Norge

Jordmor kvestet av psykisk syk pasient

Sara Kahsay ble overfalt og sparket i hodet til skallen knuste. Gjerningsmannen sier han er psykisk syk, men gikk likevel fritt rundt. Nye foreslåtte regler gjør det vanskeligere med tvang.

Jordmor Sara Kahsay må gå med proteselokk etter at en psykisk syk mann overfalt henne på gaten. Nå skal retten ta stilling til om mannen er utilregnelig og skal dømmes til tvungent psykisk helsevern. FARTEIN RUDJORD

  • Olga Stokke
  • Per Anders Johansen
    Aftenpostens Moskva-korrespondent

- Jeg spør hvorfor psykisk syke går fritt rundt når de kan være til skade for andre, sier Sara Kahsay.

Jordmor Sara Kahsay (51) rakk ikke hjem til sine to døtre etter jobb i desember i fjor. Hun ble overfalt bakfra, gjerningsmannen sparket og trampet på hodet hennes. Skallen ble så knust at hun må få proteselokk på høyre side av hodet.

- Min 16 år gamle datter må resten av livet leve med at hun fant moren sin livløs i snøen, sier Kahsay, mor til to døtre på 10 og 16 år.

8300 tvangsinnlagt

Spørsmålet hun tar opp, er om vi er godt nok beskyttet mot farlige psykisk syke. Aftenposten har tidligere skrevet at halvparten av dem som blir dømt til tvungent psykisk helsevern, er ute av lukket psykiatrisk sykehus etter ett år og bor fritt hjemme. Tre av fire er ute av sykehus etter tre år. I 2010 ble det fattet 8300 tvangsinnleggelser i Norge av 5700 personer, hvorav halvparten gjaldt tvangsobservasjon.

Kahsay har vært omtalt som et eksempel på innvandrere som har lykkes i Norge.

Hun har i flere år arbeidet mot kjønnslemlestelse, drevet informasjonsarbeid og deltatt i den offentlige debatten. Jordmoren, opprinnelig fra Eritrea, er ansatt på Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse (NAKMI). Før det jobbet hun i flere år på Ullevål sykehus.

Med blå polstret hjelm på det skadede hodet, etter flere uker i koma og hodeoperasjon, mener hun at fastleger og psykiatrien revurderer hvordan alvorlig psykisk syke personer blir behandlet.

- Hvorfor går utilregnelig psykisk syke fritt rundt når de kan være til skade for andre? spør Sara Kahsay, som nå er på rehabilitering på Sunnaas sykehus på Nesodden. To måneder etter overfallet er hun selv forbløffet over at hun allerede er oppegående.

- Jeg har hatt flaks, tross alt. Men jeg er livredd for at han kan skade meg og barna mine hvis han slipper ut.

Sier han er psykisk syk

Ifølge fengslingskjennelsen fra Oslo tingrett har gjerningsmannen ikke erkjent straffskyld. Han har forklart retten at han var syk i tiden forut for hendelsen, at han er paranoid schizofren og gjorde det fordi han hørte stemmer i hodet. Han skal ha oppsøkt lege og gått til psykolog. Etter det Aftenposten erfarer har han i flere år vært til psykiatrisk behandling.

Gjerningsmannen har sagt at han ble «forsket på» av NAKMI, PST og psykiatrien, hvor Kahsay jobber. Kahsay selv spør om gjerningsmannen, som har pakistansk bakgrunn, kan ha overfalt henne fordi senteret blant annet har forsket på medisinske konsekvenser av inngifte i pakistanske miljøer.

På grunn av sakens alvor og gjentagelsesfare holdes han fortsatt i varetekt, hvor han blir behandlet og medisinert.

Nye regler om tvang

Nye forslåtte regler som nå er ute på høring, vil gjøre det vanskeligere å bruke tvang mot psykisk syke. Samtidig har 22. juli-saken utløst en bred debatt om tvungent psykisk helsevern.

- Helsepersonell må ta ansvar for diagnosene de gir folk, sier Kahsay.

Skal vurderes av sakkyndige

Påtalemyndigheten har nå bedt retten oppnevne psykiatrisk sakkyndige som skal vurdere om gjerningsmannen er tilregnelig.

Kahsays bistandsadvokat, Nicolai Bjønness, var også advokat i den såkalte trikkedrapssaken der drapsmannen i 2005 ble dømt til tvungent psykisk helsevern. Trikkedrapsmannen har siden 2009 gått fritt rundt i Oslo, så lenge han følger det medisinske opplegget. Bjønnes sier at mye tyder på at Kahsays gjerningsmann trolig blir dømt til tvungent psykisk helsevern.

- Det verst tenkelige er at gjerningsmannen blir dømt til tvungent psykisk helsevern på grunn av utilregnelighet, og sluppet fri etter relativt kort tid. Basert på erfaringer med flere lignende saker, er det store spørsmålet for offeret og pårørende: Hva skjer om et par år? Vil jeg møte ham igjen på gaten?

Overfallsmannens advokat Brynjar Meling ønsker ikke å si om mannen var til behandling eller medisinering da han overfalt Kahsay, siden dette skal vurderes av de sakkyndige. På generelt grunnlag og ut fra andre saker med psykisk syke klienter, er han kritisk til hvor psykiatrien har vært.

- Jeg har stått med personer, som ikke bare har vært tikkende bomber, men tilfeller hvor sikringen har vært tatt ut, og som er blitt dømt til tvungent psykisk helsevern. Jeg har sett fortvilelsen deres når de har kommet til seg selv, og sett hva de har gjort. Hvis psykiatrien hadde grepet inn på et tidligere stadium, hadde de kanskje blitt spart for å bli drapsmenn, og samfunnet hadde blitt spart for deres handlinger, sier Meling.

Advarer mot forslag om mindre tvangsbruk

I en NOU som helse— og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen har hatt ute på høring frem til februar, foreslås strengere regler for bruk av tvang mot personer med psykiske lidelser.

Nå går flere kontrollkommisjoner kraftig ut mot forslaget, selv om de fleste er enig i at det i dag brukes for mye tvang i norsk psykiatri. Flere advarer mot mer byråkrati, uten at behandlingen blir styrket.

Utvalget vil innføre et krav om at pasienten ikke kan tvangsinnlegges hvis han eller hun er «beslutningskompetent». I tillegg skal det være grunn til å tro at pasienten ville gått med på behandlingen dersom vedkommende var frisk.

- Spørsmålet er om dette er blitt en helt uregjerlig bestemmelse, sier advokat Ulrik Hegnar, som er leder for Ahus 2, som omfatter blant annet Subakkutt langtidspost og sikkerhetsavdelingen ved Ahus. Han har i flere år ledet kontrollkommisjonen for Lovisenberg sykehus, Tøyen og Oslo Hospital.

- Dette betyr at det i storbypsykiatrien, hvor man ikke nødvendigvis kjenner alle pasientene, vil bli nesten umulig å legge inn pasienter som trenger øyeblikkelig hjelp, sier Hegnar. Han viser til at antallet psykiatriske døgnplasser er redusert fra over 12 000 til 4600 siden begynnelsen av 90-tallet.

Flere bor hjemme

- Dette er ytterst vanskelig – for førstegangs innlagte pasienter omtrent umulig, skriver lederne for kontrollkommisjonene i Nedre og Øvre Buskerud, Eli Aas og Hedda Obstfelder. De mener forslagene vil medføre økt ressursbruk og mer byråkrati.

- Vi tror ressursene bør settes inn på å gi tilbud til pasientene utover medisinering. Det er en nærmest total mangel på aktivitetstilbud, det er gamle nedslitte lokaler, liten bemanning, manglende tilbud fra kommunene ved utskriving – alt forhold som ikke på noen måte fremmer bedring, skriver kommisjonslederne.

  1. Les også

    Advarer mot forslag om mindre tvangsbruk

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. NORGE

    En psykisk syk drapsmann tok livet av kone og mor: – Helt åpenbart at dette vil skje igjen

  2. NORGE

    For syke for fengsel, for farlige til å gå fri. Nå er 215 dømt til tvungent psykisk helsevern.

  3. DEBATT

    Er spisevegring så sinnssykt at den syke skal miste sin samtykkekompetanse?

  4. A-MAGASINET

    Psykiater slår alarm: – Psykiatrien trenger hjelp!

  5. DEBATT

    Psykisk helsevern bør ikke reguleres strengere enn somatisk

  6. DEBATT

    «Jeg håper mange seere er forskrekket over det som kom frem i NRKs Brennpunkt»