Norge

Rekordmange anmeldelser for menneskehandel i Norge

Aldri før er det blitt levert flere anmeldelser i saker om menneskehandel. Men mørketallene er store, og de fleste sakene blir henlagt.

Politiet, her ved politidirektør Odd Reidar Humlegård, mottok rekordmange anmeldelser om menneskehandel i fjor. Men fortsatt er det mange som velger å ikke anmelde.
  • Lars Heltne
  • Nina Selbo Torset
    Journalist
  • Einar Fannemel

Koordineringsenheten for ofre for menneskehandel (KOM) er et av flere tiltak i Regjeringens arbeid mot menneskehandel. Siden 2007 har KOM presentert årlige tilstandsrapporter. Torsdag ble fjorårets tall sluppet.

I fjor ble 324 personer registrert som antatte ofre for menneskehandel. Tallet gjeldre ofre som også takket ja til bistand fra myndighetene. Dette er 24 flere enn i 2013. Blant de antatte ofrene er 37 nasjonaliteter representert.

Nigeria, Romania, Filippinene, Pakistan og India er landene som går oftest igjen i sakene.

Flere ofre takker også nei til bistand fra myndighetene, og anmelder dermed ikke sakene. Frykt for trusler, manglende kunnskap om rettssystemet, og frykt for å bli uttransportert nevnes som mulig årsaker. I tillegg peker KOM på at beviskravet innen norsk straffrett er svært høyt.

Det totale antall anmeldelser i fjor endte likevel på 106, som er høyere enn noe år tidligere. Til sammenligning ble det levert 70 anmeldelser i 2013.

Av de 106 anmeldelsene gjaldt 37 prostitusjon eller andre seksuelle formål , 68 tvangsarbeid eller -tjenester og én organhandel.

Fem dommer i Norge

Julie Platou Kvammen i KOM, som utarbeider den årlige tilstandsrapporten mener årsaken til det økte antallet anmeldelser er sammensatt.

— Det har vært mer fokus på menneskehandel fra både politiet og media, samtidig som flere anmeldelser stammer fra noen større saker, sier hun til Aftenposten.

Hun sier det jobbes med å få flere til å anmelde de ulovlige forholdene, ettersom mange velger å la være.

— Vi forsøker å fokusere på saker der vi ser at bakmenn blir straffet. Mange ofre opplever at de får god bistand, mens andre opplever at bistanden ikke står til deres forventinger eller er utilstrekkelig, sier hun, og legger til at mange ofre også har dårlige erfaringer med myndighetene i hjemlandet.

Både anmeldelser og antall identifserte ofre utnyttet i tvangsarbeid har økt. Samtidig har man i dag kun hatt fem dommer i Norge som gjelder tvangsarbeid og tvangstjenester. Kvammen kaller saksfeltet for «vanskelig og komplekst»

— Det er fortsatt ikke noe klart skille mellom hva som utgjør sosial dumping og hva som utgjør tvangsarbeid. Flere dommer på dette feltet vil kunne bidra til å dra opp disse vanskelige juridiske grensedragningene.

- I tillegg har vi mer å gå på hva gjelder forståelsen av selve menneskehandel-fenomenet. Dette dreier seg ikke kun om prostitusjon, understreker hun.

– En del anmeldelser uten innhold

Silje Elisabeth Stenvaag er advokat med menneskehandel som spesialområde. Hun tror at komplekse saker og begrensede ressurser er grunnen til at så få anmeldelser fører til en dom.

– Det er en utfordring at mange anmelder saker uten å tørre og fortelle alt. Mange frykter konsekvensene ved å gjennomføre saken, og da blir den henlagt, sier Stenvaag.

– Det er ikke automatikk i at man får asyl eller annet opphold i Norge selv om man har vært utsatt for menneskehandel. Man kan få opphold dersom man bidrar til en tiltale, fordi man da har satt seg i en farlig situasjon. En del advokater og andre rådgivere anbefaler derfor alle å anmelde, selv om de er redde for å fortelle alt, og konsekvensene av å gjennomføre en sak. Disse anmeldelsene blir naturligvis henlagt fordi de ikke er mulig å etterforske, sier Stenvaag.

– Da kan man få en del anmeldelser uten nok innhold til å holde i en rettssak.

Stenvaag tror ikke at et økt antall innrapporteringer nødvendigvis betyr at menneskehandelen har økt i Norge.

– Jeg tror økningen skyldes man har blitt mer oppmerksomme, og at flere anmelder og at man har mer kunnskap på området, sier Stenvaag.

Store mørketall

Trolig er mørketallene for menneskehandel mye høyere, ettersom rapporten til KOM bare tar for seg saker som blir innrapportert.

— Det er god grunn til å tro at mørketallene er store, men vanskelig å si hvor store. Våre tall representerer kun et minimumtall fordi rapporten er basert på frivillige innrapporteringer. Tallene er stort sett hentet inn fra østlandsregionen og ellers basert på rapporter som kommer fra politiet andre steder i landet, sier Kvammen.

Hun mener at menneskehandel er en kriminalitet som er vanskelig å avdekke.

— Personene som er utsatt for menneskehandel kan ofte oppholde seg ulovlig i landet, og derfor tør de ikke anmelde forholdet i frykt for å bli straffet eller uttransportert. Ofre for menneskehandel er ofte i en sårbar situasjon der avhengighetsforhold til arbeidsgiveren er vanskelig å bryte ut av.

LES OGSÅ: Au pair (28): - Jeg ble utsatt for menneskehandel

Trenger mer kompetanse

I rapporten blir det listet opp en rekke tiltak for å bekjempe utfordringene knyttet til menneskehandel. Blant dem er å øke kompetansen og ressursene for å forebygge, etterforske og straffeforfølge menneskehandel.

— Dette er et dynamisk felt som til en hver tid er ferskt, så man må oppdateres hele tiden. Området må prioriteres i alle ledd i etater og organisasjoner, sier Julie Platou Kvammen, og trekker frem et eksempel som viser at området jobbes med.

— Det er nå besluttet at fem politidistrikter skal opprette spesialenheter for menneskehandel. Vi mener at det er positivt at ressursene knyttet opp til området i disse distriktene vil øke, og at de får miljøer som kan gi gode resultater i etterforskningen, sier Kvammen.

Her er noen andre funn fra rapporten:

  • Majoriteten av ofrene er kvinner som utnyttes til prostitusjon/seksuelle formål. Disse sakene utgjør likevel en mindre andel enn tidligere, fra 77 prosent i 2013 til 72,2 prosent i 2014.
  • De antatte mindreårige utgjør ca. 11 prosent av det totale antall rapporterte ofre.
  • Det er en økning i andelen saker der menn blir identifisert som mulige ofre for menneskehandel, fra 12 prosent i 2013 til 16,6 prosent i 2014.
  • En større andel av ofrene antas utnyttet til tvangsarbeid og tvangstjenester, fra 29 prosent i 2013 til 31,7 prosent i 2014.
  • Antall anmeldelser for utnyttelse til tvangsarbeid/tvangstjenester utgjør ca. 62 prosent av totalen.
  • 16 av 27 politidistrikt i Norge har registrerte anmeldelser i fjor.