Dette skjedde på MS «Thorbjørn»
Dette er historien om hvordan ni reddet livet 22. juli 2011 da de flyktet med MS «Thorbjørn».
Artikkelen er basert på politiavhør av dem som var med fergen.
Den 22. juli 2011, mens regnet pøste ned og tåken lå tykk over øya, havner alle på Utøya midt i den strømmen av hendelser vi kaller Historien.
Kapteinen (47) sitter i kafébygget på Utøya. Han er kaptein på fergen MS «Thorbjørn» og samboer med Monica «Mor Utøya» Bøsei. Sammen har de også en datter på øya. Kapteinen blir oppringt av en AUF-er som er matros på fergen MS «Thorbjørn». En politimann fra PST vil over, hører han, og går derfor til fergen. Hans samboer blir også med for å ta imot politimannen.
10–15 meter unna
Da vaktmannen på Utøya får høre at en politimann var på vei, skal han ha sagt: «Enten handler det om økt sikkerhet eller så kommer han med et dødsbudskap.»
Kort tid senere legger MS «Thorbjørn» til kai på Utøya. Mens matrosen fortøyer båten, henter kapteinen bilen. Han vil hjelpe politimannen å frakte hans tunge medbrakte kasse. Ifølge avhør tenker kapteinen «bombesøkingsutstyr». På vei til bilen ser kapteinen Utøyas vaktmann gå ned trappen ved det hvite Hovedhuset nær brygga og håndhilse på politimannen.
Kapteinen kjører tilbake til brygga på Utøya og løfter med matrosen kassen over i bilen. Så kjører han mot det hvite hovedhuset, og parkerer. På vei tilbake til politimannen, samboeren og vaktmannen, runder han et hjørne og er bare 10–15 meter unna da det skjer.
Leter etter datteren
Ifølge avhør vet han ikke om han ser samboeren bli skutt eller bare hører skuddene. En busk dekker sikten. Men han ser vaktmannen falle fremover, antagelig skutt i ryggen. Dette må være en øvelse, tenker han, ifølge avhør. Men kroppen forstår instinktivt faren. Kapteinen løper oppover bakken og tenker: «Nå får jeg en kule i ryggen.»
Han løper inn i skogen. Han tenker på datteren sin, sier han i avhør. «Løp som faen!» roper han til ungdommer han møter. I avhør sier han at han knapt husker dette. Men flere hører ham skrike: «Løp for livet!»
En AUF-er fra Sørlandet sitter på brygga da MS «Thorbjørn» kommer med en politimann. Hun ville hjem på grunn av bomben. De hadde fått beskjed om å bli, og at Utøya var det tryggeste stedet de kunne være, men hun ville vekk. Mens hun sitter der, ser hun vaktmannen, Mor Utøya og den nyankomne politimannen gå opp mot det hvite hovedhuset. Jenta fikler med mobilen da hun hører høye lyder. Hun ser ingen falle og oppfatter ikke alvoret. Da hører hun matrosen på MS «Thorbjørn» rope at hun må komme opp i båten. Samtidig kommer rådgiveren til lederen for hele AUF løpende: «Noen er drept! En galning skyter!»
TV-nyheter
Klokken er ca. 17.24. De ringer 112, men kommer ikke gjennom. Kapteinen er ennå ikke kommet.
Noen minutter tidligere: En AUF-rådgiver går til det hvite hovedhuset for, sammen med AUF-lederen og hans rådgiver, å følge pressekonferansen om bombeeksplosjonen i Oslo. Han går ned bakken mot hovedhuset. Ifølge avhør ser han to-tre personer komme mot ham nær det hvite hovedhuset nær brygga: En i politiuniform, sammen med Mor Utøya og en til (vaktmannen, red.anm.).
Han går selv opp i husets annenetasje og møter AUF-lederen og hans rådgiver. Idet de skal se nyheter på TV, høres høye lyder. «Nå er det noen som skyter på andre siden», tenker han, ifølge avhørene.
Ringer fra båten
Kapteinen løper gjennom skogen og står plutselig ved teltcampen. Han ringer 113, og varsler. Han vet ikke hvor han skal, fremgår det i avhør, han tenker bare på datteren sin. På et tidspunkt får han en SMS fra henne. Hun er i sikkerhet, leser han, hun har gjemt seg på en fjellhylle.
Det fremgår ikke av avhørene hvem som ringer til kapteinen, men noen ringer og ber ham komme til båten med en gang. Han løper tilbake til brygga. Der venter flere. Kapteinen har akkurat sett sin samboer bli skutt. Han vet ikke hvor datteren er. Han vet ikke hva han skal gjøre.
Blir vinket med
En ung tromsøværing og en AUF-venninne går forbi Skolestua da de hører skudd. Han tror det er noen som spøker. «En dårlig spøk», tenker gutten. De går mot lyden for å se hva som skjer da de gjennom skogen ser en politimann. Han peker med geværet mot bakken. Ifølge avhør hører de politimannen si: «Slapp av! Jeg er fra etterretningstjenesten PST, det er bare varselskudd for å få oppmerksomheten deres”. Tromsøværingen føler at dette ikke er en politimann. Han hører ca. åtte nye skudd.
Han drar med seg venninnen sin ut i skogen da de ser «Fergemannen», kapteinen på MS «Thorbjørn», komme løpende. Han snakket i telefon og vinket de to med seg. Gutten sier i avhør at kapteinen skal ha sagt: «Utøya er under angrep, dere må komme dere av øya.» De følger etter ham gjennom skogen, mot båten.
Ser ingen
En AUF-er fra Møre og Romsdal var i det hvite hovedhuset nær brygga da «politimannen» kom til øya. Han merker ikke noe underlig før han hører skudd. «Heimevernet eller flyktningerollespill», tenker han, ifølge avhør. Han ser ut vinduet.
Han ser en person på bakken, liggende på magen med ansiktet ned i gresset. En mann i politiuniform står over. Han ser ham skyte. Den unge AUF-eren flykter inn på toalettet i huset. Da skuddlyden blir fjernere, bestemmer han seg: Han forlater gjemmestedet og springer ut av huset.
Han løper forbi to som ligger urørlige på bakken (vaktmannen og Mor Utøya) og ned til MS «Thorbjørn». Det har da gått 2–4 minutter fra de første skuddene, mener han. Han står på moloen og kikker etter folk før han går om bord. Han ser ingen. «Kanskje alle er døde», tenker han.
«Løp!»
Etter informasjonsmøtet om bomben går AUF-lederen ned til Hovedhuset ved brygga for å se nyhetene. Han går opp i annen etasje. Minutter senere kommer hans rådgiver og en annen rådgiver fra AUF. Plutselig hører de bankelyder. «Som om noen hamrer inn spiker», tenker AUF-lederen. Tre bank etter hverandre. Hva var det, undres de.
De to rådgiverne går ned for å sjekke. Den ene løper til båten, den andre kommer opp, sier: «Noen skyter!»
Frykten griper dem. De låser døren og åpner verandadøren for å se. De ser ingen.
Rådgiveren hører skudd, forteller han i avhør. Skudd. Og så: hyl. Han får panikk.
Da får AUF-lederen en telefon fra sin rådgiver, som hadde løpt til båten: «Løp til båten så fort du kan!» «Hva har skjedd», skal AUF-lederen ha spurt. «Løp!» skal rådgiveren hans ha svart. I flukten ser han to livløse på gressplenen. Han løper inn på båten og inn i førerhuset. Der gjemmer nå kapteinen og 7–8 andre seg.
Panikk om bord
Rådgiveren som skal ha løpt bak AUF-lederen stopper på vei forbi de to likene. Han blir stående ved en av de drepte. Så løper også han ned til båten. De er ni personer. Klokken er ca. 17.25. Flere av dem ringer 112. De kommer gjennom og får beskjed: «Politiet er på vei.»
Høyt oppe i bakken, nær kafébygningen og den store plassen der de fleste ungdommene er samlet, går «politimannen» med ryggen til.
Idet de legger fra kai, ser de ingen andre. De hører skudd. Og nye hyl fra ungdommer.
Det er nå panikk på båten. Ingen vet hvor de skal. Båten kjører i full fart ut. Flere sier i avhør de bare ventet på kulene. Kapteinen vet ”politimannen” hadde gevær med kikkertsikte. Han skal ha bedt de andre legge seg ned, for de kan bli truffet på lang avstand. De legger seg ned og ser ingenting.
Diskusjon
De snakker om hva som har skjedd. Flere sier: «En mann utkledd som politi skyter.»
«Er det bare vi som overlever», tenker en.
Skrekken brer seg. Noen er helt tause. Flere forstår ikke hva som skjer. De vet bare at de må vekk.
Ifølge flere er kapteinen nå «ute av seg». 50–100 meter fra land forteller han at kona er skutt. Kapteinen sier han vil snu og kjøre tilbake til Utøya. Det blir en diskusjon, men kapteinen overtales til å kjøre videre. De «motiverte» ham til å fortsette, sier en annen i avhør.
Bombe?
Norge er under angrep, og politiet er involvert, tror noen. Ingen steder er trygge. På vei mot land, en tur som tar omtrent fem minutter, oppstår en ny diskusjon: Politimannen som skjøt hadde sagt at det skulle komme «to til». Derfor er fergeleiet utrygt. De må mye lenger vekk.
Noen frykter også at bilen han kom med inneholder bombe. De snur og kjører utover fjorden, i retning Hønefoss.
En i leirledelsen, som er på båten, har samband på seg. Det spraker. Det er kaos på sambandet. Noen forsøker å anrope dem. Han svarer da høyt på sambandet: «Det er en politimann som skyter på øya!» Så skrus sambandet av. De svarer ikke på hvor båten drar. Kapteinen fører båten. De andre ligger.
Enda et dilemma oppstår. Kapteinen blir ringt opp av en kollega som gjemmer seg på Utøya, og som ser fergen kjøre forbi. Kollegaen ber kapteinen om å snu MS «Thorbjørn», og plukke dem opp. Ifølge avhørene skal noen i båten ha sagt at de ikke kan snu, de hadde snakket med politiet som rådet dem til å dra vekk. I tillegg sier kapteinen til sin kollega at gjerningspersonen hadde rifle med kikkertsikte. Det var ikke trygt å komme nærmere land.
De kjører og kjører. Journalister begynner å ringe. De avviser telefonene.
AUF-lederen får, ifølge avhør, to-tre meldinger fra folk på øya. Til en svarer han: «Kom dere vekk! Gjem dere eller svøm!» AUF-lederen ringer mektige venner: «Send hjelp,» ber han.
Det er nå kapteinen får en idé. Ifølge avhør skal han ha fortalt i båten at han kjenner noen i nærheten som har tilgang på våpen. En brannmann eller en i PST. Han ringer denne og ber ham komme på brygga på Skoglund, nær Storøya, der båten etter ca. 30 minutter legger til land.
Tror PST står bak
Da en av AUF-rådgiverne i båten hører dette, blir han reddere. Han hører, ifølge avhør, «PST» og «møt med våpen» og blir paranoid. Han tror nå at kapteinen er en del av komplottet, og at alle nå blir drept. Han hvisker frykten sin til AUF-lederen og hans rådgiver.
AUF-lederen sier i avhør at de ikke kunne stole på kapteinens kamerat, hvis han var fra PST.
AUF-eren fra Møre og Romsdal hører kapteinen be alle vente på kaia når de legger til. For å legge en plan. AUF-eren fra Møre og Romsdal er først ut av båten og venter.
Da han ser andre legge på sprang ut av båten, forbi ham og oppover veien, begynner han å springe han også. Alle løper. Kun kapteinen blir igjen. Og matrosen. Klokken er nå ca. 18.00.
Stopper biler
På hovedveien roper AUF-lederen: «Finn biler med damer!» De vil haike vekk, og AUF-lederen stoler mer på damer.
De stopper to. Den første kjører dem kun 500 meter før hun stopper og ber dem gå av. Hun turte ikke ham dem med, sier en av de ni i avhør. De må stoppe nye. En mann stopper, sier at TV2 melder om «skyting på Utøya».
De ber om å bli kjørt til politiet i Hønefoss. Selv om det var en mann kledd som politi som skjøt, var dette det eneste logiske, sier flere. Men også hos politiet er flere av dem urolige. I avhør sier en av dem at de trodde AUF-lederen var hovedmålet, og det gjorde dem ekstra redde.
Ekte politi
Matrosen og kapteinen står alene igjen ved MS «Thorbjørn». De ser politibiler kjøre mot Storøya. En venn av kapteinen kommer. Han frakter kapteinen og matrosen til Utvika camping, der matrosen tar imot svømmende AUF-ere. Kapteinen drar tilbake til MS «Thorbjørn». Han vil nå bistå politiet og frakte dem ut med fergen. Han ser Beredskapstroppen i to små lettbåter. Han forsøker å vinke på dem. Han vet at fergen er mer egnet som transport for dem, sier han i avhør, og vil derfor kjøre dem. Men Beredskapstroppen ser ham ikke, og kjører forbi.
Kapteinen ser noe annet. Han ser uniformene deres, og innser at dette er den ekte beredskapstroppen. Han som kom på øya hadde ikke slik uniform. Så tenker han på datteren sin. Hele tiden tenker han på henne. Han må gjøre noe. Det er som nye krefter vokser i ham. Han får kontakt med noen som leder operasjonen. Han må hjelpe. Og han begynner nå å frakte dem med fergen. Så ringer en i AUF ham. Hun har en kort beskjed. Men det er eneste lyspunkt på denne svarte dagen: «Datteren din har det bra.»
Hele ettermiddagen kjører kapteinen fergen. Hele kvelden. Langt ut i natten. Han frakter leger og ambulansefolk. Han frakter politi. Han henter 40 skadede. Ny tur. Han henter 50 skadede.
Ser gjerningsmannen
Så må han til samboeren. Han må se hvor hun ble skutt, sier han i avhør. Hun ligger der fortsatt da han kommer. Hun ligger på magen. Mens han står der, ser han to sivilkledde politimenn komme med en mann i håndjern. ‘
Han gjenkjenner mannen. Det er han. Samme mann som lurte ham, lurte samboeren, mannen som lurte dem alle. Så går kapteinen. Han henter drikke til tørste politimenn, til tørste ambulansefolk. Han må gjøre det han kan, føler han.
Klokken 04.30 forlater han Utøya som en av de siste levende.
