Norge

Ny teknologi bringer åstedet inn i rettssalene, forklarer statsadvokat: - Det kan minne mye om et dataspill

Dataskanning av et åsted ble første gang brukt i en norsk rettssal i desember i fjor. De røde posisjonene viser hvor den tiltalte sto da han skjøt mot en politimann (blå posisjon) og hvor den andre politimannen (grønn) sto da han skjøt tilbake. De store blå og røde firkantene skal vise biler. Foto: Kripos

En ny supermaskin hos Kripos skal sikre åsteder digitalt og gjøre etterforskningen mer effektiv. Dommerne kan i en drapssak digitalt få se hvor gjerningsmann og offer sto og hvilken bane de dødelige kulene hadde – gjennom databilder laget av Kripos.

  • Håkon Letvik
    Håkon Letvik

Statsadvokat Thorbjørn Klundseter ble historisk da han for første gang i en norsk rettssal kunne presentere 3D-bilder av et åsted.

Det skjedde i Eidsivating lagmannsrett i desember i fjor. En 32 år gammel mann var tiltalt for drapsforsøk etter skyting mot to politifolk på Shellstasjonen på Roa 26. juni 2015.

Bildene juryen fikk se, var unike: Kripos hadde skannet bensinstasjonen med en 3D-laserskanner. På bildene var det lagt på figurer som viste hvor tiltalte sto da han skjøt mot en av politimennene, og hvor den andre politimannen sto da han skjøt tilbake.

Slik var det mulig å se åstedet fra ulike vinkler. Det var også mulig å skru av og på figurene avhengig av om det var tiltaltes eller politifolkenes forklaring som ble lagt til grunn.

– Det kan minne mye om et dataspill, men uten personer, roboter eller bevegelse i bildet, forklarer Klundseter.

Databildet som statsadvokat Thorbjørn Klundseter viste av åstedet for skyting mot to politifolk, er det første som er brukt som bevis i en norsk rettssal. De røde punktene viser posisjonen til 32-åringen som var tiltalt for drapsforsøk, de blå og grønne punktene viser politifolkenes posisjon under dramaet, som skjedde på Shell-stasjonen på Roa. Foto: Kripos

– Åstedet flyttes inn i rettssalen

– Man kommer mye nærmere åstedet enn man gjør gjennom bilder. I litt overført betydning kan man si at åstedet flyttes inn i rettssalen, sier Klundseter.

Statsadvokaten har lang erfaring med grove og kompliserte kriminalsaker, og han tror den nye metoden vil få stor betydning i fremtiden. Han anbefaler andre statsadvokater og politifolk å ta det nye verktøyet i bruk.

Dette er med på å gjøre informasjon lettere tilgjengelig. Statsadvokat Thorbjørn Klundseter

– Hvis du har et åsted hvor det ligger et lik, og det er funnet blodspor på en vegg eller et dørhåndtak, kan alt dette legges inn i presentasjonen, basert på objektive, etterprøvbare ting, som for eksempel kriminalteknikernes oppmålinger og bilder. Dette er med på å gjøre informasjon lettere tilgjengelig. Det er viktig at dommere og jurymedlemmer får så god og forståelig informasjon som mulig, sier statsadvokaten.

Statsadvokat Thorbjørn Klundseter er den første statsadvokat i Norge som har brukt 3D-skanning i retten. Han tror metoden vil få stor betydning i kriminalsaker i årene fremover. Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Statsadvokaten legger også vekt på at skanning av et åstedet digitalt også vil sikre det for all fremtid.

– Når man starter drapsetterforskning, vet man jo ikke om dette er en sak som blir oppklart eller ikke. En slik skanning av et åsted vil også være en kvalitetssikring, sier statsadvokaten. som har lang erfaring fra grove og kompliserte straffesaker.

Etter prøvedrift fra 2014 er 3D-skanning nå en del av Kripos’ etterforskningsmetoder. Norge er dermed det første land i Norden som tar dette i bruk, mens det har vært i bruk i andre land lenge.

Sikrer nøyaktig bilde av et åsted

3D-skanneren er allerede i bruk for å sikre et digitalt og nøyaktig bilde av åsteder, enten det er i drapssaker, branner, eller ved større ulykker.

Det nye hjelpemiddelet har imponert riksadvokaten. Han har i sitt årlige rundskriv til politi og påtalemyndighet fremhevet metoden for å lage tredimensjonale modeller av et område, objekt eller åsted: Det kan brukes til dokumentasjon og visualisering både under etterforskning og i retten, skriver riksadvokaten.

Laserskanneren ble brukt etter storbrannen i Lærdal.

Skyteepisoden på Roa på Hadeland skjedde da politiet i den sivile, grå bilen i bakgrunnen skulle stanse den etterlyste Audien som står med baksiden mot kameraet. Et skytevåpen ligger på bakken midt i bildet. Bilder som dette vil nå bli supplert med dataanimasjoner som er laget ved hjelp av tredimensjonal laserskanning. Foto: Hans Olav Torgersen

Slik virker laserskanneren:

  • Laserskanneren sender ut stråler i 360 grader, kan gjøre opptil en million målinger pr. sekund og med en nøyaktighet på 1–2 millimeter. Strålene returneres når de treffer noe, opptil 120 meter unna.
  • En skanning med god nok oppløsning for politiets bruk tar 3,5 minutter. Deretter flyttes skanneren flere ganger for å få med alle sider og vinkler av en gjenstand.
  • Hvert av punktene blir også merket med koordinater, og kan dermed plasseres nøyaktig på et kart.
  • De mange datapunktene danner en punktsky som gjennom avanserte dataprogrammer kan brukes til å gjenskape et rom, hus eller et område helt detaljert.

Kripos 3D-team Øyvind Garau (t.v.) og Leif Riise er klar til å rykke ut til åsteder for å skanne åstedet digitalt. De har allerede være ute og skannet i drapssaker, ved branner og ulykker. Et digitalt bilde vil sikre åstedet for fremtiden, det skal brukes av etterforskerne og gjøre det lettere for dommerne å forstå hva som har skjedd på åstedet. Foto: Morten Uglum

Sikrer åstedet for fremtiden

– Vi «fryser» på denne måten et åsted og sikrer det for fremtiden. Etterforskerne kan sitte på kontoret og jobbe med et detaljert bilde av åstedet og med personer, våpen, gjenstander og biler plottet inn. Og i rettssalen kan dommerne på en helt annen måte få en oversikt over åstedet, omgivelsene og hva som har skjedd eller kan ha skjedd der, sier Leif Riise.

Den erfarne kriminalteknikeren utgjør sammen med dataeksperten Øyvind Garau, Kripos’ nye 3D-skanningteam.

For å få databildet mer virkelighetsnært, settes også et fotoapparat på stativet, og det blir tatt bilder på samme vinkler som stedet er skannet. Dermed kan det settes farger til det digitale bildet.

Tror metoden vil bli mer og mer brukt

Riise tror metoden vil bli mer og mer brukt, og at det med tiden vil tvinge seg frem at alle drapsåsteder hvor det er tvil om hva som faktisk har skjedd, vil bli skannet på denne måten.

– Da vil åstedet bli oppbevart for fremtiden, og det kan hentes frem igjen hvis det skulle dukke opp nye opplysninger som har betydning for saken, sier Riise.

Han sier at vanlig kriminalteknisk arbeid fortsatt vil være nødvendig. Da kan flekker fra blodspor på en vegg plottes inn i det digitale bildet, og det kan legges inn digitale prosjektilbaner for å sjekke forklaringen fra mistenkte og vitner.

Riksadvokaten ble svært begeistret

Riksadvokaten og hans medarbeidere ble svært begeistret over det de så da metoden ble demonstrert for dem av Riise og Garau.

– Vi så straks det potensial for kvalitetsforbedring som bruk av 3D-laserskanning innebærer både for etterforskning og bevisførsel i retten. Bedre kvalitet betyr bedre rettssikkerhet. Gjennom omtale i årets mål- og prioriteringsrundskriv ønsker riksadvokaten derfor å bidra til å gjøre metoden bedre kjent i politiet og påtalemyndigheten, og til økt bruk av den, sier førstestatsadvokat Harald Strand.

Et laserskannet digitalt bilde av åstedet for en skyteepisode på denne bensinstasjonen på Roa, ble for første gang brukt i en norsk rettssal i desember i fjor. Foto: Frank Hansen/Følgebilservice / NTB scanpix

Les mer om

  1. Kripos
  2. Krim
  3. Digital