Norge

Tallentet

Historien om finansanalytikeren som ble lærer og fikk alle til å elske matte.

- Da sønnen min var tre år, jobbet jeg som aksjeforvalter. En dag fikk han bli med meg en dag på jobb. Han så datamaskiner med tall og masse menn som satt med beina på pulten og leste avisen. Han sa: «Dette er ikke en ordentlig jobb, pappa». Da bestemte jeg meg for å slutte.
  • Miriam Lund Knapstad
    Miriam Lund Knapstad
    Journalist

I sommer er det leserne som bestemmer hvem vi intervjuer hver uke i Sommerintervjuet:

Jean-Baptiste Huynh er en franskmann som jobbet 10 år som finansanalytiker, men hoppet av karusellen og ble lærer på Elvebakken skole. Som mattelærer opplevde han hvor mange som sliter med matematikk. Han prøvde å hjelpe elevene til å forstå at matte er bare et spill – med mange veier for å komme frem til løsningen. I fjor sommer kom han i kontakt med en annen franskmann fra den franske spillindustrien. Sammen har de utviklet et dataspill som elevene opplever som et rent spill – og ikke et mattespill. Det er nå stor internasjonal blest om spillet innen skole og utdannelse, og jeg tror Jean-Baptiste kunne vært en interessant kandidat for Aftenpostens sommerintervjuserie.

— Jeg prøver å tenke på hva som kunne vært interessant å vite om meg…

Jean-Baptiste Huynh, lærer i matte og økonomi på Elvebakken skole i Oslo, gnir seg i pannen og ser ut som han løser en komplisert ligning.

— Det er to ting jeg kan si deg: For det første at jeg er veldig selvstendig. For det andre at jeg tenker veldig annerledes, noe som har preget hele livet mitt.

- Ok. Har du noen eksempler?

— Jeg eier ikke bolig. Jeg har familie og tre barn, men vi leier. Folk sier: «Du har vært finansanalytiker, du må da skjønne hvor smart det er å kjøpe bolig!»

Han smiler. Jean-Baptiste Huynh er en mann som smiler mye, og noen ganger glir det over i en oppglødd, lys latter.

— Men å tenke annerledes er flott! Andre investerer i eiendom, jeg investerer i kunnskap og muligheten til å leve fleksibelt. Når jeg underviser elevene mine i økonomi, sier jeg at det er tre ting de bør jobbe for her i livet: Sosialt nettverk, kunnskap og god helse.

- Hva sier de til det?

— De tror jeg er gal.

Matteangst

Vi visste ikke hvem han var, men navnet var kjent. Jean-Baptiste Huynh. Halvt fransk, halvt vietnamesisk. Han var blant dem Aftenposten ble tipset om tidligere i år da vi skrev om spesielle lærere. «Han bidro til et voldsomt engasjement i fagene sine og kombinerte teori med sine egne erfaringer. Jeg ble utrolig inspirert og gledet meg faktisk til hver eneste time han hadde», skrev en tidligere elev i en e-post.

Tre måneder senere sitter vi med ham på taket av Elvebakken skole. En sivilingeniør på snart førti, som ser ut som han er tjue, med jeans og slitte joggesko. Som med raske setninger og fransk aksent forklarer at han gikk fra børs til katedral – og nå skal revolusjonere katedralen med dataspill. Han er faktisk allerede godt i gang.

Dette tarotkortet symboliserer døden. Og tanken på døden, at alt er forgjengelig, er viktig for meg. Alle de tingene du kjøper, du eier dem egentlig aldri. Derfor må vi leve her og nå, og fri oss fra tingene.

— De som kaller seg matteidioter bruker det som en unnskyldning for ikke å ta en utfordring. Alle er gode i matte!

Han smiler igjen.

— La meg spørre deg: Var du flink i matte?

- Ja. Men det var ikke et fag jeg likte.

— Jaha, du var flink, men likte det ikke. Og hvorfor ikke?

- Jeg tror jeg var redd for å falle av. Det var et fag der man ikke kunne gå glipp av noe. Da raste alt sammen.

— Nettopp! Det er nemlig to grunner til at man ikke forstår matte. Det ene er reelle kognitive problemer, men det er veldig få som har det. Den andre grunnen er psykologisk, og en mye mer utbredt årsak til at folk gjør som deg og velger bort faget så snart de får mulighet. Den angsten dere har for matte, må vi ta på alvor. Hvis ikke vil vi aldri kunne heve nivået på realfag eller kommende mattelærere. Som du sier: Matte er et stillas. Du er ferdig hvis du mister fundamentet. Spørsmålet er: Hvordan kan man løse det?

Han setter seg bedre til rette på stolen og legger umiddelbart i vei på svaret.

Bedre verden

Men først: Da Jean-Baptiste Huynh kom til Norge i 1996, arbeidet han i mange år som aksjeforvalter. Han var også et år innom private banking i Sveits, der han jobbet med de aller rikeste.

— Jeg ble jeg nesten alkoholiker. Det var fest hele tiden, en bedriftskultur der du starter med å drikke vin klokken ti om morgenen for å beherske stresset, forteller han.

- Hvorfor sluttet du som finansanalytiker?

— Fordi det er en bransje som har som mål bare å tjene mer og mer penger. Og nesten alle du møter der bare er opptatt av penger. Jeg opplevde det som meningsløst. Det er en verden som er frakoblet virkeligheten, der det er uhyre lett å ta fatale beslutninger. Så mange eierløse penger som flyttes hit og dit. Gale ting skjer og skaper reelle problemer for folk. Jeg var naiv og trodde jeg kunne gjøre verden til et bedre sted gjennom å få folk til å gjøre såkalte etiske investeringer.

Arne Næss er et forbilde fordi han var opptatt av lek. Hele mitt liv har jeg lekt. Det er også grunnen til at jeg ikke vil eie noe. Å eie er bare bekymringer.

— Men?

— Men etiske investeringer er bare et markedsføringstriks. Det er regler man er pålagt å følge, men som veldig få har tro på eller er interessert i. Så jeg kom til konklusjonen at det ikke er mulig å skape en bedre verden gjennom investeringer. Jeg ville heller skape et produkt som virkelig forandrer noe, og utdanningssystemet har stort potensial for forbedring, sier han.

Eget tempo

Da det norske mattespillet DragonBox ble testlansert i Norge i mai, gikk det rett opp på førsteplass i App Store. Ryktene om spillet som får barn til å lære avansert algebra har gått verden over, med overveldende tilbakemeldinger. Undersøkelser ved norske ungdomsskoler viste at 80 prosent av elevene klarte å løse ligninger etter bare to timers spill. Nå har utviklerselskapet WeWantToKnow inngått partnerskap med The Scenter of Game Science ved universitetet i Washington for å utvikle flere mattelæringsspill, samtidig som DragonBox skal testes på flere tusen elever ved amerikanske skoler.

- Jeg er kreativ med begreper og ideer, forklarer Huynh.

— Jeg har prøvd å finne en ny representasjon for tallene, som igjen gjør det lettere og mer naturlig for folk å skjønne de store ideene i matematikk. Å få frem objekter, og relasjonene mellom objektene, samtidig som man stadig går dypere. Som læringsmedium er spill overlegent; det gir deg kontinuerlige tilbakemeldinger, læringen individualiseres og foregår i ditt eget tempo. Når en lærer underviser 30 elever med forskjellig utgangspunkt, er det umulig å få med alle. Jeg sier ikke at spill er løsningen på alt, men som undervisningsmetode er det undervurdert og kan være et ekstremt godt supplement. Norsk skole står overfor enorme utfordringer.

- Som hva da?

— Først og fremst at skolehverdagen lider under fastlåste strukturer. Den er alt for lærersentrert og timebasert. Med det siste mener jeg at man er altfor opptatt av å måle resultater i hvor mye pensum man har vært gjennom fra time til time. Strukturen tar over innholdet. Vi må heller legge til rette for at elevene skal kunne lære hva de vil, når de vil og hvor de vil. Når hele pensum kommer i form av spill, vil alt se annerledes ut. Alle vil kunne lære i sitt eget tempo, sier han, og nikker, liksom bekreftende.

— Jeg vet, det er vanskelig å forestille seg dette i dag. Men det kommer. Det er uunngåelig! Som Alan Kay sa: «The best way to predict the future is to invent it».

Puslespill

Her er det på sin plass å nevne at Alan Kay, dataguru og pådriver for virtuelle læringsteknikker, sammen med idrettspsykologipioner Tim Gallwey er blant Huynhs store inspirasjonskilder. Gallwey blir av mange regnet som den moderne coachingbevegelsens far, og var på 60- og 70 tallet opptatt av den psykologiske siden av idrettsutøvelse og læring. For mange instruksjoner gjør spillerne selvkritiske, mener Gallwey. Han tar til orde for en naturlig læreprosess for å utvikle indre, mentale ferdigheter.

Hvis du spør Jean-Baptiste Huynh om den beste måten å bli god i matematikk på, er svaret derfor: Å oppdage selv.

— At jeg står foran deg og prater og prater og prater, lærer du ingenting av. Vi må stille spørsmål hele tiden, og oppdage svarene underveis. Barn har heldigvis en fantastisk evne til å stille spørsmål - i hvert fall inntil de starter på skolen. Da går matematikken fra å være levende ting til å dø.

- Jeg skal innrømme at jeg syntes matte var kjedelig. Hvorfor er det gøy?

— Oisann, la meg tenke… Fordi jeg liker puslespill.

- Nettopp. Puslespill?

— Ja. Eller gåter. Hvis du gir meg en gåte, så må jeg løse den. Og de fleste er sånn som meg, du også. Du jakter på noe. Når vi snakker sammen, jakter du på noe som leserne vil like. Uten slike puslespill er livet kjedelig, forklarer han pedagogisk.

Utenfor tiden

Vi blir enige om å gå til Torggata for å drikke kaffe. Huynh forteller om oppveksten i en liten forstad utenfor Paris, preget av «ekstremt mye vold, høy arbeidsledighet og store sosiale problemer». Moren hadde høye ambisjoner på sønnens vegne og sendte ham på eliteskoler.

— Frankrike er et urettferdig og elitistisk land. Hvilke muligheter livet gir deg handler utelukkende om hvilken skole du har gått på, hvem du kjenner og hvor du tilbringer feriene dine, sukker han.

Det var en norsk kjæreste som senere fikk ham til å flytte til Norge.

- Hvordan opplevde du å komme hit?

— Det var fantastisk! Den første byen jeg kom til var Drøbak, midt på sommeren. Vi syklet til stranden og kunne bade uten å låse sykkelen. Jeg husker telefonen min lå igjen ute på terrassen uten at noen tok den. Jeg følte meg så trygg. Norge er… et land utenfor tiden. Og så elsker jeg den norske arbeidskulturen. At den ikke er hierarkisk, men har en nærmest flat struktur.

På vei ut gjennom skolegangene passerer vi lærerkolleger som er i gang med å forberede et nytt skoleår. Huynh hilser til høyre og venstre, kjapt og smilende.

— Jeg elsker kollegene mine. Norske lærere er fantastiske, de behandler alle elever med respekt.

— Men det er også ting jeg ikke liker ved Norge, legger han til.

- Ja?

— Folk har for mye penger. Livet er for dyrt. Før var janteloven en viktig del av norsk kultur. Det er den fortsatt, men folk er blitt mye rikere og det er ikke lenger skamfullt å være materialistisk. Alt handler om hva du eier og hva du kan kjøpe. Når jeg ser russetiden til elevene mine, hva de gjør og alt de bruker pengene på...

Han himler med øynene.

— Jeg synes det er vanvittig å være vitne til elever som tar ekstrajobber for å finansiere russefeiringen. For mange av dem går det ut over skolearbeidet. Det er en syk kultur. Jeg holder kjeft i klasserommet, men tenker mitt. Hvis de spør meg, vil jeg heller råde dem til å ta opp lån. Det er billigere enn å ta opp fag. Når det gjelder mine egne barn er jeg streng på at de ikke får alt.

Dette er skoene til sønnen min. For meg er det et bilde på håp og fremtid.

FrihetSelv bor han på en av Oslos mest fornemme adresser, Oscars gate på Frogner, men understreker at han leier.

— På Frogner har barna alt, ikke sant. De lesses ned i utstyr og aktiviteter og blir overmette, de har aldri tid til å kjede seg. Å begrense forbruket til ungene er en kamp. Kjøpepresset er en lite hyggelig side ved å bo i Norge. Alle aktiviteter med barn er organisert og koster masse penger. Og foreldrene kjører rundt på dem hvor enn de skal.

- Hvorfor vil du ikke eie bolig?

— Fordi jeg ikke vil ha gjeld. Jeg vil være fri til å gjøre hva jeg vil. Jeg har sagt opp jobben min mange ganger. Men det er lett å si for meg: Jeg vet at jeg kan få en ny jobb dersom jeg sier opp den gamle. Så kan du spørre, som alle andre, hva tenker jeg om pensjonstilværelsen?

- Hva tenker du om pensjonstilværelsen?

— At folk har en tendens til å tenke kortsiktig og undervurdere hvordan risikoer og priser varierer. Med eldrebølgen kan vi få en kollaps i boligmarkedet på grunn av mye større tilbud enn etterspørsel. Ting kan skje som vil påvirke samfunnet på måter det ikke er mulig å forestille seg. Det som er dyrt i dag er ikke nødvendigvis det om 20 år. Derfor er det best å investere i immaterielle ting. Jeg liker ikke å eie ting.

- Har du bil?

— Nei. Heller ikke TV eller spillemaskiner. Vi begrenser kino. Å begrense skjermbruken er viktig, både for voksne og barn. Det er så intuitivt at det sluker deg og stjeler tiden man burde bruke på å være aktiv, reflektere og tenke.

- Sier utvikleren av et dataspill?

— Spill i undervisning er noe annet. Men ja, de fleste jeg møter tror at både jeg og ungene mine elsker spill og spiller hele tiden. De tar feil! Jeg kan ingenting om spill. Jeg er en outsider.

Han ler høyt, angivelig fornøyd med å lure alle.

Les også

Lærer algebra av app