Norge

Norge taper hundrevis av millioner på at klimakvoter har blitt billigere

Norge taper over 400 millioner kroner på at EUs klimakvoter har falt kraftig i pris, kommer det frem i revidert nasjonalbudsjett.

Om klimakvotene hadde blitt solgt i fjor hadde klima- og miljøminister Vidar Helgesen og regjeringen hatt over 400 millioner kroner ekstra på bok sammenlignet med hva de trolig får når de selger kvotene i år. Foto: Ørn E. Borgen

  • Arild Færaas

Dersom Norge hadde solgt kvotene i fjor høst, ville de kunne få 427,6 millioner kroner mer for dem enn hva de regner med i år, ifølge tall som kommer fram i revidert nasjonalbudsjett.

Det er nesten like mye som hele budsjettet til Klima- og miljødepartementet som er på 449 millioner kroner for 2016.

(Dette er altså budsjettet for driften av selve departementet, og inkluderer for eksempel ikke budsjettet til Miljødirektoratet, midler til forskning og miljøovervåking, eller klima og miljøtiltak gjennom andre departement.)

Kvotene Norge skal selge, er kvoter som skulle ha vært solgt tilbake til 2013 og til og med i år, opplyser statssekretær Lars Andreas Lunde (H), til Aftenposten.

I 2016-budsjettet som ble lagt frem i fjor høst ble det lagt til grunn en samlet inntekt fra salget på, 1.854 millioner kroner. Dette anslaget er basert på prisene i markedet sommeren 2015. Fallet i markedsprisene fram til april i år har gjort at anslaget er nedjustert til 1.426 millioner kroner, sier Lunde.

Det er tekniske årsaker til at Norge ikke har solgt kvotene før nå.

  • To andre nylige klimasaker vi har skrevet:

__Kan dette være et klimagjennombrudd? Forskere har klart å gjøre CO2 om til stein!__
Miljøpartiet de Grønne vil ha ny klimaavgift som skal gå rett tilbake i lommeboken din

Et lite mysterium

Stig Schjølset er ekspert på klimakvoter og er leder for karbonanalyse ved Thomson Reuters.

Han forteller at det er et lite mysterium hvorfor kvoteprisen i EU har gått såpass mye ned i år, særlig etter Parisavtalen.

– Prisen har stabilisert seg etter å ha gått ned med omtrent 30 prosent siden desember i fjor. Det er ikke noe åpenbart som har skjedd, men fordi dette er et marked med overskudd av kvoter, er det ofte vanskelig å si hva som setter prisen.

Stig Schjølset forteller at etter at prisene på EUs klimakvoter gikk opp i fjor, har de overraskende gått ned igjen i år. Foto: Privat

Overskudd av kvoter

EUs kvotesystem omfatter i hovedsak industri og kraftverk, pluss flystrekninger innad i kvoteområdet, som omfatter EU og EØS-landene.

Kort forklart må de som forurenser innenfor disse områdene kjøpe kvoter tilsvarende sine utslipp.

Kvoteprisene går opp eller ned, og er regulert av markedet.

– Selv om det er et overskudd av kvoter, er det en forventning om at det skal bli dyrere å forurense i fremtiden, og derfor er prisen over null, forklarer Schjølset.

Men forventningene er ikke så veldig store, siden prisen er såpass lav.

En annen ting som spiller inn ifølge Schjølset, er at flere EU-land har egne ordninger som for eksempel subsidierer fornybar strøm på nasjonalt nivå. Dette bidrar til å presse kvoteprisen ned.

«Heldige polakker»

De som tjener på situasjonen nå er for eksempel kullkraftverk i Polen, hvor det ikke er noen nasjonale miljøavgifter som kommer oppå de lave kvoteprisene.

– De som leverer kullkraft der kan kjøpe CO₂-kvoter til en billig penge, og da sparer både selskapene og polske strømkunder penger.

– Men om noen land innfører mer ambisiøs politikk og får med seg resten, vil det bli færre kvoter og da vil prisen komme seg opp, fortsetter analytikeren.

  • Her får du noen flere artikler vi anbefaler deg å lese:

Klimautslippene i Norge i 2015 økte

Klimaministeren kan ikke love at det blir klimakutt i Norge de neste to årene

Klimakvoter har knapt gitt utslippskutt i Norge


Global oppvarming gjør skisporten utrydningstruet

Les mer om

  1. Klima
  2. Klima- og miljødepartementet
  3. Miljødirektoratet
  4. Regjeringen
  5. Kyoto-avtalen
  6. Klimakvoter