Over 1200 glemte helter fra 2. verdenskrig ble lansert – ingen blir dekorert
– Jeg håper det kommer frem navn det ikke er tenkt på, sa forsvarsminister Ine Eriksen Søreide da hun ba folket om hjelp til å finne glemte helter fra 2. verdenskrig. Folket meldte inn over 1200. Men ingen nådde opp.
Klokken 16.00 fredag bekreftet forsvarsminister Ine Eriksen Søreide det Aftenposten publiserte en time tidligere:
Det blir ingen nye dekorasjoner som følge av det store «Glemte helter-prosjektet» i Forsvarsdepartementet.
Krigshistoriker Kjetil Erling Henriksen, som har ledet prosjektet, sier til Aftenposten at han forstår at mange nå blir overrasket, skuffet og sinte.
– Men vi har ikke fått god nok dokumentasjon på hva den enkelte har gjort. Dette, samt krav til likebehandling, har gjort at vi ender på å ikke anbefale flere dekorasjoner for 2. verdenskrig, sier Henriksen.
Hevder at dagens regjering gjorde helteprosjektet til et bokprosjekt
Krigshistoriker Arvid Petterson, en av de tre i referansegruppen, mener at Regjeringen i praksis har gjort om prosjektet fra en jakt på glemte helter til et bokprosjekt.
Referansegruppen føler seg samtidig svært dårlig behandlet av Forsvarsdepartementets prosjekt.
Pettersons kollega i referansegruppen, Lars Borgersrud, sier at gruppen ikke har fått innsikt i noen av navnene på de over 1200 nordmennene som er foreslått dekorert. Gruppen har selv spilt inn navn de har fått fra historikere og krigsveteraner.
Henriksen bekrefter at ingen av navnene vil bli kjent, men sier samtidig at dette ikke er uttrykk for manglende anerkjennelse for hva disse har utført.
– Vi har behandlet forslag til de tre høyeste utmerkelsene, og da er kravene strenge, sier han.
Ingen medalje til Willochs onkel eller andre
Hverken Kåre Willochs onkel, som tok opp kampen med tyskerne på Narvik Havn 9. april 1940, eller noen andre helter som mange nordmenn de to siste årene har brukt adskillig tid og krefter på å samle historier om, og lansere for krigsdekorasjoner, blir dermed hedret som «glemte helter».
Søreide forklarer seg i brev fredag sen ettermiddag
Fredag ettermiddag kom den formelle konklusjonen. Den kommer før Regjeringen selv har ønsket det, den ønsket offentliggjøring under et historikerseminar i Tromsø i februar.
Etter spekulasjoner rett før jul, om hvorvidt hele krigsprosjektet var i ferd med å gå i stå, sendte nemlig Arbeiderpartiets stortingsrepresentant Marit Nybakk et skriftlig spørsmål til Regjeringen. Hun lurte på om det virkelig var slik at ingen kom til å bli dekorert, og i så fall på hvilket grunnlag?
Samme spørsmål stilte Aftenposten og ABC-nyheter til Forsvarsdepartementet. Svaret var at den store boken om «Krigsprosjektet», som skulle komme uavhengig av dekorasjoner, ikke var klar. Derfor kunne de heller ikke si noe om dekorasjoner.
Boken kun en forklaring på hvorfor ingen blir dekorert
Nå er det klart at boken Henriksen og departementet har vist til ikke blir en krigshistorisk bok i vanlig forstand, men en bok som forklarer hvorfor ingen nå blir dekorert.
– Det vi gjør er å gi ut en bok som dekorasjonssystemets karakteristiske trekk, i håp om å formidle hvorfor det ble som det ble, sier Kjetil Erling Henriksen.
– Boken blir bare en forklaring på hvorfor man har endt som man har gjort?
– Ja, sier Henriksen.
Samtidig varsler forsvarsminister Ine Eriksen Søreide en ny bok, der fortellinger vil bli brakt videre (se lenger ned i artikkelen.)
Null medaljer vekker sterke reaksjoner
At ingen dekoreres, vekker allerede reaksjoner.
– Prosjektets argumentasjon, slik jeg leser den, er at «når ikke alle kan ytes rettferdighet, kan vi heller ikke gjøre det for noen», sier Lars Borgersrud til Aftenposten.
– Dette strider mot praksis og tradisjon i andre land. Her ser de det slik at samfunnet velger å dekorere dem som har utført ting som man setter pris på, som samfunnet oppfatter som prisverdig. Denne type prosjekter har egentlig aldri noen slutt. Man må gjenopprette urett underveis, når man oppdager den, sier Borgersrud.
Påpekte selv manglende medaljer til Narvik-soldatene
Eksperter har gjennom fem år søkt etter glemte helter på vegne av dagens regjering, et prosjekt som kom i gang under de rødgrønne.
Da forsvarsminister Ine Eriksen Søreide gjennom Aftenposten i januar 2015 ba folket om hjelp, påpekte Kjetil Erling Henriksen selv at bare to norske fikk Krigskorset etter felttoget i Narvik, general Carl Gustav Fleischer og kommandør Per Askim, altså øverstkommanderende for de norske land- og sjøstridskreftene.
Flere titalls utlendinger fikk utmerkelsen, som franskmenn, briter og polakker. Henriksen undret seg over den spesielle norske løsningen med at bare øverste militære ledere fikk.
Under titalls døgn med kamper om Narvik sto lavere befal og norske soldater for en bortimot umenneskelig og heltemodig innsats i fjellene rundt byen.
– Ja. For menige har de høyeste utmerkelsene under 2. verdenskrig vært utenfor rekkevidde. Det er et trekk ved systemet som kan virke merkelig, men vi har ikke funnet måter å justere dette på uten å skape nye skjevheter, sier Henriksen.
– Men dere hadde muligheten til å gjøre noe med dette nå?
– Ja. Vi kunne foreslått både det ene og det andre. Men igjen, vi faller tilbake på hensynet til likebehandling og dokumentasjon, sier Henriksen.
– I dag dekoreres også menige, som for innsats i Afghanistan. Hvordan skal folk forstå forskjellsbehandlingen for dem fra 2. verdenskrig?
– Det er dette vi forsøker å få frem i boken, sier Henriksen.
- Her skildres torpederingen av norsk fartøy under annen verdenskrig: Den tyske ubåtkapteinen er foreslått dekorert – av norske myndigheter.
Slik lød etterlysningen i januar 2015
«Finnes det glemte norske helter fra 2. verdenskrig? Soldater, offiserer, motstandsfolk eller sivile, som egentlig fortjener landets høyeste utmerkelser? Det er regjeringen som spør. Alle kan svare.»
Slik lød oppslaget i Aftenposten i januar 2015.
Vi skrev at tre personer i tre år hadde søkt etter norske helter fra 2. verdenskrig. Helter som på grunn av manglende kunnskap, hemmelighold eller politiske forhold ikke har fått den anerkjennelsen de fortjener.
Henriksen og hans lille gruppe hadde søkt i Riksarkivet, og vært utenlands i Stockholm, London og Washington.
Uten å finne noen kvalifiserte.
Derfor henvendte forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) seg til folket, gjennom Aftenposten.
– Jeg håper og tror at det kan komme navn på folk som frem til i dag ikke har vært vurdert, og som det ikke er tenkt på, sa Søreide.
– Vi gjør ikke dette bare med tanke på dekorering. I 2015, da det vil være mange markeringer, vil vi ha frem mer av krigshistorien.
Forsvarsminister Søreide varsler bok om historiene
– Prosjektgruppen har avlevert en grundig og solid faglig fundert rapport. Deres konklusjon er at det ikke er grunnlag for å tildele flere av disse tre medaljene for innsats under andre verdenskrig på en tilstrekkelig dokumentert og rettferdig måte, skriver forsvarsminister Ine Eriksen Søreide i en pressemelding.
Hun formulerer seg likevel slik at historier som er levert av det norske folk under glemte helter-prosjekter skal bli fortalt.
I arbeidet med prosjektet fremkom det en rekke hittil ukjente historier, om små og store heltedåder, hverdagshelter og annen prisverdig innsats. Selv om disse ikke har kvalifisert for en av de tre høyeste krigsdekorasjonene, mener departementet at historiene bør formidles til et bredere publikum, og bli en del av fortellingen om andre verdenskrig. Derfor vil disse fortellingene samles i en bokutgivelse.
- Mange glemte helter er likevel hedret med minnemedalje for sin innsats: Disse 26 fikk regjeringens minnemedalje i Oslo rådhus i 2015.
Fyrer løs mot måten prosjektet er løst på
Her bringer Aftenposten et utdrag av kritikken referansegruppen kommer med til glemte helter-prosjektet og utvalget som har ledet prosjektet, i gruppens eget sluttdokument:
«Utvalget har ikke vært interessert i å kommunisere med referansegruppen, noe som illustreres med at det kun har vært to møter i forskningsperioden på over 3,5 år.
Vi har skrevet inngående notater med kommentarer til delrapportene. De synspunkter som er fremmet i disse notatene er som regel ignorert eller kun tatt inn i rapportene som fotnoter, hvor de er forsøkt imøtegått av utvalget.
Vi er i tråd med disse erfaringene svært kritiske til hvordan prosjektlederen har ivaretatt forholdet mellom referansegruppen og utvalget. Vi har ikke blitt hørt på, ikke blitt invitert til dialog, ikke blitt orientert om materiale som utvalget har sendt til eller mottatt fra andre, ikke blitt lyttet til for annet formål enn avvisende og negative kommentarer.
Våre forslag på hvordan man kan gå frem og hvilke grupper som man nokså umiddelbart kunne vurdere for dekorasjoner, er ikke referert i sluttrapporten, våre innspill og notater er ikke referert hverken i utvalgets innledning om organiseringen av prosjektet eller i litteraturlisten. Utvalget har vært mer opptatt av å tilbakevise våre synspunkter enn å lytte.»
Prosjektleder svarer på kritikken
Slik svarer Kjetil Erling Henriksen på kritikken:
– Referansegruppen mener at den ikke har vært tett nok involvert i prosjektets arbeid, med forslagene til dekorasjoner, og at det er mulig å dekorere enkeltpersoner, eventuelt med å lempe på krav til dokumentasjon eller se bort fra hensyn til likebehandling. Det er lov å mene dette, men her er vi altså uenige, sier Henriksen.
