Norge

Statens strålevern: Ikke farlig

Statens strålevern slår tilbake til mot utspillet fra Miljøvernforbundet om farlig stråling fra trådløse nettverk.

Denne boksen gjør det mulig å surfe på internett trådløst. Slike bokser står plassert rundt omkring i mange norske hjem og på arbeidsplasser. Miljøvernforbundet vil forby dem i klasserom.

  • Christine Jensen

Norges miljøvernforbund vil ha forbud mot trådløse nettverk i offentlige bygg. De mener vi vet for lite om hvilke konsekvenser strålingen kan medføre.

Miljøvernforbundet vil kaste ut de trådløse boksene med WiFi-teknologi som i dag står plassert rundt i mange klasserom.

— Nyere forskning viser at elektromagnetisk stråling fra trådløse nett påvirker hjernen og læreevnen, i verste fall kan det endre menneskets medfødte DNA-oppbygging og føre til alvorlig sykdom, skriver de i en pressemelding.

Les hele utspillet fra Miljøvernforbundet her

Avviser helsefare

Statens strålevern ser ingen grunn til å endre dagens grenser for tillatt stråling fra boksene.

— Stråling fra produktene skal i normal bruk ikke medføre mer enn 0,1 graders endring i kroppen. Normal fysiologisk svigning tilsvarer til sammenligning 1 hel grad, sier Gunnar Saxebøl, avdelingsdirektør for strålevern og sikkerhet i Statens strålevern.

Miljøvernforbundet mener man bør sette en helsegrense i stedet for det de omtaler som en kokegrense. – Men det er dette som er helsegrensen, svarer Saxebøl.

— Det har ikke skjedd noe nytt. Den samme problemstillingen er 25 år gammel. Strålingen fra dette utstyret holder seg langt under grenseverdiene, forklarer han.

Les Statens stråleverns råd om trådløse nettverk her.

I klasserommene

Miljøvernforbundet trekker frem at to timer i et klasserom med 15-20 bærbare maskiner med trådløs forbindelse gir samme mengde stråling som en 20 minutters mobilsamtale. Poenget deres er at man kan velge å snakke i mobiltelefon, men barna kan ikke velge om de vil være tilstede i klasserommet.

— Det er jo et poeng sånn sett, innrømmer Gunnar Saxebøl, men minner om at denne typen utstyr produseres og brukes i hele verden.

— For å ivareta sikkerheten følger man derfor internasjonale normer som baserer seg på det man vet om risikoen i dag, sier Saxebøl, som minner om alle gokjente produkter skal være CE-merket. Produkter som ikke er CE-merket er ikke lov å selge i Norge. Slik ser CE-merket ut.

Kokegrense

Miljøvernforbundet sier i sitt utspill at de grenseverdiene myndighetene har satt "kun er basert på termisk oppvarming" og at de kan beskrives som en "koke-grense".

— Det er en overdrivelse. Vi snakker om utstrålt effekt, sier Saxebøl. Maksimalt tillatt utstrålt effekt for WLAN er 100mW som er det samme som 0,1W. Til sammenligning sender en mobiltelefon med full effekt ut 250mW.

Om BBC-dokumentaren

Miljøvernforbundet: Målinger presentert i en BBC-dokumentar (Se dokumentaren her) vist for noen dager siden, viste at det var tre ganger så mye stråling inne i klasserommet på grunn av de trådløse nettverkene, som det var 80 meter fra en av de største mobilmastene.

Dokumentaren har imidlertid blitt sterkt kritisert. Blant annet her på Badscience.net.

Statens strålevern: Det overrasker meg ikke. Men det blir for dumt å snakke om tre ganger så mye som veldig lite, som om det var mye. 80 meter fra en mobilmast er strålingen fortsatt mange ganger lavere enn grenseverdiene, sier Saxebøl.

Gamle regler?

Norge følger WHOs anbefalinger om grenseverdier, men ifølge Mijøvernforbundet er det mange land som har satt langt lavere grenseverdier inkludert både Sveits, Italia, Belgia, Russland og Kina.

— Ja, det kan man kanskje gjøre, sier Saxebøl, som opplyser at Statens strålevern ikke har noen planer om å gå bort fra gjeldende anbefalinger.

Miljøvernforbundet: De siste anbefalingene fra ICNIRP er datert i juni 2000. Altså syv år gamle.

Statens strålevern: Det er egentlig ikke noe rart. Det har ikke skjedd noe fundamentalt nytt disse årene. ICNIRP har jevnlig møter. Vi følger deres avgjørelser og per i dag er det ikke noe grunnlag for noe annet.

Ikke helt sikre

Selv om Statens strålevern forsikrer om at strålingen fra de trådløse basestasjonene ikke er skadelig, er tonen litt mer forsiktig på hjemmesidene deres. "For å være på den sikre siden anbefales det likevel at det utvises en viss forsiktighet ved installasjon og bruk av trådløse nettverk" , skriver de og advarer samtidig mot å sitte med en bærbar PC direkte på fanget når den sender med full effekt. I tillegg anbefaler de å velge et trådløst nettverk hvor man kan skru ned sendestyrken.

Feil fokus?

De lærde strides om hvordan man måler om stråling er helseskadelig. Miljøvernforbundet kritiserer Statens strålevern for kun å se på såkalt termisk skade. Her måler man om strålingen virker skadelig på samme måte som i en mikrobølgeovn. Mange mener at man også bør se på om selve energisvigningen og pulsingen av GSM påvirker cellene i kroppen.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. BIL

    Smart bilforsikring: Frister med gratis kaffe om du klarer å la mobilen ligge

  2. A-MAGASINET

    – Solvanene har endret seg enormt

  3. VERDEN

    På innsiden av IS' propagandahær

  4. NORGE

    Ny granskingsrapport: Oppsigelsen av generalsekretær Mehtab Afsar i Islamsk Råd var ugyldig

  5. NORGE

    Malvik-ordfører omkom i båtulykke utenfor Namsos

  6. NORGE

    Se bildene fra poker-aksjonen i Oslo