Norge

Domstolene vil undersøke hvordan kjønn, yrke og utseende påvirker avgjørelser

Øverste leder for domstolene i Norge mener vi trenger mer domstolsforskning, også om holdninger til far og mor i barnevoldssaker.

OPT_1P8C0013SvenMariusUrke3a3_doc6o9zodmbwcia7ccj82k-MI6qRE1rT7.jpg

  • June Westerveld

Denne uken publiserte Aftenposten en analyse som viste at mødre tiltalt for vold mot egne barn slipper soning og får lavere straff på grunn av sin rolle som mor.

Les saken om Aftenpostens gjennomgang av dommer mot mødre og fedre her:

Les også

Domstolene er mildere når mødre blir dømt

Det fikk justispolitikere på Stortinget til å reagere med et krav om at domstolene selv går gjennom sin rettspraksis på området.

Stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, Lene Vågslid, ber domstolene gå gjennom sin egen rettspraksis for å finne ut om mødre og fedre forskjellsbehandles i saker om vold mot egne barn.

— Jeg forventer at domstolene går gjennom rettspraksis og iverksetter tiltak som øker kompetansen blant dommerne om vold mot barn. Det er en utfordring at de kunnskapsrike kan altfor lite om, sa Lene Vågslid, som sitter i Stortingets justiskomite for Arbeiderpartiet. Hun leder også partiets utvalg mot vold i nære relasjoner.

Ønsker mer forskning

Nå svarer øverste leder for domstolsadministrasjonen at de ønsker mer domstolsforskning og spiller ballen videre til universiteter og forskningsmiljøer:

Svein Marius Urke er direktør i Domstoladministrasjonen. Han mener mer domstolsforskning vil styrke rettssikkerheten.

— Aftenposten har gjort et svært interessant arbeid. Det er for lite domstolforskning i Norge. Dette er spesielt en utfordring til universitetene og andre forskningsmiljøer. For rettssikkerheten vil det være en styrkeom det blir mer forskning på dette, sier Svein Marius Urke, direktør i Domstoladministrasjonen.Han forteller at dommerne har et omfattende opplegg for kompetanseutvikling og at de nå vil vurdere om de ulike holdningene til far og mor i retten i barnevoldssaker kan knyttes til kompetansearbeidet i domstolene.

— Det er relevant å se på hvordan faktorer som kjønn, yrke og utseende kan påvirke avgjørelser. Det kan vurderes om slike spørsmål kan være gjenstand for behandling for eksempel på det årlige Dommerseminaret eller andre kompetanseutviklingstiltak, sier Urke.

Positivt med oppmerksomhet

A-magasinet fortalte i helgen historien om «Jonas» som døde da han var ett år, etter vold fra mor. To måneder av det korte livet ble tilbrakt på sykehuset hvor legene forsøkte finne ut hva som feilte gutten. Det ingen turte tro var at det var moren som påførte gutten skadene.

Se video: Her forteller faren til «Jonas» om de siste dagene med sønnen sin

Svein Marius Urke i Domstolsadministrasjonen forteller at domstolene har jobbet mye med hvordan vold i nære relasjoner behandles i justissektoren, og i domstolene spesielt.

— Det er utarbeidet kompetansemateriell på dette i samarbeid med Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, for eksempel filmen «Til barnets beste». Det er positivt at Aftenpostens reportasje har ført til ytterligere oppmerksomhet rundt dette viktige temaet.

- Alvorlig samfunns- og folkehelseproblem

Det mener også Riksadvokaten som understreker at de ikke har grunnlag for å si at politi og påtalemyndighet vektlegger tiltaltes kjønn som en formildende omstendighet ved behandling av saker hvor kvinner etterforskes og senere tiltales for vold mot nærstående.

— Vold i nære relasjoner er et alvorlig samfunns- og folkehelseproblem og riksadvokaten har i en årrekke understreket viktigheten av at disse sakene prioriteres, oppklares og iretteføres av politiet og påtalemyndigheten, sier Katharina Rise, førstestatsadvokat ved Riksadvokatembetet.

Også de ønsker gjennomgang av rettspraksis på dommer mot mor og far velkommen, men understreker at den bør gjøres av uavhengige parter.

Katharina Rise er førstestatsadvokat ved Riksadvokatembetet.

— Når det gjelder temaet som Aftenposten nå prisverdig har undersøkt og satt søkelyset på i sin artikkelserie om at mødre eventuelt dømmes mildere enn mannlige voldsutøvere så vil en nærmere gjennomgang av rettspraksis eksempelvis ved en uavhengig utredning og analyse vil være å foretrekke fremfor at domstolen undersøker sin egen praksis på området. Det ville gi et bedre materiale for vurdering av domstolens praksis, sier Rise.

Dokumentert i svensk forskning

Tendensen til å forstå og forklare kvinners vold i rettsapparatet er godt dokumentert i svensk forskning. Eksperimentelle forsøk viser at aktorer, politi, advokater og jusstudenter ser med mildere øyne på kvinner. Det psykologiske instituttet ved Stockholms universitet gjennomførte i 2010 en undersøkelse basert på 300 fiktive saker, der kvinnene ble møtt med større empati enn mennene i ellers helt identiske tilfeller.

Denne ekstra empatien for kvinner gir seg også konkrete utslag i straffutmålingen. I 2007 gjennomførte svensk påtalemyndighet en gjennomgang av straffeutmålingen i voldsdommer i perioden 2000 – 2005. Den viste at kvinner forskjellsbehandles i noen typer saker. Både ved grov mishandling og grov legemskrenkelse var andelen kvinner som fikk fengselsstraff betydelig lavere enn for menn. Andelen som fikk sone i frihet, såkalt "skyddstilsyn", var også høyere for kvinner ved grov mishandling.

Å være mann ble derfor regnet som en av «risikofaktorene» for å havne i fengsel når svensk rettsvesen skulle behandle voldssaker.

Les også:

  1. Les også

    - Han skulle vært reddet. Han burde vært reddet.

  2. Les også

    Kripos-etterforsker: - Ser du blåmerker på rare steder, må det ringe en bjelle

  3. Les også

    Aftenposten mener: Vi bør akseptere sannheten om mødrevold

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Voldelige mødre

Voldelige mødre

  1. NORGE

    Ber politiet prioritere nettovergrep mot barn

  2. NORGE

    Riksadvokaten vil skjerpe straffene for vold mot barn

  3. NORGE

    – Jeg er rystet og sjokkert over at ingen ble dømt for vold i denne saken

  4. KOMMENTAR

    Elendig rettssikkerhet for små barn

  5. NORGE

    «Jakob-saken»: – Vi har mye å lære, sier statsadvokaten

  6. NORGE

    Kripos ble varslet om 36 mulige voldssaker mot små barn i fjor