Norge

Jorden kolliderte med tvillingplanet - så ble det månelyst

Forskerne blir mer og mer sikre i sin sak: Månen er resultatet av et gedigent smell.

Planetene Jorden (t.v.) og Theia kolliderte for ca. 4,5 milliarder år siden, mener stadig flere forskere. Månen ble dannet av materialet som ble slynget ut i rommet under sammenstøtet. Wikipedia

  • Terje Avner

Månen er fantastisk. Denne ledsageren vår i rommet påvirker oss på så mange forskjellige måter. Den lyser opp natten, den gir oss flo og fjære – og kanskje påvirker den sinnet vårt også, tenk på uttrykk som månesyk – og på engelsk lunatic (av luna=måne).

Men hvor kommer den fra?

Vår følgesvenn er mystisk stor

Jordens måne er ikke solsystemets største, men den er mye større enn alle de andre målt i forhold til planeten den kretser rundt.

Mars er riktignok omtrent bare halve Jordens størrelse, men de to Mars-månene, Phobos og Deimos, har diameter på bare ca. 22 og ca. 15 km.

Vår egen måne har en diameter på 3400 km, og massen er ca. 1/81 av Jordens. Så liten forskjell er det på Jorden og Månen at det lett kan oppfattes som en dobbeltplanet.

Flere teorier om Månens opphav

Solsystemet vårt ble dannet for ca. 4,6 milliarder år siden da en enorm kosmisk gass— og støvsky kollapset av sin egen gravitasjon.

Da Solen ble samlet og antent, var den omgitt av en gass-, støv- og partikkeldisk, en såkalt proplanetarisk skive. Elementer i skiven samlet seg i stadig større konsentrasjoner, og dannet de fire stenplanetene Merkur, Venus, Jorden og Mars innerst i solsystemet, og gasskjempene Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun ytterst.

Ble Månen dannet på samme måte? Var dannelsen en del av samlingen som skapte Jorden? Eller ble den dannet et annet sted i solsystemet, og senere fanget inn i Jordens gravitasjonsfelt, slik som mange av de andre mindre månene i solsystemet vårt?

Nei, mener mange forskere i dag; prosessen var langt mer dramatisk!

Les også: Her er det du aldri ser – månens bakside

En kosmisk kjempekollisjon

Det er en veletablert teori at planetene i sin tidlige barndom ble bombardert av andre himmelobjekter, kometer og asteroider. Men av og til ble de truffet av objekter som var langt større, mener forskerne. Og det kan ha vært en slik megakollisjon som dannet Månen.

moon-formation.jpg

Den stadig mer aksepterte teorien tilsier at Jorden, mens den ennå besto av store mengder flytende magma og med en størrelse omtrent 90 prosent av dagens, kolliderte med et himmellegeme på størrelse med planeten Mars.Dette himmellegemet, eller planeten, har fått navnet Theia. Theia er en gudinne i gresk mytologi, og mor til månegudinnen Selene.

Jakten på månestein

Noe av det første Neil Armstrong gjorde etter at han som første menneske satt foten på Månens overflate i juli 1969, var å plukke med seg en pose med stein og materiale fra området rundt landeren Eagle. Dersom ferden brått måtte avbrytes skulle han i alle fall ha med seg litt av Månen hjem til sultne forskere.

Apolloastronautene plukket med seg 382 kilogram månestein fra overflaten. Analyser viste at de var overraskende like det vi finner på vår egen planet, Jorden. NASA

Siden samlet Apollo-astronautene hele 382 kilogram steinmateriale med seg hjem til Jorden. Prøvene ble hentet fra ulike terreng og forskjellige geologiske formasjoner.For tilhengerne av Theia-teorien har imidlertid de mange analysene av månestein vært litt problematiske. Materialet var nemlig i svært stor grad lik det vi finner på vår egen planet. Burde ikke Månen i langt større grad vært sammensatt av «fremmede» materialer fra Theia?

Analyser av meteoritter har nemlig vist at andre objekter i det indre solsystemet, som for eksempel Mars, har andre isotopiske sammensetninger av blant annet oksygen og wolfram – det vil si variasjoner i grunnstoffenes antall nøytroner i kjernen.

Les også: 10 hysteriske fakta om Månen

Planetene var svært like

Nå viser ny forskning at sannsynligheten for at Jorden og Theia var nesten likt sammensatt, er mye større enn man tidligere har trodd.

Teorien har vært at sjansene for at de skulle være identiske ikke var mer enn ca. en prosent, altså forsvinnende liten. Men nå refererer tidsskriftet Nature forskningsrapporter som konkluderer med at muligheten for at de to kolliderende romobjektene var like er på mellom 20 og 40 prosent.

Rapporten er skrevet av astrofysiker Hagai Perets ved Israel Institute of Technology i Haifa, og hans to kolleger Alessandra Mastrabuono og Sean N. Raymond.

Forskerne har datasimulert solsystemets formasjon, og konkluderte med at planeter i nesten samme avstand fra Solen har betydelig sjanse for å ha blitt sammensatt av de samme typer materialkomposisjoner fra den proplanetariske skiven. Dermed synes den siste puslebiten i mysteriet om Månens tilblivelse å falle på plass.

Det synes nå mer trolig enn noen gang at Månen består av materiale fra Jorden og fra den mystiske planeten Theia.

Se video: Astronautene i Apollo 17 var de siste som besøkte Månen i desember 1972. Se NASAs video.

Vil drive gruvedrift på Månen

Private interessenter har vist interesse for å utvinne mineralressurser på Månen. For eksempel ser selskapet Bigelow Aerospace for seg å etablere en base av sine oppblåsbare boenheter på Månen, og å drive kommersiell mineralutvinning.

De har fått positive tilbakemeldinger fra U.S. Federal Aviation Administration, noe som har skapt debatt om eierskap og rettigheter. FAA som gir tillatelse til oppskyting med mer, kan ikke dele ut rettigheter for kommersiell virksomhet på Månen, sier kritikerne. Her er det behov for ytterligere internasjonal rådgivning.

Flere interessenter ønsker å drive mineralutvinning på Månens overflate. Lovgivningen er fortsatt uklar i forhold til eierrettigheter og kommersiell virksomhet. Bigalow

Ikke science fiction lengerUnder romkappløpet mellom USA og Sovjetunionen i 1960-årene vedtok FN det som kalles Outer Space Treaty, – en tekst som regulerer utnyttelsen av rommet «for hele menneskeheten» og at ingen stat kan gjøre territoriale krav eller forhindre en annen stats tiltredelse i rommet eller himmellegemer (inklusive Månen).

Den gang var imidlertid en kommersiell utnyttelse av rommet science fiction. I dag er det sterke private krefter i gang med å utarbeide planer for utnyttelse av råstoffer både i asteroidene og på Månen. Utnyttelse av mineralene på Månen og andre steder i rommet kan bli big business.

  • Les også : Guide – Jorden for nybegynnere
    Mars – den røde planeten var en gang blå

De er Jordens tvillinger

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Forskning og vitenskap
  2. Romfart

Relevante artikler

  1. NORGE

    Travel førjulstid for NASAs forskere: Sender astronauter til romstasjon og sonde til Solen

  2. VITEN

    Badeand-komet og andre skatter du ikke visste om i solsystemet

  3. NORGE

    Dette er en gjest fra et annet solsystem. Han heter Borisov og har en 160.000 kilometer lang hale.

  4. VERDEN

    Livets byggesteiner funnet på Mars

  5. VERDEN

    Forskere gravde i gamle data og fant en ny, lovende jordklode

  6. KRONIKK

    Hverdagslig utnyttelse av verdensrommet er blitt uunnværlig