Norge

Sønnen døde etter omskjæring - nå får de erstatning fire år senere

Norsk Pasientskadeerstatning har snudd – nå får foreldrene som mistet barnet sitt etter et omskjæringsinngrep erstatning.

Khalid Moradi og Daiva Gedvygaite mistet barnet sitt etter omskjæringsinngrep ved et legekontor. De ønsker å gå videre med sivilt søksmål mot legene. Foto: Dan Petter Neegaard / Lene Skogstrøm

  • Lene Skogstrøm
    Journalist

Foreldrene til gutten som døde etter rituell omskjæring på et legekontor i Oslo for fire år siden er nå blitt tilkjent erstatning av Norsk Pasientskadeerstatning (NPE).

For ett år siden avslo NPE erstatningskravet. Foreldrene klaget, og NPE brukte enda ett år på å omgjøre vedtaket.

Blødde i hjel

Den 12 dager gamle gutten blødde mye natten igjennom etter omskjæringen på legekontoret. Neste dag var barnet blekt og hadde dårlig almentilstand. Moren tok kontakt med opererende lege, men fikk beskjed om å avvente. Noe senere tok hun kontakt på nytt, og legen ga beskjed om at moren måtte ta med barnet til legekontoret umiddelbart. Først ved ankomst på legekontoret en drøy time etter at hun først tok kontakt, ble ambulanse tilkalt. Idet ambulansen kommer får barnet hjertestans, og livet står ikke til å redde.

«Ville ha overlevd»

I avslaget kom NPE fram til at behandlingen barnet mottok i forkant og i forbindelse med inngrepet «i all hovedsak var i tråd med god medisinsk praksis.»

Men etter at en ny sakkyndig vurdering ble innhentet i forbindelse med klagen, snudde NPE.

Nå heter det i vedtaket at barnet mest sannsynlig ville ha overlevd hvis livreddende behandling hadde vært iverksatt en til to timer tidligere,
med raskere diagnose og behandling.

  • For tre år siden skrev Aftenposten første gang om Khalid Moradi og Daiva Gedvygaite som mistet barnet sitt etter et omskjæringsinngrep.
  • De klaget politiets henleggelse av saken inn for statsadvokaten.

Aftenpostens oppslag om saken fra 2013. Foto: Newspilot Autoprint

Tøff ventetid for foreldrene

– Det tok hele to år før vi fikk en endelig avgjørelse. Den lange ventetiden opplevdes som en stor påkjenning for de etterlatte, de har hatt det tøft. At familien før den tid måtte vente i to år på politiets avgjørelse om å henlegge saken og ikke reise tiltale mot de to legene, bare understreker dette, sier familiens fullmektig, Humayun Akhtar ved Juristfirmaet Akhtar.

– Etter min mening viser saken at etterlatte etter dødsfall på grunn av feilbehandling ikke har den rettssikkerhetsgarantien de burde ha, sier han.

Fikk bekreftet at det ikke var deres skyld

Ifølge Akhtar har det vært svært viktig for familien å få en endelig bekreftelse på at de ikke hadde noen skyld i dødsfallet.

Fordi erstatningen fra NPE i utgangspunktet kun dekker familiens økonomiske tap, har han startet prosessen med å vurdere mulighetene for et sivilt søksmål mot de involverte legene.

– Familiens tålmodighet har blitt satt på prøve en rekke ganger siden
sønnens dødsfall, men de er innstilt på å banke på alle dører for å få den oppreisningen de har krav på, sier han.

Humayun Akhtar er familiens fullmektig. Foto: PRIVAT

Helsetilsynets behandling av saken endte med at to leger fikk begrenset autorisasjon og en lege fikk advarsel.

Akhtar påpeker at helsetilsynets konklusjoner er blitt tolket på helt forskjellig måte av politi og pasientskadeerstatning i denne saken.

NPE: - Forstår at det er en påkjenning

– Dette er en dypt tragisk sak. Den er komplisert og sammensatt, noe som gjør at det har tatt tid å vurdere saken, sier kommunikasjonsdirektør Øydis Ulrikke Castberg ved NPE.

Hun sier det har vært viktig å få saken vurdert av flere ulike medisinske spesialister for å kunne fatte en avgjørelse. Det var årsaken til at saken tok 11 måneder å behandle istedenfor ni, som er gjennomsnittlig behandlingstid.

– Foreldrene valgte å klage på vedtaket to måneder etter at det første vedtaket var fattet. Vi la saken frem for en ny sakkyndig. Det tok dessverre et halvt år før vi fikk den nye vurderingen, som er grunnlaget for at vi gjorde om på vårt opprinnelige vedtak, sier Castberg.

– Vi forstår at foreldrene opplever at det er en påkjenning å vente på svar fra oss.

  1. Les også

    - Sykehusledere hindrer varsling om feilbehandling

  2. Les også

    I 2013 raste debatten om rituell omskjæring av guttebarn: Kampen om forhuden

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Jeg er sykepleier og jordmor. Og jeg er forbanna. Hvorfor er det lov å omskjære guttebarn?

  2. NORGE

    Tre år etter at loven ble innført: Et fåtall guttebabyer omskjæres på norske sykehus

  3. POLITIKK

    Ervin Kohn om omskjæringsforbud: – Det er å forby jødisk religiøs praksis

  4. DEBATT

    Jeg ble omskåret som liten. Frp har rett når de ønsker et forbud

  5. NORGE

    Norsk pasientskadeerstatning til de etterlatte: «Selvmordet kunne mest sannsynlig vært avverget»

  6. NORGE

    Foreldrene krever at staten betaler for hjelp til Nora i USA