Norge

Sensor, foreleser og veileder ga bacheloroppgaven stryk. Den eksterne vurderingen ga oppgaven B.

– Vi skriver kandidatnummer og ikke navn på oppgaven, men når sensor har vært veileder på oppgaven, ser han raskt hvem han gir karakter til, sier student Stian Sævig.

Stian Sævig gikk fra stryk til B på sin bacheloroppgave, og hevder grunnen var at hans professor ikke likte ham.
  • Hanne Christiansen
    Korrespondent i Midtøsten

I dag er det ingen krav om at bacheloroppgaver skal vurderes av minst én sensor som ikke kjenner kandidaten. Det kan bety at studenter ikke er garantert anonymitet når de får sitt arbeid vurdert. Leder for Norsk Studentorganisasjon (NSO) ønsker fast praksis med ekstern sensor.

Følte seg mislikt av veileder

NRK skrev tirsdag om 28-år gamle Stian Sævig, som etter lang tids arbeid med sin bacheloroppgave i retorikk fikk den tilbake med strykkarakter.

Sensor på oppgaven var Sævigs faglærer og veileder, førsteamanuensis i kunsthistorie ved Universitetet i Bergen (UiB), Henning Laugerud.

Sævig mener at han er blitt rammet av den såkalte «trynefaktoren», og hevder at han over lengre tid hadde følt seg mislikt av Laugerud. I en e-postkorrespondanse som Aftenposten har fått se, ber Sævig veilederen om hjelp til å finne en kilde til noe som ble sagt i en forelesning, men får svar om at det må han gjøre selv.

Laugerud ber om forståelse for at han ikke ønsker å kommentere faglige vurderinger av enkeltstudenter i offentlighet, men legger til at det å skrive en bachelor-oppgave i et humanistisk fag er en trening i selvstendig akademisk arbeid.

– Dette innebærer å finne frem til relevant litteratur, sier han.

Da Sævig senere klaget på resultatet, fikk han oppjustert karakteren til B av en annen sensor.

Sævig setter spørsmålstegn ved om veileder og sensor bør være samme person.

Fikk ikke være anonym

Sævig, som ved siden av studiene også er bassist i bandet Kakkmaddafakka, mener hovedproblemet er at han ikke fikk være anonym i evalueringsprosessen.

– Oppgaven skal egentlig rettes nøytralt, det er jo derfor vi kun skriver kandidatnummer og ikke navn på oppgaven. Men når sensor har vært veileder på oppgaven, kjenner han den igjen med en gang og har full kontroll på hvem han gir karakter til. Vi var bare tre personer som skrev bachelor i dette faget, sier han til Aftenposten.

Få eksterne sensorer «et dilemma»

Ifølge instituttleder Johan Myking er det vanlig at veileder og sensor er samme person. I Sævigs tilfelle besto sensorkommisjonen av Laugerud og medsensor Jørgen Bakke, som også er foreleser og veileder i emnet på UiB.

– Ofte må vi gjøre det sånn for å sikre at den som skal sensurere kjenner emnet og har den spesielle faglige kompetansen som må til. Det er et dilemma at vi da har få eksterne sensorer å velge mellom, men reglementet tillater oss å bruke to interne.

Johan Myking, instituttleder for Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier ved Universitetet i Bergen

– Men er det ikke litt spesielt at to faglærere, som har bidratt til å gi veiledning på oppgaven, også skal vurdere den?

– Vi er nødt til å ha tillit til at folk med forskningskompetanse har integritet til å håndtere slike oppgaver. Så er det også sånn at all veiledning stopper en stund før innlevering. Den siste perioden er studenten på egen hånd, sier Myking.

Han skriver til Aftenposten torsdag at instituttet har gått gjennom alt materialet i saken på nytt, og finner ingen holdepunkter for annet enn at begge sensorene har utført sitt oppdrag etter beste skjønn.

– Vi har respekt for studentens opplevelse av saken, men kan ikke se at faglæreren har gjort seg skyldig i overtramp eller lignende.

– Underlig at oppgaven fikk B

I begrunnelsen for strykkarakteren har sensor tatt utgangspunkt i de generelle karakterbeskrivelsene fra Universitets- og høgskolerådet. Ifølge disse kriteriene er de to karakterene tildelt Sævigs oppgave stikk motsatt:

Skjermdump

Sensor Henning Laugerud synes det er vanskelig å si noe om hvordan det kan ha seg at karakteren går fra stryk til B.

– Vi var to personer som vurderte oppgaven til stryk. Klagekomiteen har vurdert det annerledes. Et forhold som kan ha spilt inn er at klagekomiteen vurderte én isolert oppgave, mens vi i vår kommisjon hadde et sammenligningsgrunnlag med flere kandidater. Det vil også alltid spille inn – om noe er lest isolert eller i kontekst.

Medsensor Jørgen Bakke understreker at de i den opprinnelige kommisjonen var enstemmige.

– Siden kommisjonen var enige om bedømmelsen av denne oppgaven, stiller jeg meg litt undrende til at en klagekomiteen kan vurdere oppgaven som en B, sier han i en e-post til Aftenposten.

Medstudent hadde positiv opplevelse

Student Håkon Dalsbø, som i likhet med Sævig hadde Laugerud som faglærer, veileder og sensor, reagerer også på karakterspranget i de to begrunnelsene.

– Jeg synes ikke det er problematisk at én av sensorene er interne, siden vi jobber tett med universitetet om oppgavene våre. Men jeg synes jo det burde ha vært minst én ekstern sensor, sier Dalsbø.

Dalsbø sier han hadde en positiv opplevelse av Laugerud som veileder, og at han fikk gode tilbakemeldinger underveis. Selv fikk han A på sin oppgave.

Les også

LES OGSÅ: Sjekk eksamensresultatene i ditt fylke

Ikke alltid mulig med anonymitet

Universitetet i Oslo (UiO) oppgir at det er opp til hvert fakultet å bestemme hvor mange sensorer som brukes ved en eksamen. Både UiO og UiB krever to sensorer ved klage, og en av dem skal da være ekstern.

– Har UiO noen klare retningslinjer når det gjelder studenters krav på anonymitet overfor sensor?

– Studenter skal kunne være anonyme i så stor grad som mulig, men dette varierer med undervisnings- og eksamensformene. Dersom en student får veiledning i arbeidet med en oppgave, vil det ofte ikke være mulig å være anonym i sensuren, oppgir en pressekontakt ved UiO.

Laugerud sier det alltid brukes en intern sensor i tillegg til veileder på hans institutt på UiB.

– Bør det ikke være påkrevd med en ekstern medsensor også på bachelornivå, for å sikre at kandidaten får minst én objektiv vurdering?

– Etter min mening hadde det vært en absolutt fordel med ekstern sensor, og altså en tilsvarende ordning som for høyere grad – det vil si at veileder ikke sitter i kommisjonen. Det ville også sikret studenter og ansattes rettigheter. Imidlertid er det viktig å huske at ekstern sensor ikke nødvendigvis er en garanti for objektivitet, sier Laugerud.

Les også

LES OGSÅ: På denne skolen trenger du over 5 i snitt i for å komme inn

Ønsker standardkrav om ekstern sensor

Mats Johansen Beldo, leder i Norsk Studentorganisasjon (NSO) sier Sævigs tilfelle er et tydelig eksempel på hvorfor det bør være minst to sensorer, hvorav en ekstern, på alle eksamener uansett nivå – ikke bare ved klagesensur. I dag krever Universitets- og høyskoleloven ekstern sensor kun på oppgaver på masternivå eller høyere.

Leder i Norsk Studentorganisasjon, Mats Johansen Beldo

– Det er veldig viktig å fortsette å gjøre sensorveiledningene bedre. Institusjonene må være mye tydeligere på de faglige vurderingene som ligger til grunn for karaktersetting, slik at det ikke blir en stor forskjell avhengig av hvor du studerer. Dette er tiltak som den vedtatte kvalitetsmeldingen for høyere utdanning adresserer, og vi forventer at institusjonene nå følger opp Stortingets bestilling, sier Beldo.

Les mer om

  1. Høyere utdanning
  2. Universitetet i Bergen (UiB)
  3. Universitetet i Oslo