Norge

I dag faller EUs dom over Astra Zeneca. Dette mener Legemiddelverket.

Astra Zenecas koronavaksine.

Flere land har satt Astra Zeneca-vaksinen på pause. Mulige alvorlige bivirkninger granskes. I Norge utelukkes ikke en sammenheng.

  • Ole Alexander Saue
    Journalist

Norge og flere land har stanset bruk av Astra Zenecas koronavaksine midlertidig.

Meldinger om mulige alvorlige bivirkner granskes. Så langt er det ikke påvist en sammenheng.

Denne uken pågår det hektisk møtevirksomhet hos EUs legemiddeltilsyn (EMA).

EMAs sikkerhetskomité (PRAC) møtes igjen torsdag. Da er det ventet en konklusjon. Det kan føre til at en rekke land tar vaksinen i bruk igjen.

En kunngjøring og eventuelle anbefalinger er varslet torsdag klokken 16.

Rikshospitalet i Oslo.

Ikke sett noe lignende

I Norge ble tre personer lagt inn på Rikshospitalet etter å ha tatt vaksinen. Felles for dem er lavt antall blodplater, blodpropper i små og store kar samt blødninger. Én av dem er død. Også et dødsfall i Tynset undersøkes.

Sigurd Hortemo er overlege i Legemiddelverket.

– Norge har ment at vi ikke kan utelukke at det uvanlige sykdomsbildet med blodpropp, lavt antall blodplater og blødning kan ha sammenheng med vaksinering, sier han.

– Selv erfarne leger på Rikshospitalet har ikke sett noe lignende, legger han til.

Ikke hyppigere enn forventet

Så langt har 15 millioner i Europa fått Astra Zeneca-vaksinen.

Det er ikke vist økt forekomst av totalt antall tilfeller av blodpropp, hjerteinfarkt eller slag.

PRAC har en egen gjennomgang av dette. Men så langt er forekomsten ikke hyppigere enn forventet.

Norge vil ikke utelukkende lene seg på EMAs vurderinger. Folkehelseinstituttet kan velge å ikke bruke vaksinen, uavhengig av hva EMA mener. Dersom EMA derimot endrer godkjenningen av vaksinen, vil det være bindende for Norge.

– Sjelden lidelse

Noen av de rammede har fått påvist sinusvenetrombose. Det er en sjelden lidelse, ifølge Hortemo.

Tilstanden gir er en spesiell form for blodpropp i hjernen som rammer de store venekanalene i den harde hjernehinnen.

– Sykdomstilfellene er livstruende og har oppstått hos unge, tidligere friske personer 3–14 dager etter vaksinering, legger han til.

Det samme mønsteret er sett i flere andre land.

Teori: Immunreaksjon

Pål André Holme er overlege ved Rikshospitalet. Han mener en sammenheng er trolig. Det sa han til Dagsrevyen på NRK tirsdag.

Mandag jobbet de med en rekke hypoteser. Han sa følgende til Aftenposten mandag:

– Vi tror det er en immunreaksjon. Dersom vi klarer å moderere immunsystemet på pasientene vi har inne, så stabiliserer tilstanden seg.

Nytten må være større enn risikoen

Det vil ofte være risiko for mindre bivirkninger fra en vaksine. For at vaksinen skal kunne brukes, må nytten være større enn risikoen.

Dersom det kravet ikke oppfylles, vil vaksinen forkastes. Det er dette Legemiddelverket må ta stilling til.

Verdens helseorganiasasjon (WHO) sa onsdag at de mener vaksinen kan brukes.

EMA har så langt ikke funnet bevis for at den ikke bør brukes. Torsdag ventes den en endelig konklusjon.

Andreas Heddini er Astra Zenecas medisinske sjef i Norden. Han mener nytten er større enn risikoen.

– For det første er det ikke påvist sammenheng. For det andre er dette svært, svært, uvanlige symptomer, sa Andreas Heddini, selskapets medisinske sjef i Norden, til Aftenposten onsdag.

Tyskland: – Påfallende

Vaksinen vekker uro også i Tyskland. Der er bivirkningene analysert på nytt i kjølvannet av funnene i Norge.

De har funnet en rekke tilfeller av samme tilstand.

«Etter å ha sett på dataene på nytt, ser vi en påfallende ansamling av en veldig sjelden form for blodpropp i en vene som drenerer blod fra hjernen i sammenheng med lavt antall blodplater og blødning», skriver ekspertene ved Paul-Ehrlich-Institut i Tyskland.

«Dette skjer kort tid etter at man har fått Astra Zenecas covid-vaksine», skriver de vedere.

Derfor anbefalte de Tyskland å sette bruken av Astra Zeneca-vaksinen på pause.

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Legemiddelverket
  3. Astra Zeneca