Erling Viksjø - den «brutale» arkitekten bak regjeringskvartalet

Han skapte Norges regjeringsbygg etter samme prinsipp som FN-bygningen i New York: Et høyt, monumentalt og et lavt, skulpturelt bygg.

Regjeringens beslutning om å rive Y-blokken etter 22. juli-terroren, har ført til fornyet interesse for arkitekten bak byggverket og hva han ellers skapte.

Så hvem var mannen bak de monumentale byggene?

Erling Viksjø satte spor etter seg både i Oslo, Tønsberg, Tromsø og Bergen og var en nyskaper i det norske arkitektmiljøet helt frem til han uventet døde, bare 61 år gammel, i 1971.

Modernistisk, radikal og «brutal»

Trønderen var del av det første kullet ved NTH (nå NTNU) som fikk en modernistisk inspirert arkitektundervisning, og begynte rett etter studiene hos arkitekten Ove Bang, et kontor preget av radikal arkitekturpolitisk tenkning. Viksjø, som også knyttes til den såkalte brutalismen (se faktaramme), var en sterk tilhenger av funksjonalismens formspråk, og han så kunst og arkitektur i sammenheng.

Men hva var egentlig funksjonalismens viktigste grep?

Form følger funksjon var mantraet. Gjennom forenkling og rendyrking av formen ble funksjonalismen nyskapende. Stilen preges av store flater, rette linjer og geometriske former.

Og bak det hele: «Lys, luft og hygiene» – et ekko av angsten for tidens svøpe: tuberkulosen.

Krigsfange

Etter Ove Bangs død i 1942, ledet Viksjø arkitektkontoret. Men fra 20. april 1944 og gjennom resten av andre verdenskrig satt Viksjø på Grini fangeleir. Etter krigen startet han sitt eget kontor, og vinnerutkastet til regjeringsbygningen ble hans første store oppdrag. Det ble justert flere ganger, og etter en langvarig og opphetet vernedebatt ble en redusert høyblokk oppført og den gamle bebyggelsen revet.

— Viksjø hadde med seg både funksjonalismen og internasjonale tendenser i samtiden, sier arkitekt Hege Maria Eriksson. Hun er fagsjef i Norsk senter for design og arkitektur, DogA.

Nyskapende betong

— I samarbeid med ingeniøren Sverre Jystad fant han nye måter å bruke betong på, der steintilslaget i betongen avdekkes, forklarer Eriksson.

Naturbetongen brukte han både til å gi bygningene et rikere og mer naturnært uttrykk, og til å la kunstnere bruke bygningene som lerret. For både kunstnere og arkitekter var det viktig å få kunsten ned fra rammer og pidestaller – demokratisere den ved å gjøre den til en del av arkitekturen og byen.

«Kulturvandalisme»

Arkitekt Marianne Borge har sammen med flere andre arkitekter engasjert seg i kampen for å bevare Y-blokken. Hun mener det ikke er for sent å gjøre om beslutningen.

Et hovedargument er at Y-blokken, Høyblokken og vannspeilet mellom byggene henger tett sammen.

— Å rive Y-blokken er å fjerne Høyblokkens formidler på bakkeplan. Å fjerne Y-blokken er kulturvandalisme, i beste fall naivt, og noe Norge ikke bør bli kjent for i 2015, sier Borge.

Optimisme og modernitet

Om Viksjøs betydning innenfor norsk modernisme, sier hun:

— En arkitekt vil alltid bli påvirket av sin samtid og sine oppdragsgivere, i hvert fall blir bygningen et resultat av tiden det er bygget i. Viksjø var utdannet i Norge på tredvetallet, og han vant konkurransen om nytt regjeringskvartal med en 12 etasjers bygning allerede før krigen – en råmoderne nærmest futuristisk bygning, som svarte på nye idealer og visjoner i Europa. Krigen satte en stopper for alt dette og det er interessant at han ble bedt om å jobbe videre med disse ideene etter krigen – som er begynnelsen på vår tid med ny optimisme og modernitet på alle plan – innen politikken, kunsten og arkitekturen.

— Å bygge et så høyt bygg var noe helt nytt. Man kan lese denne høyden som et uttrykk for å ville skue ut over ikke bare hovedstaden og nasjonen, men hele Europa.

Høyt og lavt – som FN-bygningen

Y-blokken fremstår i sammenhengen som det balanserende lave elementet som knytter Høyblokken til bakken. Høyblokkens oppgave er å treffe høyden, mens Y-blokkens oppgave er å mykt tilpasse seg den eksisterende kompleksiteten i kvartalet, med et komplisert veinett og eldre bygninger som Finansdepartementet, tegnet av Henrik Bull.

- Denne komposisjonen av et monumentalt høyhus og en lavere, mer skulpturell bygning, er noe Viksjø og flere av hans samtidige jobbet mye med. Det mest kjente eksempelet er kanskje FN-bygningen i New York, sier Hege Maria Eriksson og tilføyer:

- For Viksjø var Y-blokken den bygningen som forbandt nivåforskjellene på stedet, spilte opp mot omgivelsene og skapte byrom,

Meningsløst å fjerne den ene— Det gir ingen mening å fjerne denne prosjekterte synergien mellom bygningene. Viksjø var moderne og åpen i sin samarbeidsform, der han inngikk samarbeid både med ingeniører og kunstnere for å få til et best mulig resultat. Å komme i denne posisjonen er nærmest umulig for arkitekter i dag, da de store entreprenørene dominerer byggeprosjektene med et kommersielt utgangspunkt, konkluderer Marianne Borge.

Les også:

Les også

Arkitektfamilie vil stoppe rivingen av Y-blokken

Andre sentrale bygg tegnet av Viksjø:

• Fiskerifagskolen i Honningsvåg, 1950–56
• Marmorberget borettslag på Lambertseter i Oslo, 1952–54
• Nordnorsk studenthjem i Oslo, 1953–60

• Bakkehaugen kirke Tåsen i Oslo, 1959
• Oslo Helseråd, Oslo, 1956–69
• Kanalbroen i Tønsberg , 1957
• Nordseter fjellkirke ved Lillehammer, 1958

• Hydro-bygget, Bygdøy allé 2, Oslo, 1960–63
• Tromsøbroen , 1963
• Kunst og kinosamlingen på Lillehammer, 1963

• NHO-bygget ved Frognerparken i Oslo, 1965
• Standard Telefon og Kabelfabrikk , Oslo, 1968
• Rådhuset i Bergen , 1968–74

Viksjø, Nesjar og Picasso

Da arkitekt Erling Viksjø tok kontakt med kunstneren Carl Nesjar angående utsmykningen av regjeringsbygget, dukket tanken på Pablo Picasso opp.

Viksjø var svært opptatt av kunst og han samarbeidet tett med kunstnere, blant annet Carl Nesjar.

For å forstå hvorfor Pablo Picasso har bidratt til utsmykningen av det norske regjeringskvartalet, må man spole tilbake til 1950— og 60-tallet. Kunstnerparet Inger Sitter og Carl Nesjar hadde mange verdifulle kontakter i Paris, og de så for seg at noen av de franske kunstnerne kunne levere prisvennlige arbeider til Aktuell Kunst for salg i Norge. Nesjar ba om et møte med foreningen, som tente på ideen, men den eneste kunstneren de ønsket seg arbeider fra, var Pablo Picasso.

Da arkitekt Erling Viksjø tok kontakt noe senere angående utsmykningen av regjeringsbygget, dukket tanken på Picasso igjen opp.Nesjar fikk ad omveier kontakt med Picasso og fikk komme hjem til ham i Sør-Frankrike for å presentere visjonene for Y-blokken. De fikk god kontakt, og Nesjar klarte å få Picasso til både å levere litografier til Aktuell Kunst og til å tenne på prosjektet med graveringer i betong på Norges nye regjeringsbygg.

Resultatet er de to integrerte kunstverkene Fiskerne på ytterveggen mot Akersgata og Måken i vestibylen, basert på skisser av Picasso, sandblåst av Carl Nesjar.

Kilder: Norsk arkitekturhistorie, Nils G. Brekke, Per J. Nordhagen, Siri S. Lexau, Det Norske Samlaget , Norsk kunsthistorie, Gunnar Danbolt, Det Norske Samlaget,

Wikipedia, Aftenposten, Snl .

Les også: