Norge

Utøya-vitner kan få krigslignende traumer

Var trolig utsatt for sterkere sjokk enn mennesker som har levd med krig over tid.

Behandling av vitnene til Utøya-massakren vil være lik den flyktninger fra krigssoner får, i følge spesialrådgiver Birgit Lie.

  • Steinar Vindsland

Vår samleside: Alt om terroren

Barn og ungdommer som var vitne til massakren på Utøya, kan komme til å slite lenge.

– Det er riktig å kalle det krigslignende traumer, de går ikke over etter fire uker, sier Birgit Lie, spesialrådgiver ved RVTS Sør – Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging region sør, som ligger ved Sørlandet sykehus.

Hun er også overlege ved Sørlandet sykehus, dr. med og en av landets fremste eksperter på krigstraumer.

Erfaringen viser at en av tre som har opplevd noe traumatisk, vil ha reaksjoner i opptil ett år etterpå.

Brutalitet

– Ikke alle vil trenge behandling. Det avhenger først av graden av brutalitet de var vitne til og graden av hjelpeløshet og frykt de opplevde. Dernest vil kjærlighet, støtte og omsorg de opplever ha stor betydning for hvor fort de klarer å begynne å prøve å leve et normalt liv igjen, sier Lie til fevennen.no.

Hun viser til at flyktninger fra krigsområder ofte har levd i brutale omgivelser over tid, mens de som var på Utøya trodde de var på et trygt sted. Dermed ble sjokket ved opplevelsen sterkere, de hadde ikke det psykiske forsvaret for dette oppe, i motsetning til de som har levd med krig over tid.

– Samtidig står Utøya-vitnene bedre rustet til å komme seg gjennom dette, ved at de har en hel nasjon og en hel verden i ryggen, som uttrykker sympati og medfølelse, sier Lie.

Krigsofre

Behandling av traumene etter Utøya, vil ha klare paralleller til behandlingen av traumene til krigsofre, opplyser hun.

– Det er opprettet kommunale kriseteam i hele Norge, hvor lenge må de regne med å ha et tilbud til de som får krigslignende traumer?

– Det er et godt spørsmål. Det vet jeg ikke. Men vi vet at både tsunamien og Åsta-ulykken tok lang tid, sier Lie.

Hun tør ikke anslå hvor mange av de involverte som vil trenge behandling.

– De fleste har naturlig heling i seg selv med støtte fra nettverket sitt. Hvis de har hatt et godt liv og kan returnere til det, klarer de aller fleste seg. Men om de fra før har hatt strevsomme liv, kan det bli vanskeligere, sier Lie.

Utøya. FOTO: TERJE BENDIKSBY, SCANPIX Foto: Bendiksby, Terje

Kriseteam

Hun mener at hvis Utøya-vitnene i løpet av de første månedene utover høsten ikke klarer å sove, at ting ikke begynner å roe seg litt, bør de ta kontakt med fastlege eller de lokale kriseteamene for å sjekke om dette er noe man må ta tak i.

– Går det an å leve med slike minner?

– Ja. Folk har overlevd 2. verdenskrig, utrenskningen i Kambodsja, massakrene i Srebrenica og lignende. Folk har overlevd, men mange har hatt det vanskelig.

– Er det et mål å forsøke å glemme?

– Nei, det er et mål å få folk til å være i nåtiden og å se på fortiden uten å bli syke, sier Birgit Lie.

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Utøya-filmen er ikke nok for å gi forståelse | Grete Dyb

  2. A-MAGASINET

    Hun holdt 22. juli-terroren på avstand i mange år. Så skjedde noe som forandret henne.

  3. KRONIKK

    Bli rasende!

  4. KULTUR

    Sterke vitnesbyrd fra Utøya

  5. KOMMENTAR

    Den bitre konflikten kan gå mot slutten. Det er på høy tid.

  6. NORGE

    Samboeren kjørte i forveien. Så inntraff katastrofen. 15 år etter reagerer Cato Fjeld fortsatt fysisk på sirener og blålys.