Norge

Europa og Russland skal lande sonde ved Månens sydpol

43 år etter at de siste Apollo-astronautene lettet fra overflaten, er Månen hetere enn på lenge. Europa og Russland vil samarbeide i jakten på Månens vann.

  • Terje Avner

Det er noe eget med Månen, dette himmellegemet som har lyst opp natten for menneskeheten til alle tider, og som er forbundet med både mysterier, galskap og kjærlighet.

Senest i slutten av september rettet mennesker over hele verden øynene mot Månen for å få med seg en historisk måneformørkelse.

Og ikke minst: Månen er fortsatt det eneste himmellegemet utenom Jorden som har hatt fysisk besøk av mennesker. Det skjedde med seks månelandinger mellom juli 1969 og desember 1972.

Så ble det bråstopp. Been there, done that, var omkvedet blant amerikanske politikere med krav om å bruke nasjonens budsjetter annerledes.

  • Snakk om å sette spor etter seg! Synlige fotspor på månen 40 år etter landingen

Nytt fokus på Månen

Under president George W. Bush gjorde både NASA og den amerikanske administrasjonen nye forsøk på å etablere et nytt bemannet måneprogram med det såkalte Constellation-programmet. Med president Barak Obama fikk programmet nådestøtet.

Nå er det den europeiske romorganisasjonen ESA som ivrer for et nytt måneprogram.

Riktig nok har organisasjonens nye direktør Johann-Dietrich Woerner foreløpig ikke noe konkret støtte for sin drøm om å etablere en måneby, men ESA arbeider langsiktig for en ny utforskning av Månen med både ubemannede og bemannede prosjekter.

En video sluppet av ESA viser hvordan en man skal kunne bygge opp en base ved hjelp av oppblåsbare og 3D-printede moduler. De mener at dette er løsningen for å etablere en permanent og bemannet base på overflaten av Månen.

Vil lande i sydpol-området

ESA har det de kaller sitt «Lunar lander»-prosjekt der de planlegger både bemannede og — på noe lenger sikt - ubemannede ferder til Månen.

En av ferdene ESA nå har gått sammen med det russiske Roscosmos om, er å lande en sonde i Månens sydpolområde. Prosjektet er planlagt gjennomført i løpet av de neste fem årene, og med en lander som nå omtales som Luna 27.

Luna var betegnelsen for en lang rekke fartøyer som ble sendt til Månen av tidligere Sovjet-Unionen, inkludert myklandere med månerovere og med sonder som hentet hjem prøver fra Månens overflate.

— Vi må tilbake til Månen, sier Igor Mitrofanov ved romforskningsinstituttet i Moskva til BBC. - Det 21. århundret vil være tiden for å bygge permanente utposter, og landet vårt må være med.

Her, ved krateret Shackleton nær Månens sydpol vil ESA og Russland myklande en sonde i løpet av få år. En hovedoppgave blir å jakte på vann vi vet finnes i kraterbunnen. Foto: NASA

Jakter på vannI slutten av forrige tiår meldte både den indiske månesonden Chandrayaan-1 og NASAs LCROSS om funn av vannis på Månen. Inderne rapporterte om funn av vannis i et 40-tall kratre i nordpolområdet, i områder der sollyset aldri når ned i kraterbunnen.

Det samme er tilfellet i kratre i sydpolområdet — og det er dit ESA og Russland vil. Et aktuelt mål er Shackleton-krateret, ikke langt unna krateret oppkalt etter vår egen polfarer Roald Amundsen.

For en permanent bosetting på Månen vil det være av stor betydning om det kan utvinnes vann. Vannet kan i så fall både brukes til drikke, til dyrking av planter for egen føde - og det kan spaltes og nyttes til produksjon av drivstoff.

  • 10 hysteriske fakta om Månen : Nei, Månen er ikke laget av gul ost.
    ESA og Russland er ikke alene om å vise fornyet interesse for Månen - også Japan, India, Kina og USAs NASA har gjennomført ubemannede ferder til Månen de siste årene, og interessen - både vitenskaplig og kommersielt - for videre utforskning av vår følgesvenn i rommet er økende. Kina landsatte en rover på Månen i desember 2013.

Les mer om

  1. Romfart