De ofrer mye i Norges kamp mot viruset

I åtte måneder har Jonas P. Ludvigsen levd store deler av livet sitt på disse ti kvadratmeterne. Herfra studerer, jobber og sover han.

Noen ganger merker økonomistudenten hvordan han bare sitter og stirrer tomt inn i PC-skjermen.

27-åringen er en av mange studenter som ofrer mye nå. Han aner ikke når livet blir som før igjen.

Formiddagssolen skjærer gjennom de to vinduene og treffer kontorpulten.

Iblant når Ludvigsen sitter her, virker det som veggene presser seg mot ham. Da kan det føles som at det ikke betyr noe fra eller til om han gjør akkurat den oppgaven nå, eller om han trakter en kanne kaffe i stedet.

Tre skjermer stuet sammen i hjørnet. Et klesskap og en seng. En modellbygning av Londons Big Ben, et par planter og en samling bøker. Stort mer er det ikke her.

Tre skritt tar han fra den ene langveggen til den andre. Fem fra kortvegg til kortvegg.

Noen ganger tilbringer masterstudenten fra Hallingdal 22 av døgnets 24 timer på rommet. Det gjør noe med deg. Nå vet han at ventilasjonsanlegget i blokken skrus på 06.45 og av 19.43. Det var aldri noe han la merke til før.

Ludvigsen kjenner byen godt nok til å vite at solskinnet ikke kommer til å vare. Og det tar ikke lang tid før solstrålene slukes av bergensregnet.

Slik livet som innflyttet student er blitt slukt av en pandemi.