forslaget får støtte fra Regjeringen, vil dette først bli gjennomført i 2020.

Les også

  1. Folkeregisteret knaker etter befolkningseksplosjon

  2. «Det er betydelig risiko for misbruk knyttet til dagens praksis og system for identitetskontroll»

  3. Avslørte 75 svindlere med falske pass