Norge

Færre tåler rentehopp

Renteøkningene er tøffe for stadig flere husstander. Én av fire mener de ikke tåler mer enn inntil 2 prosentpoeng høyere rente.

- Alle skal pusse opp, sier Bjarte Sandal som driver sin egen bedrift, Tasta Byggsenter i Stavanger. Han har tatt høyde for at renten kan stige, og tror dyre ferieturer er det første som ryker hvis tidene skulle bli dårligere. Foto: JONAS HAARR FRIESTAD

  • Forf>jonas Haarr Friestad (foto)
  • <forf>dag-henrik Fosse <

Én av seks tror at renten vil gå ned. For ett år siden var det nesten ingen som forventet rentenedgang. Fire av ti tror den vil holde seg på dagens nivå, mens hver fjerde tror på en renteoppgang på inntil 0,5 prosentpoeng, viser en undersøkelse fra SpareBank 1 SR-Bank. Flere har stram økonomi nå enn for ett år siden. 54 prosent mener de kan tåle en renteoppgang på 3 prosentpoeng eller mer, mot 58 prosent tidlig i 2007. Mens fire av ti sa de tålte en renteøkning på 5 prosent eller mer i 2007, svarer nå bare hver tredje at de tåler dette.

Mer forsiktig.

— Det virker som folk er mer forsiktige. Selv om mange har god økonomi så er de ikke så villige til å bruke penger, for eksempel på ny bil, sier Rolf Aarsheim, konserndirektør for personmarked i SpareBank 1 SR-Bank.- Undersøkelsen viser også at bare 11 prosent av husstandene har avdragsfrihet og bare betaler renter. 100 prosent lånefinansiering er også avtagende, forteller han.Men for dem som har stram økonomi og 100 prosent lånefinansiering, er det noen som ikke tåler en minimal renteøkning. - Selv om syv av ti sier nei til fastrentelån, kan fastrentelån gi større trygghet og forutsigbarhet og være en forsikring mot renteøkning, tror banksjef Oddvar Rettedal i SpareBank 1 SR-Bank.

Sparer til oppussing.

Markert flere - 23 prosent mot 17 prosent for ett år siden - vil finansiere ny bolig, oppussing eller hytte med oppsparte midler eller egenkapital fra eksisterende bolig. 12 prosent vil låne 100 prosent til slike formål, mot 10 prosent for ett år siden. Rogaland har desidert flest flexilånskunder. Syv av ti betaler både renter og avdrag fast i alle regionene. Én av ti med vanlig lån betaler bare renter. Bare 32 prosent av dem som bare betaler renter på lån, mot halvparten for ett år siden, benytter det frigjorte beløpet (avdragsfrihet) til sparing. Den andre store gruppen bruker midlene på å ruste opp boligen.Hver tredje som er spurt vil investere i eksisterende bolig det neste året, 11-12 prosent vil bruke penger på bil og 5-7 prosent vil investere i ny eller en annen bolig enn der de bor i dag. Bare 8 prosent tror at egen bolig vil få en prisstigning på 5 prosent eller mer i år. For ett år siden trodde 37 prosent på en slik verdiøkning. Skepsisen til økt boligpris er størst i aldersgruppen 40 til 50 år. Nesten halvparten tror at verdien på boligen vil holde seg som i dag, mens 16 prosent tror den vil synke i verdi.- Vi tror at boligprisen vil stige 3 til 5 prosent i 2006, og gjerne 5 til 8 prosent i pressområder i kommuner rundt Bergen og i Kristiansand, sier Aarsheim. Han tror prisene vil stige mest for eneboliger.

Forberedt på økt rente.

Bjarte Sandal tror i likhet med fire av ti sør- og vestlendinger at renten ikke vil stige mer i år. Dette er sannsynligvis i tråd med folks oppfatninger i resten av landet. Han har likevel tatt høyde for at renten kan stige. - Vi har lagt inn en buffer på 3-4 prosent, for å møte høyere lånekostnader hvis renten stiger, sier Bjarte Sandal.

Dyr ferie ryker først.

Småbarnsfaren er gift, har to jenter på ett og 3,5 år og bor i enebolig i Stavanger. Han eier sin egen bedrift, har åtte ansatte og prøver å skille mellom privatpersonen og bedriftseieren.- Dyre feriereiser og penger til bil er nok det som ryker først av personlig forbruk hvis renten skulle stige en del, sier Sandal.- Og hva ville du gjort med frigjort kapital hvis sentralbanksjefen velger å sette ned styringsrenten noen hakk?- Hvis renten går ned, tror jeg ikke disse pengene ville gått til å betale ned gjeld, men heller til investeringer, for eksempel i aksjefond, sier Sandal.

Stor aktivitet.

Som bedriftseier tenker han litt annerledes. - Vi har ikke gjeld i bedriften, så rentenivået påvirker ikke utgiftssiden. Noen av kundene mine, som er litt eldre, med nedbetalte hus og penger i banken, vil nok glede seg over en renteøkning, som betyr at sparerenten også stiger. Men de fleste som handler hos meg, er litt tidligere i livet, med gjeld og høye bokostnader. De hadde nok helst sett at renten gikk ned.Bedriften hans, Tasta Byggsenter i Stavanger, har hatt en kraftig vekst og opplever stor kundetilstrømning. - Alle skal pusse opp, sier Sandal, som økte omsetningen med 30 prosent i fjor.

  1. Les også

    Slik får du bedre økonomi

Relevante artikler

  1. BOLIG

    Måtte betale 290.000 kroner for å gå ut av fastrentekontrakt

  2. BOLIG

    Fem spørsmål: Bør jeg binde renten nå?

  3. BOLIG

    Nå blir lånene dyrere. Boligeier Martine Hårstad har aldri opplevd rentehopp.

  4. BOLIG

    Se oversikt: Slik påvirker renteoppgang lånet ditt

  5. NORGE

    DNB og Sparebank 1 setter opp boliglånsrenten

  6. BOLIG

    DNB: Boligprisene vil stige igjen neste år