Norge

Erkjenner et for svakt forsvar

Det norske forsvaret har sluppet seg for langt ned. Det sier forsvarsministeren, som også overrasker med en ny runde om Luftforsvarets baser.

Ine Eriksen Søreide (H) lover større åpenhet om hva som er Forsvarets reelle kampkraft. Foto: Morten Opedal , Sjøforsvaret

  • Sveinung Berg Bentzrød
    Journalist

Den oppsiktsvekkende opplysningen om nye runder — også trolig om når og hvor norske kampfly skal plasseres - serverte Ine Eriksen Søreide i sitt foredrag mandag kveld i Oslo Militære Samfund.

I foredraget vises det ikke konkret til hvilke baser som er varslet avviklet, og som nå kan bli beholdt, eller om fordelingen av kampfly mellom Nord-Norge og Midt-Norge kan bli endret. Ifølge forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen betyr ikke dette uten videre at man rokker ved de store avgjørelser som er gjort rundt baser, men at planer kan bli forskjøvet i tid.

— Jeg understreker at dette ikke må forstås som en invitasjon til omkamper om beslutninger det hele veien har vært enighet om - eller de beslutningene som ikke har samlet politisk enighet bak seg, sa Søreide.

Søreide sa likevel dette om Luftforsvaret:

  • Jeg vil se beslutningsgrunnlaget (for planene slik de foreligger i dag, red. anm.) i sin helhet. Og jeg vil ha en status for virksomhet vi skal flytte, bygge opp eller avvikle. Jeg vil vite om sannsynligheten for avvik i kostnader og tidsfrister.
  • Jeg vil vite hvordan omstillingen vil påvirke Luftforsvarets styrkeproduksjon og operative evne. Kort og godt - vet vi noe i dag som vi ikke visste da langtidsplanen ble vedtatt i Stortinget i juni 2012?
  • Vi gjør dette vel vitende om at historien vil kunne dømme oss hardt når det gjelder vår evne til å beregne tid og kostnader ved å flytte eller legge ned avdelinger. Derfor har jeg bedt om å få de gode og realistiske anslagene. I tillegg vil jeg jeg unngå forhåndsgitte politiske svar eller konklusjoner.
  • Vi vil vite om det vi beslutter i dag vil stå seg i et langsiktig perspektiv og bidra til å sikre et forsvar med reell balanse mellom oppgaver, struktur og ressurser: Et forsvar med høy operativ evne.

Sluppet seg for langt ned

Gjennom en rekke artikler gjennom 2013 stilte Aftenposten kritiske spørsmål rundt Forsvarets reelle kampkraft.

Les også

Superfregattene kostet 20 mrd. I dag seiler kun ett til to av dem.

Blant dem som har ment at de rødgrønne og daværende forsvarssjef Harald Sunde har drevet skjønnmaling av tilstanden i de miliære rekker har vært tidligere forsvarssjef Sverre Diesen.

Les også

Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen går til frontalangrep på vernepliktsforsvaret

Og, hun som nå har overtatt som forsvarsminister, Ine Eriksen Søreide (H).

Når hun holder sitt kanskje viktigste militære foredrag for året, i ærverdige Oslo Militære Samfund, serverer hun blant annet følgende budskap:

Om Norges militære slagkraft

  • Vi ser at vi på noen områder kan ha sluppet oss litt for langt ned. At selve ryggraden , evnen til å forsvare Norge og allierte i krise og krig med utholdenhet og dybde i strukturene, ikke er så solid som vi kunne ha ønsket.
  • Vi må samtidig svare ærlig når vi spør oss selv: Er vi godt nok forberedt til å ivareta våre oppgaver innenfor kollektivt forsvar? Har vi tilstrekkelige systemer og kapabiliteter for å kunne håndtere en situasjon den dagen vi må trykke på «den store knappen»?
Les også

Mener Forsvarets PR-video er en bløff

  • Jeg tror vi må være ærlige og si at vi ser mangler. Vi ser at det er oppstått en skjevhet. Et omfattende arbeid med revitalisering av forsvars— og beredskapsplaner er satt i gang.
    Bakgrunnen for at det ifølge Søreide har oppstått skjevheter er innsatsen Norge har gjort i Afghanistan, og den prioriteringen innenfor Forsvaret som har vært et resultat av dette.

Vil ha større åpenhet

Rundt svarene om hva som er Forsvarets reelle kampkraft vil Søreide ha større åpenhet.

Det var smekk fullt i Oslo Millitære Samfund mandag kveld da forsvarsminister Ine Eriksen Søreide holdt sitt første foredrag her som statsråd. Blant tilhørerne på første rekke satt forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen.

Søreide var en skarp kritiker av det hun oppfattet som mangel på åpenhet fra de tidligere forsvarsministrene Grete Faremo og Anne-Grete Strøm-Erichsen (begge Ap).

Nå står hun selv ansvarlig for åpenheten, og lover en ny linje.

Mandag kveld sier Søreide følgende om dette:

  • Åpenhet er viktig for meg. Og da mener jeg ikke åpenhet som et honnørord, men reell åpenhet. Åpenhet betyr særlig å bidra til et korrekt bilde av virkeligheten.
  • Jeg vil ha åpenhet så langt det er mulig og innenfor de rammene som naturlig gis. En god del informasjon er gradert og tilgangen er regulert i lov. Men det er etter min oppfatning et rom for mer åpenhet innenfor de rammene loven setter.
  • Jeg ønsker meg en mer redelig og ærlig kommunikasjon rundt Forsvarets utfordringer. Jeg vil bidra til å lukke gapet mellom retorikk og realitet. Vi ønsker å bringe på det rene hva som er den egentlige situasjonen. Her vil jeg også lytte til de ansatte og til kritiske røster. Jeg vil vite hvor skoen trykker.
    Til Aftenposten sier Søreide følgende:

— Vi må være tydeligere på hva som fungerer og hva som ikke gjør det, hva man har den dagen man må trykke på den store knappen. Enten det er i Norge eller i alliert sammenheng. Mitt poeng er at hvis vi ikke kan være tydeligere på hva som går bra - og ikke, er det vanskelig for Forsvaret å levere det vi politikere ber dem om.

- Lener Norge seg for mye på NATO?

— Min bekymring går på utholdenhet og dybde i den styrken vi har. Vi må bort fra tankegangen om at vi bare skal være en nettoimportør av sikkerhet. Vi må bidra til alliert sikkerhet. Da må vi vise for oss selv hva vi kan stille med for egen del, den dagen vi trengs.

- Norge må kunne håndtere større situasjoner selv?

— Vi må krisehåndtere mer selv, sier Søreide.

Truselbildet mot Norge

Søreide sier at Norge står overfor et nytt truselbilde.

— Vi står i dag ikke overfor én konkret og direkte militær trussel. Samtidig ser vi tydelige bevegelser i våre sikkerhetspolitiske omgivelser. Vi ser nye utfordringer kjennetegnet av en kort eller ikke-eksisterende varslingstid. Og vi ser at mer tradisjonelle utfordringer gjenoppstår. Og med det nye allianser og motsetninger. En ting synes klart og det er at Norge på sikt må regne med å gjøre mer av jobben selv. Det krever at vi posisjonerer oss fornuftig. Her hjemme og der ute.

— Noen snakker om en verdensorden med fravær av en systembærer. Andre peker mot en multipolar verdensorden. Begge gjør det uansett mulig å snakke om faren for økt stormaktrivalisering. Vestlige verdier og interesser kan i større grad bli utfordret, sier Søreide.

  1. Les også

    Her er Norges nye forsvarssjef

  2. Les også

    Nå skal Vestlandet forsvares

Relevante artikler

  1. NORGE

    Hvor mange norske soldater er egentlig klare til å aksjonere på kort varsel? Det nekter forsvarsministeren å svare på.

  2. LEDER

    Aftenposten mener: Forsvaret er for dårlig. I tråd med tradisjonen.

  3. NORGE

    I dag legger Regjeringen frem Forsvarets langtidsplan

  4. NORGE

    USA får doble antallet soldater i Norge og stasjonere dem nærmere Russland

  5. NORGE

    Forsvarssjefen om Regjeringens langtidsplan: Bra, men de tar større risiko enn jeg ønsket

  6. NYHETSANALYSE

    Nyhetsanalyse: Forsvaret har aldri kunnet forsvare Norge