Norge

PST-vurdering i 2018: Mulighet for at Bråthen kunne utføre et lavskala angrep

PST fikk det første tipset om Espen Andersen Bråthen i 2015. Tre år senere varslet PST helsevesenet om at han kunne være i stand til å utføre et lavskala angrep med enkle midler.

Espen Andersen Bråthen (37) er siktet for fem drap i Kongsberg.
  • Olga Stokke
    Journalist

PST fikk første tips om Espen Andersen Bråthen i 2015.

– Da fikk vi informasjon om en sårbar person med lav voldsterskel som hadde konvertert til islam, og som kanskje var i ferd med å bli radikalisert. Vi gjorde en egen hypotese, men uten at det ble fulgt opp i 2015, sier Arne Christian Haugstøyl til Aftenposten.

Han er kontraterrorsjef i PST. Han sier at de den gang ikke fant noe som lå til PSTs mandat – at Bråthen utgjorde en konkret trussel. Men de registrerte det som en potensiell radikalisering.

Bråthen (37) er siktet for å ha drept fem personer og skadet tre personer i Kongsberg sentrum onsdag kveld.

Haugstøyl påpeker at PST får en del tips, og dette tipset om Bråthen handlet ikke om planer om å utføre noen form for vold.

Året etter, i 2016, ble dette tipset registrert i politiets etterretningssystem.

– Hva gjorde PST med det da?

– Vi delte dette med politiet, Sørøst politidistrikt. Så vidt meg bekjent, ble han første gang registrert med den bekymringen hos politiet i 2016, sier Haugstøyl.

Kontraterrorsjef Arne Christian Haugstøyl i PST sier de mente Bråthen ikke var drevet av religion eller ideologi, men av psykisk sykdom. Likevel vurderte de i 2018 at han kunne være i stand til å utføre et lavskala angrep med enkle midler.

Vurderte ikke video som truende

Men så kom det nye tips. Det skjedde da Bråthen i desember 2017 publiserte en video på Facebook og Youtube. Én versjon er på norsk, én versjon er på engelsk:

«Hei. Jeg er en budbringer. Jeg kommer med en advarsel. Er det virkelig det her det dere vil? Og til alle som har lyst til å gjøre opp for seg selv, så er tiden inne. Bær vitne til at jeg er muslim.»

– I 2017 la han ut en video på Facebook og Youtube. Det kom inn flere tips til politiet om denne videoen, sier Haugstøyl til Aftenposten.

PST vurderte da at uttalelsene i videoen ikke innebar noen straffbare trusler.

– Han er ikke eksplisitt truende i videoen.

– Men noen kan oppfatte det som truende?

– Ja, det er forståelig, Men det ble gjort en juridisk vurdering, og uttalelsene faller ikke under noe straffbart. Det han sa var ikke rettet mot konkrete personer.

– Hvem gjorde den vurderingen?

– Både politiet og PST har vurdert det slik at det var uspesifikke og ikke straffbare trusler. Vi hadde tett dialog med politiet.

Videoen ble publisert på et tidspunkt da Vesten hadde opplevd en rekke terrorangrep utført av ekstreme muslimer. Blant annet i Madrid, London, København, Brussel, Glasgow, Frankfurt, Berlin, Manchester, Lyon, Toulouse, Barcelona, Stockholm, Paris og Nice.

Bekymringssamtale etter videoer

Men videoen får likevel PST til å mene at politiet bør gjennomføre en bekymringssamtale med Bråthen. Det blir gjort den 19. desember 2017, dagen etter at videoen ble publisert. Det er politiet i Kongsberg som tar den samtalen med den nå drapssiktede mannen.

– Hva skjedde under den samtalen?

– Han ble konfrontert med videoen. Han sier at han forstår at det kan oppfattes truende, han viser til at han ble revet med, men at han ikke mente det som en trussel. Han gir en adekvat forklaring.

– Hva sa han mer?

– Tanken hans var å komme med et fredsbudskap. Han fremstår som noe angrende. Det er ikke noe som tyder på at det er ment som alvorlig trussel, sier Haugstøyl.

PST-vurdering: Kan utføre lavskala-angrep

Han legger til at det likevel er PSTs vurdering at Bråthen etter hvert har reaksjoner som gjør at de vurderer ham som psykisk ustabil og psykisk syk. DPS i Kongsberg blir varslet om Bråthen i begynnelsen av januar 2018, ifølge Haugstøyl.

– Samtidig, påpeker Haugstøyl, gjør politiet en ny vurdering av hans intensjon og kapasitet, på bakgrunn av videoen, samtalen og det vi har av historikk på ham.

– I den vurderingen konkluderer vi med at vi mener det er lite sannsynlig at han vil gjennomføre en politisk motivert terrorhandling i Norge.

– Men, på bakgrunn av hans psykiske helse og lave terskel for bruk av vold, ble det vurdert at det likevel var mulig at han kan gjennomføre en lavskala angrep med enkle midler.

– Det er en typisk form for terrorangrep?

– Ja, men det er viktig å nyansere. Vi vurderte at han ikke var drevet av religion eller ideologi, men av psykisk sykdom.

Han understreker at PST ikke blir sittende med slik informasjon, men at de deler med andre instanser som helsevesenet.

– Vår vurdering er at han ikke er en ekstrem islamist, men en syk person. Det var vår vurdering i 2018, og det er fremdeles vår vurdering, sier kontraterrorsjefen.

Han påpeker at det har vært informasjon at Bråthen kan være farlig og utgjøre et samfunnsproblem, men at det fra 2018 ikke er noe som styrker mistanken om en person som er politisk motivert.

PST skal forebygge politisk, ideologisk og religiøs motivert vold. Haugstøyl sier at dette ikke er noe forsøk på å bortforklare det tragiske som har skjedd på Kongsberg.

Fem personer drept

Det var i 18-tiden onsdag kveld at politiet fikk meldinger om at det gikk en person rundt og skjøt på folk med pil og bue ved en Coop-butikk i Kongsberg sentrum.

Bråthen ble senere pågrepet og siktet for å ha å ha drept fem og fysisk skadet tre personer. Han angrep folk med pil og bue og andre våpen, men ikke andre skytevåpen.

Bråthen har erkjent de faktiske forholdene, men han erkjenner ikke straffskyld. Politiet opplyste fredag at siktelsen kan bli utvidet fordi han også skjøt etter mange flere personer. De ble ikke truffet, men de flyktet for livet.

Politidirektoratet varsler evaluering

Politidirektoratet skal evaluere politiets håndtering av Kongsberg-angrepet. Både det som skjedde under hendelsen og hvordan de mange tipsene om ham ble håndtert i forkant. Politiet i Sør-Øst har selv bedt om en evaluering.

– Gitt alvoret i saken, er det svært viktig at læringspunkt og eventuelle svakheter og feil identifiseres raskt for å kunne iverksette tiltak umiddelbart. Ved å evaluere sammen tror vi at læringseffekten vil bli enda større, sier politidirektør Benedicte Bjørnland og PST-sjef Hans Sverre Sjøvold i en felles uttalelse.

Spesialenheten for politisaker er også varslet og skal på selvstendig grunnlag vurdere etterforskning av politiet.

Under selve hendelsen ble det først en konfrontasjon mellom gjerningsmannen og politiet, før han kom seg unna. Trolig ble alle de fem ofrene drept etter dette første møtet med politiet.

Les mer om

  1. Drapene på Kongsberg
  2. Kongsberg