Norge

Utdanningsetaten i Oslo: - Kan virke vanskelig tilgjengelig og komplisert å styre etter

– 39 indikatorer er mange å forholde seg til for en rektor, sier assisterende direktør Patrick Stark.

– Det er mye detaljert informasjon her som kan virke vanskelig tilgjengelig, sier assisterende direktør Patrick Stark i Utdanningsetaten i Oslo om den nye rapporten. Ingar Storfjell

  • Hanne Mellingsæter
    Journalist
  • Lene Skogstrøm
    Journalist

På et kontor i tiende etasje på Helsfyr – med utsikt over hele Oslos skolerike – sitter assisterende direktør Patrick Stark i Utdanningsetaten. Han veier en tabelltung rapport i hver hånd. De har forskjellige måter å måle videregående skolers bidrag på: NIFU-rapporten som Aftenposten presenterer i dag, og den oppdaterte rapporten til Senter for økonomisk forskning (SØF.)

Begge rapportene bruker såkalte skolebidragsindikatorer for å finne ut hvorvidt skolene har løftet elevene og fått dem til å fullføre utdanningen.

Vanskelig tilgjengelig

– Det som teller for oss, er hva vi kan stole på, hva som er viktig når vi gjør våre prioriteringer og hva rapportene konkret kan brukes til, sier han.

– Hensikten bak den nye NIFU-rapporten er god. Men 39 indikatorer er mange å forholde seg til for en rektor. Det er mye detaljert informasjon her som kan virke vanskelig tilgjengelig og komplisert å styre etter, sier han.

Stark har vært på seminar med forskerne bak NIFU-rapporten for å lære om hvordan den skal forstås. De fleste av Oslos rektorer har ennå ikke gitt seg i kast med den; de skal også få resultatene presentert av forskerne senere.

Stark sier det er en del utslag for Oslo-skolene han stiller seg undrende til, og som han ser frem til å få forskernes forklaring på.

  • Bakgrunn: Store forskjeller mellom landets videregående skoler (for abonnenter).

– Rektorene vurderer selv

– Den forrige rapporten fra SØF, som er kommet i oppdatert utgave nå, har syv kriterier. Den viser fremgang for Oslo-skolene siden i fjor, og det er en fordel at vi kan følge skolenes utvikling, sier han. – Vi setter også pris på at den måler oppnådde resultater og gir tydelige svar om vår kjernevirksomhet: at elevene fullfører og består eksamen, og at de lærer mye, påpeker Stark.

– I norsk skole er ofte alt like viktig. SØF-rapporten hjelper skolene til å prioritere det viktigste, mener han.

Patrick Stark lover at rektorene ved videregående skoler i Oslo skal få grundig innføring i den nye rapporten. Ingar Storfjell

– Frykter du at rektorene vil legge den nye rapporten fra NIFU i en skuff?

– Rektorene våre skal ha en kunnskapsbasert tilnærming til beslutninger de tar. Men de vurderer selv hvordan de vil bruke rapporten, sier han.

Ble den forrige rapporten brukt?

Utdanningsforbundet synes NIFUs rapport er mer nyansert, tar flere forbehold og derfor er bedre enn fjorårets rapport.

– Vi mener likevel det er et problem med slike indikatorer fordi de ikke sier noe om årsaken til at en skole havner der den havner, sier styremedlem Thom Jambak.

Han er tvilende til om de som jobber med å utvikle skolene vil ta bedre beslutninger på bakgrunn av denne rapporten enn ved å bruke annen og kjent informasjon.

– Kan den ikke være et supplement?

– Den kan være et supplement, men ifølge våre tillitsvalgte ble den forrige rapporten i liten grad brukt til utvikling. Det skyldes at den er basert på vanskelig tilgjengelig statistisk materiale som fremstår som langt fra hverdagen i skolen.

Fyrstikkalléen skole i Oslo er en av dem som skiller seg positivt ut når det gjelder forventet fullføring på studieforberedende linje. Ingar Storfjell

Mener det som kommer frem er gammelt nytt

Jambak tror det aller meste som kommer frem i slike rapporter vil være gammelt nytt. Han mener det er en kjent sak at det er forskjeller mellom hvor gode de videregående skolene er til å få elevene til å fullføre og bestå.

– Er det ikke viktig å lære av dem som får dette best til?

– Jo, absolutt, i den grad du kan finne den informasjonen i disse rapportene. Fylkene og skolene er veldig forskjellige og det er ikke sikkert man oppnår gode resultater ved å kopiere det én skole gjør.

– Bør man droppe slike rapporter?

– Vel, alt som kan hjelpe rektorer og skoler til å gi en bedre opplæring er nyttig, men vi er da opptatt av at myndighetene gjør dette til nyttige redskap i det daglige forbedringsarbeidet.

Skal publiseres fast

Skolebidragsindikatorer for videregående skoler ble første gang publisert i fjor av Senter for økonomisk forskning (SØF). Rapporten som nå publiseres er en videreutvikling av dette og skal ifølge kunnskapsministeren resultere i en fast publisering av skolebidragsindikatorer fra Utdanningsdirektoratet.

– Nøyaktig hvordan skolebidragsindikatorene skal beregnes, må vi komme tilbake til. Det er viktig at resultatene kan brukes av den enkelte skole og av fylkeskommunene – for å gjøre skolen bedre for elevene, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

– Skolebidragsindikatorer gir oss viktig informasjon og nyanserer bildet vi får av skolene.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Videregående skole
  2. Oslo
  3. Utdanningsforbundet
  4. Torbjørn Røe Isaksen

Relevante artikler

  1. NORGE

    Store forskjeller mellom landets videregående skoler. Sjekk din skole.

  2. DEBATT

    Oslo-skolen greier å løfte både de svake og sterke elevene | Haakon Riekeles og Mats Kirkebirkeland

  3. NORGE

    Videregående skoler i Hedmark og Møre og Romsdal bidrar mest til at elevene fullfører

  4. DEBATT

    Osloskolen og resultatene

  5. DEBATT

    Det er grunn til bekymring om Oslo-skolens resultatfokus

  6. DEBATT

    Det løser ingenting å gå vekk fra fritt skolevalg