Leger blir fortvilet når de må si nei til medisiner som kan hjelpe

– Jeg har mistet pasienter mens de venter på å få medisinen de trenger godkjent. Jeg blir oppgitt og sint. Det kommer en sorgprosess etter å ha stått i en slik situasjon.

Kreftspesialist og avdelingssjef Andreas Stensvold er bekymret for det todelte helsevesenet, og at det tar lang tid fra en medisin blir godkjent i utlandet til den tas i bruk i Norge.

– Vi snakker om pasientens helsevesen. Da er det legens etiske plikt å informere om all behandling som kan hjelpe. Men det er vanskelig når vi vet at pasienten og familien ikke har råd til å betale for behandlingen, og dermed ikke får den, sier Stensvold.

Den samme bekymringen deler hundrevis av kreftpasienter, pårørende og helsepersonell som stilte opp foran Stortinget mandag ettermiddag. De krever at norske pasienter får medisiner raskere enn i dag.

Initiativtager til demonstrasjonen var Finn Helge Quist. Han er tidligere kreftpasient og har en kreftsyk kone. Quist samlet store deler av Kreft-Norge i kampen for livsviktig medisin til flere.

– Vi har ikke flere å miste. Altfor mange har allerede dødd på grunn av et system som har feilet. Det er slik at når USA eller EU godkjenner et medikament kan det tas i bruk ved private sykehus i Norge. Men andre må vente på samme medikament ved de offentlige sykehusene, sa Quist.

Også legene blir preget

Andreas Stensvold er avdelingssjef ved kreftavdelingen Sykehuset i Østfold. Han var ikke til stede under demonstrasjonen, men på et møte under Arendalsuka fortalte han om kreftleger som blir preget av at de ikke kan gi pasientene sine den beste behandlingen, enten fordi helsevesenet i Norge ikke har sagt ja til medisinene, eller fordi Norge ikke synes de har råd.

Aftenposten har i vår og sommer skrevet om kreftpasienter som ikke har tillit til norsk helsevesen og oppsøker dyre og udokumenterte behandlinger i utlandet

• Todelt helsevesen er tema på en debatt som Aftenposten arrangerer tirsdag kveld. Arrangementet er utsolgt, men kan følges på ap.no fra kl. 18.30 tirsdag (for abonnenter).

• Aftenposten dokumenterer: Pasienter reiser til et sykehus norske leger advarer mot

En av dem som brukte ettermiddagen foran Stortinget er daglig leder for Barnekreftforeningen, Trine Nicolaysen. Under demonstrasjonen sa hun man risikerer at det tar to år fra en medisin er godkjent i utlandet til den tas i bruk i Norge.

– Vi ønsker å støtte opp om markeringen fordi vi ønsker at våre barn til enhver tid skal ha tilgang til den beste medisinen på markedet. Barnekreft er forskjellig fra voksenkreft. Det er mange ulike kreftformer og andre kreftformer enn det voksne får. Barnekreft er ofte aggressiv og hurtigvoksende. Derfor betyr tiden ekstra mye, sier hun.

Ifølge Nicolaisen er det ekstra viktig med medisiner til barn fordi barndommen og ungdomstiden er en tid som ikke kan erstattes. Hun sier det er utfordrende at det er mindre lønnsomt å utvikle medisiner og behandling for barn.

– Noe av det som kommer for voksne vil senere også kunne bli aktuelt for barn hvis sykdomsmekanismene ligner. Derfor er det som nå skjer i voksenbehandling også så viktig for oss.

• Fire av fem barn med leukemi blir friske

Frykter et helsevesen styrt bak lukkede dører

– Fremtiden vil bringer bedre og bedre medisiner og annen behandling. Dette innebærer faren av et todelt helsevesen hvor det offentlige ikke lengre er villig til å dekke optimal behandling. Samtidig må vi tørre å prioritere, men dette bør skje i åpne demokratiske prosesser. Vi kan ikke akseptere at helsevesen styres av byråkrater bak lukkede dører, sier Stensvold.

• Bent Høie: Vi kan ikke la oss presse av legemiddelindustrien

Han kjenner nesten daglig på dilemmaet om plikten til å informere pasientene om den beste behandlingen, samtidig som han må fortelle pasienten og pasientens familie at det offentlige helsevesenet ikke kan tilby den.

– Vi snakker om pasientens helsevesen. Da er det legens etiske plikt å informere om all behandling som kan hjelpe. Men det er vanskelig når vi vet at pasienten og familien ikke har råd til å betale for behandlingen, og dermed ikke får den.

Som leder av en stor kreftklinikk møter Stensvold også andre leger som står i samme situasjon og som nærmest bønnfaller Stensvold om å si ja til medisinen.

– Kreftleger blir oftere utbrent

– Dette er et dilemma vi kommer til å se mer og mer til. Særlig kreftleger og leger som jobber innen hematologi (blodsykdommer red, merk) vil kjenne på denne problemstillingen. Vi vet allerede at kreftleger oftere blir utbrent enn andre leger. Og dette er ikke noe som blir bedre, sier han.

Andreas Stensvold er bekymret for legene, og sier at det er viktig å ha åpenhet rundt problemstillingen.

– Vi må være ærlige om dette og vi må hjelpe hverandre med kollegial støtte. Det kommer fantastisk nye og flotte medisiner, men vi er nå kommet til et punkt i norsk medisin at vi også må lære oss at vi må si nei.

– Høyere terskel for å ta i bruk medisiner i Norge

Under et åpent møte om kreftomsorgen i Arendal sa Stensvold at Norge har høyere terskel for å ta i bruk nye medikamenter enn våre naboland og resten av Europa. Han sa ifølge Dagens Medisin at pasientene lider, og at fagfolk må opp av skyttergravene for å finne løsninger.

– Fagfolk er for fraværende i denne debatten, sier Stensvold.

– Vi bruker ekstremt lang tid fra markedsføringstillatelse til godkjenning av Beslutningsforum. Vi kan ikke isolere oss fra resten av verden og ha særnorske retningslinjer.

• De hadde samme diagnose. Bare en fikk medisin. Den andre døde.

Han viste til at noen kjøper seg allerede behandling i utlandet, noen har midler selv og mange har forsikringer.

– Vi vet også at det er innsamlingsaksjoner blant venner og sympatisører. Kan Norge akseptere forskjell for Kong Salomo og Jørgen hattemaker?