Norge

Levealder i Norden: Størst forskjell mellom islandske kvinner og finske menn

Islandske kvinner kommer best ut i ny, nordisk studie. Finske menn har lavest forventet levealder i Norden.

Med tall fra The Global Burden of Disease Study (GBD) har man nå sammenlignet forventet levealder og sykdomsbyrde i de nordiske landene. Tallene viser at islandske kvinner kommer best ut. Her fra Den blå lagune på Island. Foto: Arkiv/Ingar Storfjell

  • Marianne Stensland

For første gang er det gjort en grundig, sammenlignende analyse av såkalt sykdomsbyrde (se faktaramme) og forventet levealder i de nordiske landene og Grønland. Artikkelen er publisert på det anerkjente, medisinske tidsskriftet The Lancets nettsider.

– Det er publisert nasjonale estimater tidligere, men dette er første gangen man har et spesielt fokus på å sammenligne de nordiske landene, sier Ann Kristin Knudsen, seniorforsker ved Senter for sykdomsbyrde ved Norsk Folkehelseinstitutt.

De nye resultatene viser at:

  • Finske og danske menn og danske kvinner har lavest forventet levealder.
  • Blant menn er det svenskene som har lavest sykdomsbyrde.
  • Blant kvinner er det de islandske kvinnene som kommer best ut.

Mer angst hos norske kvinner

Ifølge artikkelen har norske kvinner 36 prosent høyere sykdomsbyrde knyttet til angstlidelser enn resten av den nordiske befolkningen.

– Dette er et av resultatene vi foreløpig er litt usikre på. Vi mangler oppdaterte forekomsttall
på angstlidelser i Norge som vi kan sammenligne disse beregningene med, sier Knudsen.

Generelt er det ryggplager, hodepine og depresjon som er de viktigste årsakene til helsetap blant kvinner i Norden.

For menn i Norden er det hjertesykdom og ryggplager som har størst betydning. Norske menn skiller seg positivt ut med 18 prosent mindre sykdomsbyrde som følge av hjertesykdom.

– At norske menn ligger lavt, har noe å gjøre med at enkelte land drar opp estimatet, sier Knudsen.

Finske, islandske og grønlandske menn har større helsetap knyttet til hjertesykdom enn menn i de andre nordiske landene.

Ann Kristin Knudsen er seniorforsker ved Folkehelseinstituttet.

Dårlige odds for finske menn

Finske menn har større sykdomsbyrde enn nordiske menn generelt. Det er flere årsaker til dette, men blant annet hjertesykdom, selvmord og skadelig alkoholbruk har innvirkning på statistikken.

At finske menn har så høye utslag, tilskriver Knudsen de enkelte risikofaktorene som igjen fører til økt sykdomsbyrde.

– Tidligere studier har for eksempel vist at finnene ikke nødvendigvis drikker
mer, men annerledes. Blant annet er forbruket av sprit høyere i Finland enn i de andre nordiske landene. Både kultur, politikk, livsstil og historie spiller inn her, sier Knudsen.

For danske menn er det lungekreft, kols og skadelig alkoholbruk som øker sykdomsbyrden. Også danske kvinner har høy sykdomsbyrde som følge av lungekreft.

– I Danmark er sykdomsbyrden som følge av røyking 40 prosent større enn for Norden samlet sett, sier Knudsen.

Høy levealder i Norden

Samtlige nordiske land har høyere forventet levealder enn resten av verden. Gjennomsnittsalderen for norske kvinner var 84,2 år, mens den jevne norske mann ble 80,5 år. Tallene gjelder forventet levealder ved fødsel, for eksempel for jenter født i Norge i 2017.

På topp i 2017 var islandske kvinner og svenske menn med en forventet levealder på henholdsvis 85,9 år og 80,8 år.

– Globalt sett ligger den nordiske befolkningen godt an når det gjelder levealder.
Sykdomsbyrden i Norden er også mindre knyttet til dødelighet enn i andre land, sier Knudsen.

Menn og kvinner i Danmark, samt finske menn, hadde lavere forventet levealder enn sine nordiske naboer. Dersom man tar med tallene fra Grønland, kom grønlandske menn svært dårlig ut. Deres forventede levealder var 70,8 år – 10 år lavere enn de lengelevende svenske mennene.

Les også

Medisiner er billigere i Norge enn i andre land

Grønland skiller seg negativt ut

Grønlenderne skiller seg generelt negativt ut sammenlignet med Norden.

Både menn og kvinner på den selvstyrte, danske øya har omtrent fem ganger så høy sykdomsbyrde knyttet til selvmord som den nordiske befolkningen. Depresjon, kols, lungekreft, hjerneslag, hjertesykdom og alkoholrelaterte lidelser har også større betydning.

Knudsen opplyser at tallene er hentet fra The Global Burden of Disease Study (GBD), som er verdens største prosjekt for beregning av forventet levealder og sykdomsbyrde.

– Resultatene får mye oppmerksomhet fordi de kan sammenlignes mellom for eksempel årstall, land, kjønn og aldersgrupper, sier Knudsen.

– Det gjør at man blant annet kan bruke resultater fra GBD for å identifisere utfordringer og suksesshistorier for enkeltland. Ved å sammenligne land som ligner hverandre, som de nordiske landene, kan tallene også gi et hint om hvilke land man kan lære noe av, sier hun.

Les mer om

  1. Folkehelseinstituttet
  2. Helse
  3. Statistikk

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Dårlig form, fedme og diabetes. Disse grafene viser hvorfor eksperter slår alarm om koronautbruddet i USA.

  2. KRONIKK

    Epidemien er ikke lenger en alvorlig trussel mot den friske delen av befolkningen

  3. VERDEN

    18 barn av nordiske IS-foreldre er hentet hjem. Kun Norge har latt foreldre bli med.

  4. HISTORIE

    Her er tyske kvinner klare for avreise til Island. Målet var et nytt liv.

  5. VITEN

    De best trente er mest utsatt for hjerteflimmer

  6. VITEN

    70 prosent er for lite fysisk aktive. Hvordan påvirker pandemien dette?