Forsvarssjefen: Situasjonen forverret

Forsvaret er dyrere i drift enn det som har vært kjent. Det er ett av budskapene i forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssens tale i Oslo Militære Samfund mandag kveld.

Han er svært opptatt av at driftsbudsjettet økes.

– Deler av Forsvaret er underbemannet eller ikke bemannet i det hele tatt. Vi mangler ammunisjon og har ikke ekstra bemanning for de fleste våpensystemer, sa han. Totalt er driftsituasjonen forverret med en millard kroner i 2015.

Dyre sprekker

Et annet område det er fullt alvor rundt, er sprekker i skrogene til F-16 kampflyene. Dette vanskeliggjør bidrag utenlands, og det gjør at Norge står i en vanskelig situasjon når meningen er å bruke de store pengene på innkjøp av nye kampfly. Sprekkdannelsene kostet, sammen med uforutsette tiltak innen IKT, 240 millioner ekstra i fjor.

Fortsatt er Norge i flere år avhengig av at F-16 flyene kan fylle rollen som Forsvarets desidert viktigste våpen.

I likhet med forsvarsminister Ine Eriksen Søreide er Bruun-Hanssen også opptatt av valutasvingninger, som kan fordyre innkjøp av F-35 kampfly. Den svake kronen har kostet 370 millioner alene, i 2015

Ministeren vil beholde andre baser

Forsvarssjefen har lagt frem sitt forslag til fremtidens forsvar. Det skjedde 1. oktober i fjor, og forslaget høstet storm.

I vår skal regjering og storting sammen bestemme hvordan forsvaret faktisk blir, når de skal vedta ny langtidsplan for Forsvaret.

For en uke siden varslet forsvarsminister Ine Eriksen Søreide at de vil vurdere å sette sammen et annet forsvar enn admiral Haakon Bruun-Hanssen har anbefalt.

— Vi må også vurdere en annen innretning enn forsvarssjefen har anbefalt, sa hun i sin tale mandag 11. januar i Oslo Militære Samfund.

Mandag kveld, altså en uke senere, sa forsvarsjefen:

— Jeg forstår meget godt at det fagmilltære rådet er politisk krevende, et sterkt forsvar versus øvrige samfunnsinteresser. Jeg forstår også at dilemmaet er mer krevende i dag enn for seks år siden på grunn av den økonomiske situasjonen og utsiktene for norsk økonomi. En fremtidig økonomisk tildeling til Forsvaret som er lavere enn min anbefaling, medfører en de facto nedbygging av dagens forsvar, sa Bruun-Hanssen.

– Det betyr, varslet han, – at deler av forsvaret må kuttes ut, oppgaver det har i dag må fjernes, eller det må aksepteres en helt annen risiko rundt løsingen av Forsvarets oppgaver.

I et intervju med Aftenposten etter talen 11. januar presiserte Søreide:

— Militære baser som forsvarssjefen har anbefalt å legge ned kan bli beholdt, baser han ønsker å beholde kan bli avviklet.

Som eksempler trakk hun frem det å sørge for at Norge tilpasser seg behovet for å ta imot allierte styrker.

Sier at kjøp av F-35 flyene vil rasere Forsvaret

Aftenposten har gjentatte ganger fortalt om misforholdet mellom hva det koster å drifte dagens forsvar og summene Forsvaret får bevilget av Stortinget.

Mange mener at kjøpet av 52 F-35 kampfly fra USA ikke bare vil forsterke problemene, men i praksis rasere Forsvaret.

Sist ute er Catrine Sandnes og Ingeborg Eliassen. I boken «Angrep eller forsvar: Kampfly, norske verdier og sikkerhetspolitiske interesser» skriver de:

«Det åpenbare misforholdet mellom ambisjoner og budsjetter truer med å brekke ryggen på hele organisasjonen.»

Forsvarssjefen har vurdert, men så langt avvist å gå ned på antall fly. Mandag kveld uttalte han at å kutte i antall fly «er det siste han ønsker».

Nye militære vurderinger har bare styrket vurderingen av hvor mange F-35 fly Norge behøver, sa Bruun-Hanssen.

• I denne artikkelen tar Aftenposten for seg ti helt sentrale opplysninger rundt F-35 kampfly. Om kutt i antall fly hos de andre kjøper-landene, om pengesluket, om kritikk av nærkampevner og om hva Forsvarsdepartementet svarer med.

Både Ap og Høyre sier nei til flykutt

Etter det Aftenposten erfarer sier også Arbeiderpartiet og Høyre nei til kutt i antall fly. Sp har ikke diskutert dette internt, mens de øvrige partiene på Stortinget åpner for å kjøpe færre fly.

Står de to største partiene fast på dette standpunktet blir kampen knallhard om hvordan resten av Forsvaret skal se ut.

• Aftenposten har plukket ut følgende saker det garantert blir støy rundt:

• Den famøse «badesaken» har ridd Forsvaret. En ung kvinnelig soldat ble tvunget til å utføre intimvask foran flere offiserer. Se hva forsvarssjefen svarte da Aftenposten spurte hvilke situasjoner ute i felt som krever slike aktiviteter.

• 2016 er året da kvinner rekrutteres til førstegangstjeneste på samme måte som guttene. Lurer du på hvordan fremtidens verneplikt kan bli? Et eget vernpliktutvalg har foreslått store endringer fra dagens løsning:

• Milliardbaser er lagt ned. Politikere har verbalt angrepet norske soldater på oppdrag i utlandet. Dette er boken som forteller hva som skjedde med Forsvaret etter den kalde krigen, hvorfor det skjedde, hvem som tvang gjennom endringene og hvem som kjempet i mot: