Ny rapport: Helgelandssykehuset har brutt loven. Interne konflikter har gått ut over pasientsikkerheten.
Nå er en foreløpig rapport om tarmkreftkirurgien ved Sandnessjøen sykehus klar. Ledelsen i helseforetaket får krass kritikk av Statens helsetilsyn.
Aftenposten har i en serie artikler skrevet om tarmkreftkirurgien ved Sandnessjøen sykehus. Sykehuset hadde landets høyeste dødelighet etter tarmkreftoperasjoner i perioden 2016 til 2018.
En rapport fra eksterne eksperter avdekket dødsfall etter alvorlige avvik fra god medisinsk praksis ved sykehuset.
Fagsjef Ida Bukholm hadde ansvar for pasientsikkerheten. Hun varslet Helsetilsynet.
De var på stedlig tilsyn ved Sandnessjøen i oktober i fjor. Nå, åtte måneder senere, er den foreløpige rapporten klar:
- Ledelsen har ikke foretatt en tilstrekkelig systematisk overvåking av tarmkreftkirurgien i Sandnessjøen i perioden 2016–2019.
- Det foreligger brudd på virksomhetens plikt til å arbeide systematisk med kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet.
- Det er ikke funnet grunn til å opprette tilsynssak mot noe enkelt helsepersonell.
Helsetilsynet påpeker at foretaksledelsen hverken overvåket eller etterspurte resultater fra tarmkreftkirurgien i de tre årene. Men de var klar over at Helsedirektoratets krav til robusthet for denne kirurgien ikke var oppfylt.
Anbefalingen for sykehus som tilbyr kirurgi til pasienter med tarmkreft, er minst 30 inngrep pr. år og minst 10–15 inngrep pr. kirurg årlig.
I januar skulle tre kompliserte tarmkreftoperasjoner utføres på én uke ved Sandnessjøen. Det var mye for sykehuset som året før hadde 15 operasjoner. Da slo daværende fagsjef Ida Bukholm alarm.
Mangelfull gjennomgang
Ledelsen stoppet etter dette operasjonene ved sykehuset i Sandnessjøen og overførte dem til Mo i Rana.
En gruppe ledet av Helse nord RHF gikk gjennom pasientforløpene. Gruppen konkluderte med at det «ikke var grunn til uro for kvaliteten ved Sandnessjøen». Tarmkreftkirurgien ble gjenåpnet en uke etterpå.
Helsetilsynet vurderer at denne første gjennomgangen av pasientforløpene var mangelfull.
Konflikter ødela
De senere gjennomgangene av pasientforløpene i 2016–2019 ble gjort av eksterne eksperter.
De pekte på flere pasientforløp med uønskede hendelser og spørsmål om mulig svikt. Ingen av hendelsene var tidligere varslet til Helsetilsynet.
Helsetilsynet vurderer at konfliktnivået og den interne uenigheten mellom sykehusene har gjort kvalitetsarbeidet vanskelig. Det påvirket arbeidsmiljøet og skapte økt usikkerhet i befolkningen.
De påpeker at hendelsene/dødsfallene som denne saken er utløst av, ikke ble varslet hverken til politiet eller Helsetilsynet. Helsetilsynet skriver at det har vært «usikkerhet blant de ansatte om varsler kunne bli misbrukt som argument i en lokaliseringsdiskusjon».
Sluttet etter konflikt
Ida Bukholm sluttet som fagsjef med ansvar for pasientsikkerhet på Helgelandssykehuset i november i fjor.
Det skjedde etter at hun sendte en e-post til Statens helsetilsyn. Der opplyste hun at noen av de navngitte kirurgene ved Sandnessjøen sykehus har hatt svært få operasjoner i året.
Ledelsen reagerte på at hun ikke hadde sagt fra om e-posten. Etter en konflikt sa hun opp sin stilling.
– Slik jeg forstår det, er dette meget alvorlige konklusjoner fra Helsetilsynet, sier Ida Bukholm i en kommentar til rapporten.
– Det må føre til endring og forbedring. Dette viser også hvor viktig det er hele tiden å være klar over hvorfor vi er her: For å gi pasientene den beste behandling og være åpne om våre feil.
– Det mest skremmende punktet er at folk ikke våget å varsle fordi de var redd det ble brukt i debatten om lokalisering av nytt sykehus. Hvordan kan ledere og helsepersonell legge lokk på alvorlige avvik og dødsfall for ikke å komme i dårlig lys? Det har jeg virkelig problemer med å forstå, sier Bukholm.
– Vi har ikke vært gode nok
Administrerende direktør ved Helgelandssykehuset Hulda Gunnlaugsdóttir skriver i en e-post at de tar tilbakemeldingene på dypeste alvor.
Hun vil ikke kommentere rapportens enkeltelementer nå, men levere sin samlede tilbakemelding til Helsetilsynet innen tidsfristen 1. september.
– Som administrerende direktør tar jeg ansvar for kritikken som rettes mot oss. Vi har ikke vært gode nok, innrømmer hun.
Gunnlaugsdóttir sier saken ble sendt til Helsetilsynet som et ledd i arbeidet med kvalitet, forbedring og pasientsikkerhet.
Hun påpeker at sykehuset er i ferd med å omorganisere internt fra tre geografiske sykehus til ett sykehus med klinisk gjennomgående ledelse.
Den nye organiseringen trer i kraft 23. august.
– En omorganisering kan være krevende. Men jeg tror det er helt nødvendig å kunne samle oss etter noen år med dragkamper. Noen internt, men noen av kampene har også foregått rundt oss, skriver hun.
Opphetet lokaliseringsstrid
Debatten om sykehusstrukturen på Helgeland har ført til at befolkningen i Mo i Rana og Sandnessjøen har stått steilt mot hverandre. Dette ble satt på spissen i forbindelse med utredningen om det nye Helgelandssykehuset.
Helseminister Bent Høie besluttet i januar i fjor at akuttsykehuset i Sandnessjøen skulle være hovedsykehus.
Fra oktober 2020 er pasienter med tarmkreft fra Helgeland sendt til Nordlandssykehuset i Bodø for operasjon. Slik er det fortsatt.