Et hundretall nordmenn kjempet i Berlins gater i krigens siste dager
Natt til 2. mai gjorde nordmennene et desperat forsøk på å bryte ut av den sovjetiske jernringen i Berlin. Det gikk galt for de fleste.
Det sønderskutte sentrum av Berlin var et kaos av desperate, panikkslagne mennesker på flukt i timene etter Hitlers død.
Mellom stinkende likrester, utbrente panservogner og ødelagte kanoner i gatene, gjennom underjordiske T-banetunneler og avløpskanaler forsøkte tyske kvinner og barn, soldater, offiserer og høye nazifunksjonærer å redde seg som best de kunne.
SS panserdivisjon NordlandBlant dem var de siste restene av den «norske» SS panserdivisjon Nordland, en av de ennå stridsdyktige avdelingene som tidligere i april var trukket tilbake fra østfronten i Kurland (i dagens Baltikum) for å delta i det siste håpløse forsvaret av Det tredje rikes maktsentrum.
De var et hundretall nordmenn , samt flere dansker, svensker og franskmenn som tilhørte blant andre Regiment 23 Norge, Regiment 24 Danmark og SS Division Charlemagne.
Det finnes nesten ingen dokumentasjon
Om panserdivisjon Nordlands innsats finnes det knapt noen offisielle dokumenter, og bare noen få beretninger og øyenvitneskildringer. Tidligere ambassaderåd Sverre Jervell i Berlin har samlet det meste i sin bok om nordmenn i Berlin.
De norske Nordland-soldatene var under tysk kommando, og kom i harde gatekamper mann mot mann med de russiske styrkene som rykket frem under den massive innspurten mot Rikskanselliet.
Nordmennene fortsatte å kjempe til siste slutt, slik Hitler hadde gitt ordre om
I timene før Hitlers død den 30. april 1945, skal medlemmer av divisjon Nordland ha vært med på å stanse en sovjetisk styrke bare 700 meter fra bunkeren, nærmere Brandenburger Tor.
Nordmennene fortsatte å kjempe til siste slutt, slik Hitler hadde gitt ordre om – til tross for at han selv hadde gjort det motsatte.
Bare timer før alt var sluttDivisjonskommandoen holdt til i en T-banevogn som sto parkert på undergrunnsstasjonen Stadtmitte i Friedrichstrasse. Dagen etter Hitlers død ga sjefen Gustav Krukenberg ordre om at de gjenlevende soldatene skulle forsøke å bryte seg gjennom de sovjetiske linjene lenger nord i Friedrichstrasse og slutte seg til noen tyske enheter i Mecklenburg.
Det var bare timer igjen til våpnene stilnet for godt i Berlin, da Nordland-karene dro i vei med fem stridsvogner av typen Tiger.
De støtte på Bormann, Hitlers mektige sekretær
Øverst i Friedrichstrasse traff kolonnen på en utslitt og forvirret kar som veivet med armene.
Det var Martin Bormann, Hitlers mektige sekretær, som krevde å få bli med på utbruddsforsøket. Han hadde ifølge journalisten og historikeren Joachim Fest tenkt seg nordover i retning Flensburg, der storadmiral og nå president Karl Dönitz holdt til. Men Nordland-folkene svarte at det ikke fantes plass, for vognene var fullsatt av sårede soldater.
Forsvant sporløst
Stort lenger kom de ikke selv heller, de aller fleste nordmennene ble drept av sovjetiske skyttere med panserbrytende kanoner. Noen få kom seg unna ved broen Weidendammer Brücke og krysset elven Spree, men de fleste måtte vende tilbake og ble drept eller tatt til fange.
Bormann forsvant sporløst, og ble dømt til døden in absentia i Nürnberg, men i begynnelsen av 1970-årene ble det funnet knokler under byggearbeider i Invalidenstrasse noen få hundre meter unna. Det viste seg å være Bormann.
Hodeskallen og skjelettrestene ble senere kvernet og strødd ut over havet for å hindre eventuell nynazistisk heltedyrkelse.
Rundt 600 frivillige nordmenn
Den 11. frivillige SS pansergrenaderdivisjon Nordland , som var det offisielle navnet, var satt sammen av utenlandske frivillige, i utgangspunktet fra Norden, men ble også fylt opp med blant andre kroater og folketyskere fra Romania.
- Rundt 600 nordmenn skal ha vært med fra begynnelsen. Divisjonen ble opprettet i 1943, og først kalt for Waräger (Væringene), men Hitler skal personlig ha satt seg imot et slikt navn.
- Kjernen i den nye divisjonen var et nordisk regiment hentet fra 5. SS Panserdivisjon Wiking, som hadde vært i kamp siden 1940.
- Nordland ble raskt satt inn ved Leningrad, der sovjetiske styrker forsøkte å bryte beleiringen av den utsultede byen.
- Etter hvert som tyske styrker ble tvunget tilbake gjennom Øst-Preussen, Baltikum og Pommern, havnet divisjonen våren 1945 i de ytre forsvarsverkene øst for Berlin, der det avgjørende slaget på Seelow-høydene var i full gang.
Åtte dager før Hitlers selvmord var restene av divisjon Nordland blitt presset tilbake helt inn i Berlins sentrum og beordret til å delta i forsvaret av Rikskanselliet og Førerbunkeren. Artikkelen er hentet fra siste utgave av Aftenpostens månedlige historiemagasin. Du kan bestille abonnement på Aftenposten Historie til introduksjonspris ved å ringe 05041, eller sende SMS til 1905 med kodeord APH6 for 6 utgaver til kr 279 eller APH11 for 11 utgaver til kr 449.
