Forsker: Ni av ti vaskede fugler dør uansett

Etter press fra miljøvernere har myndighetene beordret vask i stedet for skyting av oljeskadet fugl. Fagfolk rister på hodet.

–Man kan ikke regne med å redde mer enn 10-15 prosent av de fuglene man vasker, sier Tycho Anker-Nilssen, seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Han er programkoordinator for SEAPOP, et overvåkings— og kartleggingsprogram for norske sjøfugler.

Ifølge sjøfugleksperten taler all sannsynlighet for at oljeskadet fugl som blir vasket, vil dø kort tid etter at den er sluppet ut i friluft.

Helomvending.

Lørdag ble det kjent av viltnemnda i Bamble kommune skjøt tilgriset sjøfugl, til kraftige protester fra dyrevernorganisasjonen NOAH og naturvernerne i WWF.

Natt til i går gjorde myndighetene helomvending, og beordret stans i den organiserte skytingen. I all hast ble et «fuglesykehus» satt opp på bryggen i Langesund. Bak hasteprosjektet står Nettverk for oljeskadet fugl, satt sammen av Naturvernforbundet, WWF, Norsk Ornitologisk Forening, NOAH, SWAN og Norsk Naturinformasjon.

Forbundet har budsjettert med et forsiktig anslag på 900000 kroner for fuglevasking i én måned. Det vil si mer enn 200000 kroner i uken.

Miljøvernminister Erik Solheim (SV) har lovet at det ikke skal stå på pengene.

–Det finnes gode løsninger for å redde fuglene, i stedet for å skyte dem. Det kommer vi til å bevise her nede, sier Nina Jensen, fungerende miljøvernleder i WWF.

–Ærfugl ikke truet.

Rundt 100 fugler er funnet døde, og rundt 250 individer er tilgriset. Totalt 1000 fugler kan være skadet av olje hittil, anslår Direktoratet for naturforvaltning (DN). De har ansvaret for fugl og vilt etter oljekatastrofen.

–Dette er likevel veldig små tall i forhold til de bestandene som hekker i denne kysten. Det er ingenting som truer ærfuglbestanden i Skagerrak foreløpig, innvender sjøfuglekspert Anker-Nilssen fra NINA.

Han understreker at det ikke finnes noen objektiv grense for når man bør sette i gang med å vaske fugler, og at det vil være viktig å ha vasking som en operativ del av beredskapen dersom oljesølet skulle ramme et større antall av sjøfuglene i Skagerrak. Han sier at et slikt tiltak uansett krever planlegging, utstyr og stort areal.

–Det er ikke bare å etablere en vaskestasjon uten at man har gjort en del ting på forhånd, sier Anker-Nilssen.

Men miljøvernminister Erik Solheim (SV) har tro på vaskeprosjektet.

–Hvis dette er vellykket, vil rehabilitering av sjøfugl bli en naturlig del av oljevernberedskapsplanene, sier Solheim.

–Miljøvernorganisasjoner har mast om dette i en årrekke. Hvorfor måtte det en oljekatastrofe i Oslofjorden til?

–Dette er første gang jeg har vært borti rehabilitering av sjøfugl, så jeg kan ikke svare på hvorfor dette ikke har vært gjort tidligere, sier Solheim, som antyder at faglig uenighet kan ligge bak.

–Det er ingen hemmelig at fagfolk mener at overlevelsesmulighetene ikke er store, men jeg mener at det er riktig å gjennomføre dette prosjektet. Derfor er det viktig at vi evaluerer dette i etterkant, sier Solheim.

Skyte eller ikke.

Rådene til publikum som finner skadet sjøfugl er i beste fall forvirrende.

Direktoratet for naturforvaltning oppfordrer folk til å gjøre sin hjelpeplikt ved å varsle om tilsølt fugl, eller avlive svært skadede enkeltindivider. Nettverket for oljeskadet fugl sier derimot at publikum for all del ikke må forstyrre eller fange fugler. De ber om at all tilsølt fugl innrapporteres til Statens naturoppsyn.

–Dyrevernerne vil samle inn for enhver pris. Men er det tydelig at et individ er nedsunket i oljen, er det dessverre ingen annen mulighet enn å avlive, sier rådgiver Jo Anders Auran i DN.

Det myndighetene nå advarer mot er organisert skyting, ikke enkeltvise avlivninger.

–Massiv organisert felling og avliving kan ha en del ettereffekter som at uskadet fugl blir jaget opp i oljeflak på sjøen. Derfor har vi tilrådd både viltnemnda, Statens naturoppsyn, Kystvakten og de som i organisert form driver med felling og avliving, om å tenke seg mer om, sier Auran.

Strendene ødelagt lenge

Badestrender og svaberg langs kysten av Vestfold, Telemark og nordøst i Aust-Agder vil forhåpentligvis bli klare til bading neste sommerferie.Beredskapsdirektør Johan Marius Ly i Kystverket sier at det ennå ikke er mulig å se de endelige konsekvensene av oljesølet.

–Vi har registrert at oljen har truffet land så langt sør som Portør, og på noen holmer sør for Portør også. Det blir sendt ut fly på tokt tidlig mandag morgen for å undersøke enda lengre sydover, sier han.

Store områder.

I går var det registrert oljepåslag fra Risør i vest til Larviksfjorden i øst.

Ly forteller at det ble tatt opp en god del olje i går, både med lenser til sjøs og med pumpebiler langs land.

–Bergingsmannskaper har vært opptatt med å pumpe ut resten av oljen fra havaristen. Hele tiden under arbeidet har det ligget to ringer med lensebarrièrer rundt skipet.

Frykter vinddreining.

–Det som kan gjøre situasjonen verre, er om vinden endrer retning. Da kan vi risikere at frittflytende olje som nå ligger i bukter og viker kan bli spredd utover, sier Ly.

–Redningsledelsen tar sikte på at strendene skal bli like fine igjen som før, men det kan ta flere måneder. Vi håper det blir rent til neste sommer, sier Vivi Sævik fra det interkommunale utvalget mot akutt forurensing (IUA) i Telemark.

Åpen konto.

Regjeringen har lovet befolkningen i de berørte kystområdene fra Larvik til Risør at det ikke skal stå på pengene.

–Det skal ryddes, og vi skal snu på hver eneste stein, sier Sævik.

Oljevernaksjonen fokuserer for tiden på Stråholmen, området nord for Jomfruland, havaristedet og Helgeroa/Mølen i Vestfold. –Nå er det først og fremst de offentlige strendene det satses på. Private områder vil også bli renset etter hvert, og før neste sommer, sier Sævik fra IUA i Telemark.

Klager.

I Aftenposten i går klaget hytteeiere og fastboende på Valle i Bamble kommune over at beredskapen ikke var på plass da vinden dreiet og strømmen førte et stort oljeflak inn mot dem. Den kritikken avviser Sævik.

–Publikum tror at vi ikke gjør noe som helst, men det stemmer ikke. Vi klarer ikke å forflytte mannskaper og utstyr så raskt som strøm og vind endrer seg. Tar imot alle henvendelser fra publikum, og sjekker også via fly og helikopter, forsikrer Sævik.