Norge

Hans Majestet har den glede...

HIS Majestys Royal Navy har den store glede å invitere . . . til cocktailparty ombord . . . Dato og klokkeslett, og endel praktiske opplysninger med hensyn til antrekk og ombordstigning sto det også på kortet, som var tykt og blankt, med litografert skrift og gullkant.

  • Rosenberg Brita

Jeg leste det minst ti ganger for å være sikker på at det virkelig var mitt navn som sto der, på "den kongelige" invitasjon.

Det var nesten for fantastisk. Men allerede hadde ukene efter freden vært proppfulle av opplevelser for en tenåring hvis største glede hadde vært å stille sulten med kålrabibiff og "krisekake" (til fest) . Eller få en ny kjeledress sydd av gammelt laken. Vi hadde svevet omkring i en rus de første døgnene, alle unntatt min stakkars mor og hushjelpen, som tilbragte fredsfesten på kjøkkenet, opptatt med forberedelsene til min konfirmasjon. Den skulle finne sted på selveste fredssøndagen. Natten før kom den første fangekontingenten fra Grini hjem til Stavanger. Tre av gjestene skiftet fangedrakten med smokingen, som konene hadde funnet frem da de skjønte hvor det bar hen. Maken til konfirmasjonsmiddag tror jeg ikke mange har hatt. Og nå dette! Hjertet banket så jeg var sikker på det kunne høres over hele huset, da jeg sprang til telefonen for å ringe til bestevenninnen.

TENK cocktailselskap — jeg visste knapt hva det var. Hva i all verden skulle jeg ha på meg, og fikk jeg lov til å gå? Riktignok hadde min onkel sagt i konfirmasjonstalen at "nå begynner du langsomt å gå over i de voksnes rekker. Du merker ikke noe med en gang, det skjer skritt for skritt" . Jomen sa jeg skritt for skritt. Kjempesprang, ville jeg heller kalle det. Jeg hadde fått en voksen invitasjon, og ikke en hvilken som helst invitasjon heller!

Det fortsatte å strømme inn mer og mindre "gullkantede" invitasjoner i dagene og ukene fremover. Det var så ufattelig og fantastisk at jeg nesten ikke fikk sove om natten av bare spenning. Bestevenninnen Marit ble også invitert, men ingen andre i klassen. Det viste seg at vi var kommet med på en liste over "dannede unge piker fra pene hjem" som et eller annet kommunalt kontor delte ut på forespørsel. Når det bare var oss i klassen, skyldtes det at kontoret hadde galt fødselsår på oss begge. De trodde vi var to år eldre. En misforståelse vi passet godt på å bevare. Og dermed vandret vi nykonfirmerte fra den ene strålende begivenheten til den andre.

Den som tror at vi ble blaserte av denne plutselige inntreden i den elegante voksne verden, tar aldeles feil. Fem år med blendingsgardiner og sildekaker og portforbud efter klokken ni om kvelden viskes ikke ut over natten. Vi nøt de storslagne omgivelsene, all den gode maten og de unge offiserene med gullstriper på jakken og glimt i øyet. De skulle jo bli i byen noen dager eller uker, og var opptatt av å gjøre et godt inntrykk. Det var storartet, var det, både oppvartningen, nylonstrømpene og sjokoladen!

ALLER best husker jeg det aller første cocktailpartyet. Vi gikk på en rød løper opp landgangen, og da vi kom ombord, sto marinegaster oppstilt i lange rekker og gjorde honnør, til oss! Inne i salongen ble vi tatt imot av kapteinen og presentert for offiserene. Og plutselig vrimlet det av kelnere med brett fulle av glass med champagne. Vi som ikke hadde smakt champagne brus engang! I enden av salongen sto et koldtbord vi aldri hadde sett maken til, iallfall kunne vi ikke huske det.

Når vi i det hele tatt hadde fått lov til å oppleve dette eventyret, skyldtes det: 1) Våre fedre hadde snakket med sjefspurseren som sto for den tekniske delen av arrangementet, og fått bekreftet at det i tillegg til oss "pene unge piker" også var voksne gjester, representanter for militære og kommunale instanser. 2) Vi ville bli satt i land kl. 23 - eller før, om vi ønsket det, og 3) Vi hadde lovet å bare drikke appelsinsaft.

SKIPET hadde sitt eget orkester som spilte til dans (det hadde sjefspurseren ikke fortalt, da spørs det . . . ) . Vi konverserte på vårt mest belevne engelsk, og sendte en kjærlig tanke hjem til mor og far som hadde sørget for privatundervisning (vi hadde bare tysk på skolen dengang) . Jeg hadde på meg en rutet taftkjole med plisseskjørt som var ny til avslutningsfesten i 7. klasse - og ikke omsydd. Mor hadde byttet til seg stoffet for våre siste grammofonplater. Nå var det ingen som hadde nye stoffer eller noe å bytte i lenger, så klesproblemet begynte å melde seg efterhvert som fredsselskapeligheten nådde stadig nye høyder. Hva i all verden skulle vi ha på oss?

Problemet løste seg på en måte vi ikke hadde drømt om. Stikkordet var fallskjermsilke. Sydamen ble tilkalt, og hun sydde som en rasende en hel uke, stadig bestukket med sjokolade og nylonstrømper som jeg hadde god tilgang på. Da hun var ferdig, hadde jeg tre nye kjoler. Aldri har jeg følt meg så fin som da jeg svevet som en sommerfugl gjennom fredssommeren i flagrende fallskjermsilke. Borte var utryggheten bak nedrullede blendingsgardiner, borte var soldatene som trampet i gatene og okkuperte klasserommene våre. Freden hadde gjort livet til et eventyr som langt, langt overskred våre villeste drømmer. Og ennå behøvde vi ikke tenke på ansvaret, og hverdagen . . .

  1. Les også

    Festung Norwegen: Kamp eller kapitulasjon?

  2. Les også

    Siste dag på Grini

  3. Les også

    Frigjøringssymbol i knickers og selbustrømper

  4. Les også

    Det Tredje Rikes fall

  5. Les også

    Skjebnedag også for taperne

  6. Les også

    Den lille mann og krigsheltene

  7. Les også

    Hånens skarpe skudd

  8. Les også

    Førstemann hjem med fly

  9. Les også

    Spennende fredsdager for Regjeringen

  10. Les også

    Kongen samlet hele Norge

  11. Les også

    Malurt i gledens beger

  12. Les også

    Kan det skje igjen?

  13. Les også

    Dyp respekt for Sovjets kamp

  14. Les også

    47 radioagenter i 45

  15. Les også

    Livsfarlig hemmelig tjeneste

  16. Les også

    Gutta fra skauen

  17. Les også

    Betagende hjemkomst til land i fred

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. NORGE

    18-åring omkom i MC-ulykke på Romerike

  2. NORGE

    Mann kritisk skadet etter knivstikkingen på Oslo S mandag

  3. NORGE

    Politiet anker frifinnelsen av Stella Mwangi

  4. NORGE

    De er psykisk ustabile og skader seg selv. Hjelpen er å bli låst inne på en glattcelle.

  5. NORGE

    NRK: Schumann risikerer ny forvaringsdom

  6. NORGE

    Fire kommuner uten veiforbindelse etter steinras