Norge

Så mye mindre kan vi komme til å reise i Norge etter koronapandemien

Hjemmekontor. Digitale møter. Svakere økonomi. Frykt for å stå trangt. Nå anslår regjeringen hvor mye mindre vi kan komme til å reise.

ARKIVBILDE: Nordmenn sier at de er blitt mer skeptisk til å sitte og stå tett sammen på buss, tog og T-bane. Myndighetene forsøker nå å forstå hva det betyr for fremtidens trafikkmønster. Foto: Jan Tomas Espedal

  • Sveinung Berg Bentzrød
    Sveinung Berg Bentzrød
    Journalist

Regjeringen la nylig frem forslag til ny Nasjonal transportplan (NTP). Planen lister opp hvilke vei- og jernbaneprosjekter regjeringen vil prioritere, og skrote, for årene 2022–2033.

Men planen gjør mer: I tillegg gir den også et anslag over hvor mye vi kommer til å reise de neste årene, etter koronapandemien og i et land med litt dårligere råd.

Med hjelp fra Transportøkonomisk institutt og Urbanet har regjeringen tatt en titt inn i krystallkulen.

Konklusjonen er at vi kan komme til å reise mindre, ikke minst i forbindelse med jobb:

  • Beregningene tar utgangspunkt i at nordmenn vil gjennomføre 10 prosent færre arbeidsreiser på grunn av hjemmekontor og digitale møter.
  • Det vil i så fall gi en nedgang på 2–3 prosent for personbil og 3–4 prosent for kollektivtransport.

Mindre i bil, mindre på buss og tog

I 2019, altså før koronapandemien slo til, foretok vi tilsammen nesten 6 milliarder reiser med bil, buss, tog, trikk og T-bane. Vi reiste tilsammen rett i underkant av 85.000 milliarder kilometer.

Ifølge Statens vegvesen, som jevnlig gjennomfører nasjonale reisevaneundersøkelser, fordeler reisene våre seg slik:

  • Handel og service: 28 prosent.
  • Fritidsaktiviteter: 23 prosent.
  • Arbeid: 21 prosent.
  • Besøk: 10 prosent.
  • Omsorg: 9 prosent.
  • Skole: 4 prosent.

Hva så om vi regner ut antallet færre arbeidsreiser i rene tall?

Fallet kan bli dobbelt så stort

Arbeidsreiser utgjør altså rundt 21 prosent av det totale antall reiser. Om regjeringen har rett, vil et fall på 10 prosent i arbeidsreiser innebære rundt 120 millioner færre turer til og fra jobb i løpet av et år.

Men skal man tro det folk i dag sier om hvordan de vil reise etter koronapandemien, kan nedgangen bli større.

Det siste året har antall reiser, særlig med kollektivtrafikk, falt dramatisk. Kollektivselskapene har i perioder mistet fra 40 til 80 prosent av passasjerene.

Regjeringen har sett også på dette. Og de minner om at reduksjonen i den totale reiseaktiviteten blir større om det er flere av de lange arbeidsreisene som forsvinner, enn de korte.

Betyr spesielt mye for rushtiden

Undersøkelser viser at det er spesielt i rushtiden at vi reiser mindre under koronapandemien.

  • Delvis fordi vi er bedt om å la være å reise i rushtiden, ikke minst kollektivt.
  • Delvis fordi mange nå kjenner på et ubehag ved å stå trangt i T-bane, tog- og trikkekupeer. Et ubehag som kan vedvare.

ARKIVBILDE: Vil nordmenn stå tettpakket og vente på å fylle lokaltog til randen igjen? Regjeringen tror at svaret kan være nei. Foto: Magnus Knutsen Bjørke

Dersom det blir færre reiser i rushtiden vil dette ha «betydelig effekt» på kø og forsinkelser, skriver regjeringen i NTP.

Og de går videre:

De tar for seg det antallet reisende som «blir igjen» i kollektivpotten. Og skriver at dersom hver femte av disse skulle gå over til å kjøre bil eller å sykle, på grunn av «varig skepsis til trengsel ved bruk av kollektivtransport», ja så kan den totale nedgangen i kollektivtransport bli på hele 12 prosent.

Regnet i antall kollektivreiser gjennom et år gir det nesten 80 millioner færre reiser. Det er omtrent like mange reiser som i løpet av et normalår foretas med tog.

Færre reiser også av andre grunner

Det er mer enn vanene vi har lagt oss til under koronapandemien som ifølge rapporten kan påvirke hvordan vi reiser i fremtiden. Det man i 2019 så for seg som en vedvarende trafikkvekst kan bli preget av:

  • Et skifte i verdensøkonomien.
  • Ny teknologi.
  • Strengere klimapolitikk.
  • Større hensyn til miljøet.

Men det er et spørsmål om de nye vanene kommer til å vare. Transportselskaper som Ruter (Oslo), AtB (Trondheim), Kolumbus (Stavanger) og Skyss (Bergen) er i tvil.

Ifølge Ruter var rundt 80 prosent av passasjerene tilbake for en kortere periode da det i september i fjor var lempet kraftig på smittevernrestriksjonene.

Og i august 2020 lå biltrafikken bare 3,2 prosent lavere enn i august 2019.

– Stor usikkerhet rundt tallene

Samferdselsdepartementet understreker overfor Aftenposten at beregningene i NTP er anslag. At anslagene bygger på reisevaner under pandemien, og på hva folk i dag sier om hvordan de kommer når den er over.

Det er dermed knyttet stor usikkerhet til forutsetningene i beregningene, og til hvordan trafikkutviklingen faktisk blir.

På den annen side sammenfaller anslagene i NTP med undersøkelser som gjort, blant andre av Norsk Automobilforbund (NAF).

Samferdselsdepartementet tar også forbehold om at det kan bli store geografiske forskjeller rundt om i Norge.

  • Om du er interessert i hvordan Transportøkonomisk institutt så for seg fremtidens reisevaner i 2019, finner du mye materiale om det her.
  1. Les også

    Plan til 1200 milliarder som vil høste storm

  2. Les også

    De fikk det som de ville – nå står fire kommuner i flammer

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Nasjonal Transportplan
  3. Kollektivtransport
  4. Koronaviruset
  5. Hjemmekontor