Norge

FHI vil fjerne smittetiltakene: – Jo lenger tiltak beholdes, jo lenger varer epidemien

FHI anslår at 3–4 millioner mennesker kan bli smittet med omikron i vinter. Men har du fått tredje dose? Da er det bedre å bli smittet nå enn senere, ifølge FHI.

FHI-direktør Camilla Stoltenberg la onsdag frem en ny risikovurderingen av pandemien. Den får stor betydning for smittetiltakene fremover.
  • Per Anders Johansen
    Journalist
  • Magnus Lysberg
    Journalist

I en ny risikovurdering kommer Folkehelseinstituttet (FHI) med nye scenarioer for hvordan vinteren vil bli. Ifølge FHI vil vinterbølgen kunne smitte 3–4 millioner mennesker. Cirka 12.000–13.000 må på sykehus.

Men likevel er det tid for å legge om kursen, ifølge FHI.

Tiltakene bør fjernes raskt.

– Vi anbefaler at man raskt letter på tiltak, og beholder noen de nærmeste ukene, for å kunne ha noe kontroll med hvor fort dette utvikler seg, sier FHI-direktør Camilla Stoltenberg.

Hun sier at FHI likevel vil anbefale å beholde noen tiltak, for å kunne beholde kontrollen.

– Vi venter en veldig rask smittespredning. Det er ikke i seg selv et problem. Men vi venter også en rask økning i antall innlagte på sykehus. Der er det litt større usikkerhet om hvordan det vil arte seg for mennesker med risiko for alvorlig sykdom, sier hun.

For de aller fleste er omikron lite farlig. Stoltenberg sammenligner varianten med en forkjølelse.

– Mange vil ikke ha symptomer i det hele tatt, sier hun.

Hun minner likevel om at eldre og skrøpelige kan få alvorlig sykdom med omikron.

– For de gruppene så vil det noen ganger være en belastning å få en vanlig forkjølelse også, sier hun

Mener de fleste tiltak kan trappes ned

Selv om FHI antar at vi står overfor svært høye smitte- og sykehustall, er rådet at de fleste tiltak kan trappes ned.

«De fleste tiltakene mot epidemien kan nå trappes gradvis ned over kort tid uten at det i et lengre perspektiv gir betydelig økt sykdomsbyrde», skriver FHI.

«Tiltakene med størst tiltaksbyrde for barn og unge bør fjernes først.»

Begrunnelsen er følgende:

Skal omikronbølgen kunne bremses, kreves svært sterke tiltak over lang tid. Men det vil bare forskyve problemene, ifølge FHI.

«Sterk bremsing av epidemien forskyver problemet ut i tid; det er i lengden vanskelig å unngå å bli smittet», skriver FHI. Instituttet argumenterer også med at jo lenger tiltak beholdes, jo lenger varer epidemien.

I tillegg er vaksineringsprogrammet i praksis ferdig.

Risikoen for å bli alvorlig syk med omikron er dessuten langt lavere. Særlig for de vaksinerte. Dessuten er sykehusene forberedt på å behandle flere nye koronapasienter. Og de som legges inn, har mildere sykdom.

FHI: Bedre å bli smittet nå enn senere

Over to millioner personer har fått tredje dose.

FHI går oppsiktsvekkende langt i å si at det er bedre for dem å bli smittet nå, enn senere.

Begrunnelsen er at de har mest beskyttelse nå som oppfriskningsdosen er fersk.

«Mange har nå ganske fersk oppfriskningsdose og meget god beskyttelse mot alvorlig sykdom. For dem er det bedre å bli smittet nå enn senere», skriver FHI.

En annen årsak er at effekten av vaksinene har vist seg å avta kraftig over tid.

– Snarest tilbake til normal hverdag

Den grunnleggende kursendringen FHI nå foreslår, baserer seg på at regjeringen heretter bør håndtere pandemien på en helt annen måte.

De viktigste prinsippene for håndteringen bør være etter følgende linjer, skriver FHI:

  • Samfunnet bør snarest tilbake til normal hverdag.
  • Epidemien bør fortrinnsvis håndteres med gode råd og leveregler til befolkningen, ikke med lov og forskrift.
  • Snart bør sars-cov-2-infeksjon ikke lenger defineres som allmennfarlig smittsom sykdom. Slik unngår man at noen kommuner setter i verk strenge tiltak.

Venter ny bølgetopp i slutten av februar

For to uker siden mente FHI at toppen av smittebølgen ville komme ved månedsskiftet.

Nå mener FHI at dette vil skje i slutten av februar eller i starten av mars.

Da kan det, «avhengig av tiltaksnivå, bli 25 til 300 nye innleggelser og mellom 40.000 og 125.000 nye smittede pr. dag», skriver FHI.

«Det kan bli 300 til 1000 samtidig inneliggende og under 175 samtidige pasienter på respirator», heter det i risikovurderingen.

Scenariene som stengte Norge

13. desember la FHI frem en risikovurdering som presenterte flere skrekkscenarioer. Dette var avgjørende for at regjeringen innførte strenge smittetiltak.

«Omikronvarianten vil allerede i desember forårsake en bølge med mange syke, mange innleggelser, betydelig belastning på helsetjenesten og betydelig belastning på samfunnet, blant annet gjennom utbredt sykefravær», skrev FHI.

I ettertid har FHI sagt at dette scenarioet ikke var realistisk.

12. januar kom en ny risikovurdering fra Folkehelseinstituttet. Da skrev FHI at selv om regjeringen opprettholdt de strenge smittetiltakene, kunne det ligge 500 og 2500 pasienter på sykehus ved månedsskiftet januar-februar.

Selv om flere av tiltakene er opphevet, blant annet rødt på videregående og skjenkestopp, lå det 245 pasienter på sykehusene 26. januar. Omtrent 40 prosent ble innlagt for andre ting enn koronaviruset.

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. FHI