Norge

Hvorfor blir noen syke og dør av covid-19 mens andre ikke merker viruset?

– Det er foreløpig et mysterium, svarer Margrethe Greve-Isdahl og Atle Fretheim ved Folkehelseinstituttet (FHI).

Intensivsykepleierne Wilhelm Faldalen (t.v.), Kjersti Grytten, Trine Sortland Triumf og Eirin Sigurdssøn Ludvigsen under arbeid med covid-19-pasient på Lovisenberg sykehus i Oslo. Tomm W. Christiansen

  • Tine Dommerud

De to overlegene sier at mye er usikkert, men at de kan se enkelte tendenser. De antyder at faktorer som gener og hvor mye smitte man utsettes for, kan ha noe å si.

Her er syv spørsmål og Folkehelseinstituttets svar:

1. Hva vet vi om covid-19 og hvor syk man blir?

– Noen av dem som blir smittet, merker knapt at de har infeksjonen, og veldig mange opplever bare å ha en mer eller mindre plagsom luftveisinfeksjon. På den annen side er det et ikke ubetydelig antall som må på sykehus. En del av disse blir så syke at de trenger respiratorbehandling. Sykdommen kan, som kjent, også ha dødelig utfall.

Leger og sykepleiere jobber med å redde covid-19-pasienter på Lovisenberg sykehus i Oslo. Kjersti Grytten (bildet) er intensivsykepleier ved avdelingen. Tomm W. Christiansen

I Norge har 8254 personer testet positivt. 233 var døde ved utgangen av forrige uke. Det første dødsfallet ble meldt den 12. mars.

På det meste døde 58 personer i løpet av en uke. Det var i uke 15, fra 8. til 14. april. Nær 60 prosent av alle dødsfallene har skjedd i sykehjem.

2. Hvorfor er det så stor forskjell på dem som blir veldig syke av covid-19, og de som ikke blir det?

– Dette er foreløpig et mysterium. Vi vet at noen grupper er særlig utsatt for å bli alvorlig syke – i første rekke de eldre – men vi vet ikke hvorfor enkelte rammes så mye hardere enn andre.

– Det kan være genetiske forskjeller som avgjør hvor rustet vi er til å håndtere ulike infeksjoner. Dette har antagelig stor betydning for hvem som blir syke av dem som ikke er i risikogrupper.

– At det er et stort spekter av symptomer, kjenner vi også fra andre infeksjoner, som for eksempel influensa. Noen blir lite syke, andre blir alvorlig syke, sier fagdirektør Atle Fretheim, FHI. Privat

3. Hvorfor blir ikke barn syke?

– Barn kan også bli syke, men det er svært sjelden at de blir alvorlig syke. Hvorfor det er slik, vet vi ikke.

– Én teori er at tettheten av reseptorene viruset binder seg til (ACE2), øker med alderen. For at viruset skal kunne feste seg til en vertscelle og trenge inn i den for å reprodusere seg, må den feste seg til en mottager, altså en reseptor, på cellen.

4. Hvorfor blir noen unge voksne syke mens andre ikke blir det?

– Igjen, dette vet vi lite om, men det er ikke uvanlig at infeksjonssykdommer rammer enkelte hardt mens andre får få eller ingen symptomer. Genetiske forskjeller er muligens den beste forklaringen vi har for øyeblikket.

5. Har mengden virus du utsettes for ved smitte, noe å si for hvor syk du blir?

– For mange virusinfeksjoner er det kjent at jo større mengde virus man utsettes for, desto mer øker faren for å bli kraftigere rammet.

– For eksempel ser man dette ved barn som får vannkopper. Det første barnet som smittes i en familie, er gjerne blitt smittet av venner eller i barnehagen og får mild sykdom. Søsken vil derimot få mye større viruseksponering av den syke i sitt eget hjem og får ofte kraftigere utbrudd av vannkopper.

– Stor virusmengde er mer utfordrende for immunsystemet å håndtere, og kan gi en kraftig immunrespons. Det kan hende det også er slik med det nye koronaviruset.

Les også

Kriserammede Vallerhjemmet: Smittet beboer lå i sin egen urin. På bordene lå brukt medisinsk utstyr.

6. Kan dere utdype de siste signalene om at færre er smittet med covid-19, og at dødeligheten dermed går opp?

– Dødeligheten beregnes gjerne ved å dele antall dødsfall på antall tilfeller (smittede). Vi har pålitelige tall for dødsfallene, men hvor mange som har vært smittet, er usikkert. Hvis det viser seg at antall smittede er færre enn vi har trodd, blir brøken (dødeligheten) større, fordi antall dødsfall delt på antall tilfeller blir et større tall hvis antall tilfeller (nevneren) går ned.

Folkehelseinstituttet har nå delt risikogruppene inn i to (se fakta):

  • Personer med lett økt risiko
  • Personer med moderat/høy risiko

7. Hvorfor har man nå delt risikogruppene i to?

– Det blir for unyansert å snakke om «risiko» som noe man enten har, eller ikke har. Det finnes alle grader av økt risiko, fra lav til høy. Inndelingen i henholdsvis lav og moderat/høy risiko, er et forsøk på å formidle dette. Det er også gjort for å forhindre at flere enn nødvendig skal måtte leve skjermet.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Koronaviruset
  3. Coronaviruset
  4. Influensa
  5. Folkehelseinstituttet

Koronaviruset

  1. ØKONOMI

    Regjeringen setter av 250 millioner skattekroner til vedlikehold av tivoli og alpinanlegg

  2. VERDEN

    Svensk statsråd bekymret for det nordiske samarbeidet

  3. POLITIKK

    Verden står for tur: Slik skjer neste trinn i åpningen av grensene

  4. OSLOBY

    Labre forventninger ved Oslo-attraksjoner tross gjenåpning for europeiske turister

  5. VERDEN

    12 land opplyser at de fremdeles ikke har koronasmitte

  6. VERDEN

    2500 ansatte, men ikke en eneste er smittet av korona. Slik får de det til.