Norge

Politikerne skroter byggeprosjekt fordi de mener det blir for dyrt. Det er i stor grad deres egen feil, viser rapport.

Ap og Høyre har vraket det som skulle bli Folkehelseinstituttets nye bygg, etter at prosjektet har kostet 170 millioner å planlegge. Men politikernes stadig nye føringer og krav er sentrale årsaker til at det har blitt slik, viser analyse av prosjektet.

De planlagte nybyggene ville markert seg tydelig i bybildet på Lindern, men nå vil de mest sannsynlig aldri se dagens lys.
  • Henning Carr Ekroll
    Henning Carr Ekroll
    Nyhetssjef

Aftenposten skrev tidligere i november om hvordan hverken Ap eller Høyre vil legge penger på bordet til Folkehelseinstiuttets nybygg i Oslo.

Kostnadene bare for å planlegge bygningene, som trolig kun vil eksistere på papiret, har vært 171 millioner kroner siden den rødgrønne regjeringen tok initiativet til å starte prosjekteringen i 2009.

Både helseminister Bent Høie og Arbeiderpartiets helsefraksjon forklarer skrinleggingen med at prosjektet har blitt langt dyrere enn planlagt.

Kostnadsoverslaget for byggeprosjektet har økt med 800 millioner fra 2010 til 2015 (se grafikk).

- Dette er vi nødt til å gå mer inn i før vi foreslår eventuelle bevilgninger, sier nestleder i Arbeiderpartiets helsefraksjon, Tove Karoline Knutsen.

– Politiske føringer begrenser rimeligere løsninger

Men nettopp årsaken til kostnadsveksten er allerede blitt grundig belyst i en rapport som ble levert til Statsbygg fra konsulentselskapet Menon i 2015. Her er konklusjonen at «det ikke bør overraske noen» at kostnadsanslagene øker.

Konsulentene har lett etter svar på hvorfor kostnadsanslagene for dette dette og tre andre store offentlige byggeprosjekter har blitt langt høyere gjennom planleggingsfasen.

I rapporten tegnes det et bilde av politikernes stadig endrede krav og manglende vilje til å lytte til faglige innspill som viktige årsaker til at kostnadene eser ut underveis:

Ifølge rapporten var anslaget for nytt Folkehelseinstituttet anslått til ca. 2,2 milliarder kroner da arbeidet med forprosjektet startet i 2011. Men underveis kommer det stadig nye, fordyrende krav fra Helse- og omsorgsdepartementet, som gjennom disse årene styres av Anne-Grete Strøm-Erichsen og senere nåværende Ap-leder Jonas Gahr Støre.

Ignorerte faglige anbefalinger

Rapporten lister opp en rekke faktorer som har ført til at kostnadsoverslaget har økt:

  • Utrederne som vurderte prosjektet i 2010, vurderte det som billigst å bygge nytt på en annen tomt enn Lindern. Dette rådet valgte den rødgrønne regjeringen å ignorere i 2012. En av begrunnelsene er ifølge rapporten at Lindern ligger nært regjeringskvartalet, «slik at nøkkelpersonell fra Folkehelseinstituttet raskt kan komme til departementet».
  • Underveis i prosessen krevde også departementet som at bygningene skulle «overgå gjeldende minimumskrav tilknyttet energi og miljø», blant annet med bruk av solceller, energibrønner og ekstra isolering. Dette ble reversert etter at Høyre tok over styringen av departementet.
  • Utrederne anbefalte å bygge i flere byggetrinn, men dette ble endret til ett byggetrinn av departementet.
  • Den rødgrønne regjeringen besluttet i 2011 å flytte rettsmedisinere fra Universitetet i Oslo, slik at slik at arealbehovet ble større og kostnadene høyere.
I prosjektskissene fra Statsbygg er det planlagt to nye bygninger på 40.500 kvadratmeter på Lindern i Oslo. For tre verneverdige bygninger var planen å rehabilitere.

Etter at alle endringene var tatt inn hadde Statsbygg brukt 162 millioner kroner på planleggingen, og eksterne konsulenter ble hentet inn for å beregne kostnaden for det prosjektet politikerne nå hadde bestemt seg for.

I februar 2015 viser regnestykket et kostnadsestimat på 3,5 milliarder kroner for bygningene. Men nå fikk politikerne kalde føtter. Regjeringen vil ikke bygge.

- Vi prioriterer ikke dette og vil finne andre løsninger, sa helse- og omsorgsminister Bent Høie tidligere i måneden.

Ap: Ikke naturlig å prioritere dette i opposisjon

Arbeiderpartiet, som har satt i gang og styrt det stadig dyrere prosjektet, synes nå det har blitt for dyrt, og har ikke satt av penger til bygging i sine alternative budsjetter.

– Hvem har ansvaret for at det er brukt 170 millioner kroner på et prosjekt som det nå ikke ser ut til å bli noe av?

– Det er den rødgrønne regjeringen som hadde ansvaret for forprosjektet. At det blir forprosjekter som koster en del penger på slike store prosjekter som dette, er ikke uvanlig. Men derfor ønsker vi å gjennomgå prosjektfasen, for å trekke lærdom av dette, sier Tove Karoline Knutsen i Arbeiderpartiets helsefraksjon.

– Så det er ikke naturlig for dere å foreslå å fullføre et prosjekt Ap har tatt initativet til å starte?

– Vi tok iniativet til et forprosjekt. Det er den sittende regjeringen som må vurdere om de vil gå videre med dette nå. Vi må selvsagt ha et skikkelig grunnlag før vi kan vurdere om vi skal bevilge penger til et så stort prosjekt, og dette grunnlaget har vi ikke per i dag.

Tove Karoline Knutsen er nestleder i Arbeiderpartiets helsefraksjon.

– Men det foreligger jo et ferdig forprosjekt som er kvalitetssikret i flere omganger?

– Det er departementet og nåværende politisk ledelse som har ansvaret for å følge opp dette. Det kan være naturlig for oss å se på dette om vi kommer i regjeringsposisjon, men ikke i opposisjon.

Helse- og omsorgsdepartementets kommunikasjonsavdeling skriver i en epost at departementet «er enig i» at det har vært en kostnadsøkning underveis i prosjektet.

«Som det går fram av rapporten ble det besluttet at Rettsmedisinsk institutt skulle overføres til Folkehelseinstituttet og inkluderes i byggeprosjektet etter gjennomføring av KS1 og beslutning om oppstart av forprosjektering. Dette innebar økt behov for arealer, som for eksempel avanserte laboratoriearealer. Som det også går fram av rapporten har departementet satt høye miljøambisjoner for bygget. Dette henger også sammen med at plan- og bygningsloven med teknisk forskrift har strengere krav i dag enn da prosjektet ble utformet i 2009. Derfor måtte man uansett oppgradere prosjektet.»

Forfatterne bak rapporten ønsker ikke å svare på spørsmål om innholdet.

Les mer om

  1. Bent Høie
  2. Helse- og omsorgsdepartementet
  3. Statsbygg
  4. Tove Karoline Knutsen
  5. Folkehelseinstituttet