Norge

Slik løste politiet drapsgåten i Oslo etter 14 år

I 2013 fikk politiet den viktige puslebiten som koblet én av de siktede til åstedet for drapet på Egil Tostrup Bråten (23).

DNA-spor på denne sliren som ble funnet ved åstedet i Nordahl Bruns gate, førte til gjennombrudd i den 14 år gamle drapssaken.
  • Hans O. Torgersen
    Hans O. Torgersen
    Journalist

Drapsetterforskerne valgte å la ham leve i uvisse i tre år mens de i hemmelighet jobbet videre med saken.

Bråten ble knivstukket og drept utenfor hjemmet sitt i Nordahl Bruns gate i Oslo 18. november 2002.

Det var DNA-spor som i 2013 ga politiet den første, viktige puslebiten i saken mot en 32 år gammel mann, men først tre år senere ble han pågrepet og siktet for drapet.

32-åringen ble pågrepet 23. november i år. I første avhør samme dag tilsto han å ha stukket Bråten med kniv og én uke senere erkjente han straffskyld for uaktsomt drap.

Venner, naboer og familie la ned blomster på åstedet til minne om den 23 år gamle Egil Tostrup Bråten som ble drept like ved hjemmet sitt.

– Basert på skadene avdøde hadde, har min klient kommet til at det må ha vært han som påførte offeret det dødelige stikket. Derfor erkjenner han nå straffskyld for uaktsomt drap, sa mannens forsvarer Vidar Lind Iversen til NTB.

Småbarnsfar pågrepet for 14 år gammelt drap i Oslo

Politiets kriminalteknikere fant flere interessante gjenstander på stedet der Bråten ble drept og i nærheten. Først nå letter politiet litt på sløret og forteller hvordan de kom på sporet av 32-åringen som tilsto drapet én uke etter pågripelsen.

Bare noen få meter fra porten inn til hjemmet sitt i Nordahl Bruns gate 22 ble Egil Tostrup Bråten funnet knivstukket ved 00.50-tiden natt til mandag 18. november 2002.

– DNA-sporet som vi mener kan knyttes til denne siktede, kommer fra en knivslire som ble funnet ved fortauskanten på andre siden av veien for der Bråten ble funnet, sier politiadvokat Andreas Strand til Aftenposten.

32-åring tilstår drapet på Egil Tostrup Bråten i 2002.

Fikk navnet i 2013

Analysemetodene som kan gi etterforskerne DNA-profiler fra biologisk materiale har utviklet seg gjennom mange år. I 2002 var det ikke mulig å få noen DNA-profil fra knivsliren, men etter noen år tok man frem materialet og undersøkte det på nytt.

– Navnet til den siktede dukket første gang opp i et søk i 2013. Vi måtte ha videre undersøkelser for å kvalitetssikre det, men vi fikk et navn å jobbe ut ifra, forteller Strand.

Bråten-drapet: Pågrepet 30-åring dømt for vold tre ganger

Det biologiske materialet på knivsliren ga en såkalt blandingsprofil, det vil si at det var DNA-materiale fra flere personer der.

Etter hvert klarte ekspertene på Folkehelseinstituttet å få frem mange nok deler av DNA-profilen til at én av disse personene, 32-åringen, ble identifisert i 2013. Hans profil var lagret i DNA-registeret etter en annen straffesak.

Etterforskerne kalte inn den 32-åringen til et vitneavhør i saken. Det kom ingenting ut av det avhøret, men politiet fortsatte sin målrettede etterforskning i hemmelighet. De satset alt på å styrke bevisene mot ham, eller å kunne sjekke ham ut av saken.

Sannsynlighetsberegning

– Sommeren 2015 fikk vi det formelle DNA-treffet på siktede og i desember samme år fikk vi gjort en statistisk beregning av dette, forteller Strand.

Den statistiske beregningen gikk ut på hvor stor sannsynlighet det var for at det var 32-åringen som hadde avsatt sporene og ikke en tilfeldig annen mann med et lignende DNA.

– Hvorfor pågrep dere ikke ham allerede da?

– Vi ønsket å styrke bevissituasjonen ytterligere. Vi planla en aksjon opp mot dette og måtte samle en del tråder. Det ble etter hvert en tverrfaglig aksjon, der andre avsnitt i politiet var involvert.

Operasjonen pågikk i dyp hemmelighet.

– Det var veldig få involverte som visste hva som var planen, for å si det slik.

Politiet brukte også det som kalles utradisjonelle etterforskningsmetoder og bruk av utenlandske politifolk som «under cover»-agenter og som spilte kriminelle overfor 32-åringen.

Erkjente i andre avhør

VG har tidligere fortalt hvordan 32-åringen ble pågrepet i en annen sak og i politiarresten møtte andre «pågrepne» som tok kontakt med ham. Etter det Aftenposten vet, ble denne delen av aksjonen avsluttet uten resultat.

Først i november 2016 mente politiet at man hadde en god nok sak til å pågripe 32-åringen, som var 18 år da drapet fant sted.

I første politiavhør etter pågripelsen erkjente han at han hadde vært på åstedet da Bråten ble drept og at han hadde brukt kniv. Da han noen dager senere fikk vite at det var knivstikkene som var de dødelige skadene på Bråten, valgte han å tilstå uaktsomt drap.

Åtte døgn siden drapet

Kniven som ble brukt under drapet er aldri blitt funnet. Etter det Aftenposten forstår, har 32-åringen forklart hva han gjorde med kniven etter drapet, men den er ikke funnet.

Les mer om

  1. Drap
  2. Politiet
  3. DNA