Norge

Hun skal hjelpe Regjeringen med å få innvandrere i arbeid

Grete Brochmanns forskning har i en årrekke påvirket norsk innvandringspolitikk. Nå leder hun igjen et utvalg som det er knyttet store forventninger til.

  • Olga Stokke
    Olga Stokke
    Journalist

Fire år etter at professor Grete Brochmann og hennes utvalg i 2011 leverte en stor NOU, "Velferd og migrasjon. Den norske modellens fremtid", skal hun igjen hjelpe Regjeringen.

— Hvorfor tar du på deg oppdraget igjen?

— Det er veldig meningsfylt å kunne jobbe videre med de problemstillingene som vi holdt på med forrige gang. Nå er det nytt utvalg, men problemstillingene ligner veldig.

Tirsdag presenterte innvandringsminister Sylvi Listhaug (Frp) forslag tilinnstramninger.

Bærekraft. Oppslutning. Treffsikkerhet.

Den gang var det EØS-innvandringen som motiverte bestillingen, nå er det flyktningkrisen. Også denne gangen vil dette stå sentralt: Bærekraft. Oppslutning. Treffsikkerhet.

— Bærekraft henspiller på de samfunnsøkonomiske konsekvensene av innvandringen for den norske velferdsmodellen. Oppslutning handler om hvilke mulige virkninger det kan få for samhold og tillit i det norske samfunnet at befolkningen blir mer sammensatt med høy innvandring på kort tid. Treffsikkerhet går på om tiltaksapparatet er skodd for å håndtere innvandringen, om man må foreta noen justeringer eller tenke nytt. Dette er enda viktigere nå. Vi er nødt til å være mest mulig kreative i å finne best mulig løsninger for å få flest mulig mennesker fortest mulig i arbeid.

For to år siden skrev Aftenposten en serie artikler om alle handlingsplaner og tiltak som er blitt laget siste 20 årene. Dette var den første saken, og hivs du er interessert,kan du lese flere her.

Vi intervjuet også Grete Brochmann, da sa hun dette om hvordan tiltak var blitt fulgt opp.

Grete Brochmann mener at det er nødvendig med en mest mulig åpen offentlig diskusjon om innvandring og integrering.

— Mange er bekymret for at Norge forandrer seg med innvandringen. Er du det?

— Ja, også jeg kan være bekymret, men en kontrollert tilstrømning kan håndteres godt.

- Norge vil forandre seg?

Norge forandrer seg

— Norge har forandret seg, og Norge forandrer seg hele tiden. Det er en del av internasjonaliseringen, og av en åpen og utadrettet økonomi. Hvis vi ser oss 30–40 år tilbake, er Norge veldig forandret, ikke minst på grunn av innvandringen. Det mest slående er kanskje selvfølgeliggjøringen; det er mye som vi nå tar for gitt som på 1970-tallet var eksotisk og rart. Da tenker jeg på alt fra restaurantmangfold og hijabdebatter til diskusjoner om religionens plass i samfunnet.

- Hva kan hver enkelt gjøre for å få best mulig integrering?

— Det norske samfunnet må legge best mulig til rette for at folk som skal bli her, blir veltilpassede borgere. Men folk som kommer hit, kan også selv gjøre mye for å bli best mulig integrert.

- Norsk asylpolitikk blir sammenlignet med Sveriges. Hva mener du?

— Norge har de siste tiårene ført en mer restriktiv politikk enn det Sverige har gjort. Det har følgelig kommet langt færre humanitært begrunnede innvandrere til Norge, noe som har gitt en bedre balanse mellom tilstrømning og integrasjonskapasitet. . Det har gjort krisen mindre dramatisk i Norge enn i Sverige.

Prestasjonsangst?

- Hvordan blir 2016?

— 2016 blir minst like utfordrende som 2015 på disse områdene. Vi har økende arbeidsløshet og et høyt antall nykommere skal sluses inn i norsk arbeidsliv og i samfunnet for øvrig.

- Forventningene til utvalget er store. Har du prestasjonsangst?

— Det er et stort ansvar, det er viktig at jeg har med meg erfaringene fra mitt tidligere arbeid. Dessuten har jeg med meg et veldig kompetent utvalg og sekretariat.

Les også

  1. Serie: Integreringspolitikk gjennom 20 år

  2. Listhaug tror innstrammingene vil hjelpe på integreringen

  3. Integrerings-tiltak blir liggende

  4. Listhaug foreslår nye innstramminger for innvandring