Norge

SV mener bare EU kan redde Sps klimapolitikk

Nei til EU-partiet SV mener nei til EU-partiet Sp fører en klimapolitikk som gjør det avhengig av økt kvotekjøp fra EU.

Sps parlamentariske leder Marit Arnstad vil ha en mer fleksibel klimapolitikk. Foto: Ørn E. Borgen

  • Alf Ole Ask
    Alf Ole Ask
    Journalist

I klimaplanen, som nå er til behandling i Stortinget, er det overordnede målet et kutt på 45 prosent fra 2005-nivå innen 2030. Det skal skje i det som kalles ikke-kvotepliktig sektor.

Sektoren omfatter transport, avfall, bygg, jordbruk og noe industri. Den utgjør omtrent halvparten av de totale utslippene i Norge. For den sektoren kan man kjøpe kvoter fra andre EU-land for å nå kuttmålet.

Regjeringen ønsker å ha denne muligheten åpen. Det gjør også Senterpartiet.

SV og Arbeiderpartiet vil lukke den døren.

Rødgrønn klimastorm

I de siste dagene har Sp skapt en liten klimastorm ved at partiet har sagt nei til forslaget om økt CO₂-avgift, nei til krav om utslippsfrie biler og nullutslippssoner i byene.

SVs miljøpolitiske talsperson Lars Haltbrekken mener at resultatet av Sps politikk betyr at Norge må kjøpe flere utslippskvoter i EU. Det blir den eneste måten å nå målene om kutt i utslippene, slik Haltbrekken ser det.

SVs Lars Haltbrekken mener at Sp vil ha en klimapolitikk som gjør det mer avhengig av EU. Foto: Ole Berg-Rusten, NTB

Sp stemte i sin tid imot Norges klimaavtale med EU.

– Nei til EU-partiet Sp vil altså finansiere den grønne omstillingen i EU gjennom kjøp av klimakvoter derifra, sier Haltbrekken.

Han peker på at Norge har store muligheter for å utvikle nullutslippsløsningene og skape arbeidsplasser.

– Dersom vi gjør som Sp vil, blir vi de siste til å legge bort fossil energi. Da taper vi konkurransen om de nye grønne arbeidsplassene. Da kommer de andre steder, sier Haltbrekken.

Det er en åpen klimapolitisk strid på rødgrønn side. Aps energipolitiske talsperson Espen Barth Eide sier til NRK at målet om kutt nasjonalt vil ligge fast også for en rødgrønn regjering.

Vil bruke fleksibiliteten

Sps parlamentariske leder, Marit Arnstad, sier at partiet ikke vil frasi seg muligheten til å kjøpe kvoter i EU. Hun viser til at regjeringen også holder den muligheten åpen.

– Men det er helt umulig å si noe om i hvor stort omfang eller om det vil skje, sier Arnstad.

Hun understreker at partiet ønsker en mer differensiert CO₂-avgift enn det regjeringen legger opp til med sin tredobling.

– Vi ønsker ikke en tredobling, og vi må differensiere slik at avgiften brukes overfor den delen av næringslivet som har mulighet til å omstille seg. Regjeringen har beregnet at økt CO₂- avgift vil gi 7,5 millioner tonn mindre CO₂. Vi har ikke hatt apparat til å beregne våre kutt, sier hun.

Nullutslippssoner og CO₂

Hun sier at det heller ikke er beregnet hva nullutslippssoner i byer vil bety for klima.

– Vi har også programfestet mål om utslippsfrie biler, minner hun om.

Men hun sier at det er viktig at tiltakene er balanserte og at folk har forståelse for dem. Som eksempel peker hun på at det er vanskelig å se at en tredobling av CO₂-avgiften for fiskerinæringen vil slå positivt ut.

Hun kritiserer også regjeringens klimaplan for å sette opp mål for enkeltnæringer, uten å komme med virkemidlene.

– De skal kutte 5 millioner tonn CO₂-utslipp fra landbruket. Men uten at de i klimameldingen kommer med et eneste positivt virkemiddel. Hvor realistisk er det, spør hun.

Les også

  1. Navarsete: Vi kan ikke si nei til økte drivstoffavgifter og CO2-avgift.

  2. Aftenposten mener: I klimapolitikken mangler Vedum både mål, plan og vilje.

  3. SSB: Regjeringens klimapolitikk kan føre til at folk arbeider mindre.

Les mer om

  1. Klimapolitikk
  2. Klima
  3. Politikk