Norge

Nå går diskusjonen om droner kunne erstattet disse soldatene

I sine mekaniserte padder kryper US Marines i land nord for Namsos. Det ser kult ut. Men operasjonen går sakte og er sårbar. Kunne droner tatt over?

OPT__M0Q6675_doc6oosihj1o6sw5q41rb_doc6ootcldh7w61afpqcd4i-ppq1fO1hSR.jpg Borgen, Ørn

  • Sveinung Berg Bentzrød
    Journalist

OPT__M0Q6436_doc6oosk5ne1onk4qzdd4i_doc6ootet73fdun1kcyrb-X0CSknhTW6.jpg Borgen, Ørn

OPT_AD2Q4239_doc6oosj0tg7ix8peskrb_doc6ootdbzo386v2pbqd4i-FB4fSGH4ZY.jpg Borgen, Ørn

De har ligget i tørrdokk inne i sine amerikanske moderskip. De kan seile flere nautiske mil. Så kryper de opp på strender, som her nord for Namsos. Borgen, Ørn

OPT__M0Q6528_doc6oosj1m7dg6c3zgprb_doc6ootd3h0m5kd4oq89qj-Dm3x2u7D3Z.jpg Borgen, Ørn

OPT__M0Q6668_doc6oosjl20r3cyhmxcrb_doc6oote2aon95pmj8crb-pmTkr8yBlO.jpg Borgen, Ørn

Det snakkes om det under storøvelsen Cold Response. Om fremtidens militære strid, som kan være bare noen få år unna, og gjøre krig slik vi kjenner det ugjenkjennelig.

Se godt på disse bildene. Det viser noe av det ypperste innenfor det man kaller konvensjonell — eller gammeldags krigføring. De berømte soldater i US Marines kryper i land i en vik litt nord for Namsos, i sine merkelig utseende amfibiefarkoster.

Stille, profesjonelt og ikke minst visuelt imponerende, i denne blåtimen før lyset får tak.

Men kunne en sverm droner erstattet disse "amfibiesoldatene", og nullet ut risikoen for tap av liv? Flere offiserer på storøvelsen "Cold Response" gir et klart ja, den norske generalen Rune Jakobsen sier i utgangspunktet nei.

- Konvensjonell strid kommer aldri til å gå av moten

For droner, sier Jakobsen, er avhengig av gode værforhold, det er det lang fra alltid i Norge.

Generalløytnant Rune Jakobsen, sjef for Forsvarets operative hovedkvarter (FOH). Ørn Borgen

— Konvensjonell strid kommer aldri til å gå av moten. Vi vil oppleve konvensjonelle militærøvelser i mange år ennå, sier Jakobsen, og viser til at europeiske NATO-styrker som de siste årene har lent seg kraftig på teknologisk materiell, sier Jakobsen.

Nå er de på plass i Trøndelag for å "re-lære" gammeldags krigføring.

Som ilandsettingen av US Marines er et eksempel på.

Det som skjer her på en strand i Namsos en torsdag i mars er noe av det viktigste man kan trene på i Norge. Nemlig å gi allierte styrker beskyttelse når de kommer oss til unnsetning.

  • Dette er hva øvelsen Cold Respons går ut på, punkt for punkt.

Det går så sakte, så sakte med amfibiefartøyene

Og ja, det finnes artilleri i nærheten, og soldater ligger rundt med våpnene klare.

Og norske kystjeger-soldater har klarert området med dykkere og all verdens avansert utstyr.

Men amfibiefartøyene er trege, gir liten beskyttelse, og hele operasjonen viser hvordan "Cold Response" delvis fremstår som en gjenkjennelig, konvensjonell militærøvelse, delvis byr på fremtidens militærteknologi, med våpensystemer med nesten ubegripelig effektiv, kunstig intelligens.

De har ligget i tørrdokk inne i sine amerikanske moderskip. De kan seile flere nautiske mil. Så kryper de opp på strender, som her nord for Namsos. Borgen, Ørn

Krigsskipet kan sette alt selvforsvar på "automat"

Ute på havet ligger den norske fregatten KNM "Thor Heyerdahl" og følger med. Skulle skipet bli angrepet kan skipssjef Frode Røte, om han vil, aktivere skipets automatiske selvforsvarssystem.

Systemene vil selv beregne truslene skipet utsettes for, beregne hvor lang unna missiler er som måtte være skutt mot krigsskipet, og svare med de best egnede våpnene.

Det kan være skipets egne missiler, det kan være det som kalles passive stridsmidler.

Forrest, en mitraljøse for nærstrid. I midten, passive våpen, bakerst utskytningsrampe for sjømålsmissilet NSM. Ørn Borgen

Som systemet Chaff, en metallbeholder inneholdende strimler av aluminium, som i vannet sprer seg som en sky, og som lokker radaren i spissen for missilet til å tro at dette er et enda mer attraktivt mål.

Våpnene tenker ufattelig mye raskere enn mennesket

Og dette er bare en smakebit. Stadig flere våpensystemer tas i bruk som tenker og handler ufattelig mye raskere enn mennesker.

Og som ikke gjør menneskelige feil.

Det snakkes om droner som kan skille ut enkeltindivider på bakken, og angripe bare disse.

Robothunder rusler allerede — bærer pakningene til US Marines

En norsk offiser opplyser at US Marines har egne roboter med form som hunder, som tunge oppakninger kan plasseres inne i, og som følger soldatene, ja, som hunder.

På Sørkoreansk grense mot nord skal det allerede være i sving robotsoldater, som er programmert for det som kalles "rules of engagement", altså en terskel for når de er så truet at de kan åpne ild.

Rakettvåpen som gir den angrepne 60 sekunder

I dag finnes rakettvåpen som går i hastigheter på mer enn tre ganger lydens hastighet, de tilbakelegger ca. 55 km i minuttet eller en snau km i sekundet. Det kan avfyres 15–20 slike raketter samtidig, mot samme mål, og de er svært vanskelig å oppdage.

De som måtte være målet kan ha rundt et minutt fra de oppdager angrepet til de blir truffet.

For å forsvare seg mot slike våpen er man avhengig av automatiserte, datastyrte forsvarsvåpenvåpen som kan beregne hvilke av de innkommende rakettene som skal skytes ned, og i hvilken rekkefølge.

I denne prosessen er datamaskiner mennesket fullstendig overlegent. Et slikt automatisk system må opereres med minst mulig menneskelig input. Menneskets rolle vil ligge i programmeringen av systemet, det å bestemme hvilke kriterier som skal være oppfylt før systemet velger å skyte, får Aftenposten opplyst.

Hvor nær er egentlig robotsoldatene - som ikke kjenner frykt

I fremtiden kan små, beltedrevne kjøretøy på størrelse med en litt stor støvsuger overta. De har ett eller flere kamerasensorer, en datamaskin og et våpen.

I datamaskinen kan man laste opp ett sett med kriterier som regulerer hva roboten skal skyte på og hva den ikke skal skyte på.

Det vil være mulig å gjennomføre det vi i dag kjenner som konvensjonelle infanteriangrep utelukkende ved bruk av roboter.

Roboter som ikke kjenner frykt, som alltid vil adlyde ordre og som ikke medfører en politisk belastning hvis de "dør" – de er jo teknisk sett død materie allerede.

Hva om IS får tak på denne våpenteknologien?

Parallelt går utviklingen innen nanoteknologi, som kan få enorme konsekvenser for militær virksomhet.

Oppsummert, om ti år kan militære metoder være voldsomt forandret fra dagens.

Hva er de etiske konsekvensene, og hva om slike våpensystemer kommer i hendene på organisasjoner som IS?

Generalløytnant Rune Jakobsen, som følger øvelsen fra sidelinjen, er derimot overbevist om at det er lenge til robotene får en hovedrolle.

Er kommet til Norge for å "re-lære" gammeldags krigføring

— Flere land i Europa hadde allerede definert bort konvensjonell krigføring. At Norge har fortsatt med dette helt siden den kalde krigens slutt, gjør det attraktivt for våre allierte å komme hit til Cold Response og drive "relæring", sier Jakobsen.

Så sent som i høst var Jakobsen sjef for Hæren. Nå er han sjef for Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) i Bodø, som leder norske operasjoner uavhengig av om det er på bakken i Afghanistan eller på øvelse hjemme i Norge.

- Analoge metoder vil aldri gå av moten

— De analoge metodene vil aldri gå av moten, insisterer Jakobsen.

- Men kunne ikke en sverm av droner, som kommuniserte og jobbet sammen, ha løst dette oppdraget til US Marines?

— Nei. Fordi vær og vind fortsatt er en faktor, og i Norge er en betydelig faktor. Når det er dårlig vær, null sikt, så får man ikke støtte fra luften.

— Derfor vil man ha konvensjonelt artilleri om 20 år. Og sensorer, droner, kan bli blinde, døve og stumme, om de rammes av elektroniske mottiltak, som jamming, sier Jakobsen.

— Det blir lenge til vi forlater gamlemåten å operere på. Man skal være litt forsiktig med å la seg blende av teknologien, mener han.

Norges nye F-35 kampfly representerer fremtidens krig

- Men Norge satser jo veldig på avanserte våpensystemer. Som F-35, som krever så mye økonomisk at det går ut over bakkestyrkene,.

Bakkestyrker, som du selv sier vil være der i mange år fremover, og som nå blir skviset?

— Det var en påstand fra din side. Det håper jeg at ikke skjer. Vi får se hva innholdet i kommende langtidsplan blir, men dette viser noe av det som er Forsvarets hovedproblem, nemlig at prisstigningen på militært materiell er vesentlig høyere enn i samfunnet for øvrig.

— Det gjør det utfordrende å opprettholde volumet på det Forsvaret vi har i dag, sier generalløytnant Jakobsen.

US Marines - også fra luften

Utplassering av soldater under Cold Response skjer også fra luften, med helikoptre. Dette er en av det norske forsvarets akilleshæler. Forsvaret mangler i praksis helikoptre som kan flytte betydelige styrker med soldater.

US Marines, som alt i alt teller rundt 180.000 soldater, som er rundt 15.000 mer enn det Norge hadde registrert som en mobiliseringshær under den kalde krigen, har også store helikoptre.

Som er fløyet over fra USA i enda mye større transportfly.

Torsdag ettermiddag takket Aftenposten av fra Cold Response. Onsdag den 9. skal alt være avgjort, rundt den tross alt vennskapelige kappestrid.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Forsvaret

Relevante artikler

  1. NORGE

    Forsvarssjefen: Her ville vi neppe klart oss hvis vi ikke lar en maskin overta

  2. NORGE

    Ekspert frykter «robotkrigen» tar det norske forsvaret på sengen

  3. VERDEN

    USA tester fremtidens våpen: - Angriper med lysets hastighet

  4. NYHETSANALYSE

    Forsvarssjefen: Forsvaret er blitt for små til å dekke Norges sikkerhetsbehov og NATO-krav

  5. NORGE

    Norge brukte 19 mrd på fregatter fulle av feil - nå blir det oppvask

  6. NORGE

    US Marines kan forsvinne fra Norge. Det truer en bærebjelke i forsvaret.