Bare USA og Saudi er mer klimaskeptiske enn nordmenn. Eksperter tror oljen har noe av skylden.
Ekspertene mener oljeinntekter og mediedekning kan forklare hvorfor nordmenn er på toppen i klimaskepsis. Skeptikerne selv mener nordmenn er lurere – og at de liker varmere vær.
– Et paradoks.
Slik kommenterer Per Espen Stoknes – økonom, psykolog og tidligere stortingsrepresentant for Miljøpartiet De Grønne (i Une Bastholms permisjonsfravær i 2017–2018) – en ny undersøkelse fra analysebyrået YouGov.
Den viser at Norge troner på toppen sammen med USA og Saudi-Arabia på en liste over 28 land der størst andel av befolkningen er uenige i at klimaet endrer seg og at mennesket er delvis ansvarlig.
I undersøkelsen ble 30.000 personer i 28 land spurt om klimaet på jorden forandrer seg og om menneskelig aktivitet har hovedansvaret for dette.
Stoknes sier det allerede er godt dokumentert at land med høye CO₂-utslipp, som Norge og USA, har en befolkning som i mindre grad er bekymret over konsekvensene av utslippene sammenlignet med andre land.
– Det er egentlig ganske rart. Man skulle tro at det var motsatt; at jo mer et land slipper ut, jo mer bekymret er man for konsekvensene, sier Stoknes.
Han mener «psykologisk distansering» kan forklare noe av dette «paradokset».
– Vi er et rikt land, langt mot nord og mange tenker kanskje at klimaendringene ikke ville ramme oss.
Han peker også på to mulige psykologiske forklaringer.
– Nordmenn vet at vi både har CO₂-utslipp og at det fører til oppvarming. Ubehaget ved denne dissonansen blir mindre hvis vi velger å tvile vitenskapens konklusjon om at dette er menneskeskapt.
– Og så kan det ha med nordmenns identitet å gjøre. Vi vet at vi er oljeprodusenter og tror vi har en økonomi og en velferdsstat som er svært oljeavhengig. Vi kan ta vare på denne identiteten ved å stille spørsmål ved vitenskapelige konklusjoner om menneskeskapte klimaendringer, sier han.
– Klimafornektere får mye plass
Selv om 10 prosent av befolkningen i Norge og 15 prosent av amerikanerne er klimafornektere, viser undersøkelsen også at et klart flertall mener klimaendringene er reelle og helt eller delvis skyldes mennesket.
Cicero-forsker Marianne Aasen har forsket på menneskers holdninger til klimaendringer. Hun mener mediene muligens må ta noe av skylden for at det finnes klimafornektere i Norge.
– Jeg kjenner ikke mediesituasjonen i de andre landene i undersøkelsen, men i norsk kontekst har klimafornektelse fått mye plass med tanke på hvor lite utbredt det er, skriver hun til Aftenposten i en e-post.
Hun mener man heller bør se nærmere på majoriteten i undersøkelsen, som faktisk mener at klimaendringer skjer.
– Denne gruppen mener at klimaendringer skjer, men gjør lite og er uenige om politiske løsninger, skriver hun.
Hun synes det gir mening at folk i land i øst, som er mer sårbare for klimaendringer og har mindre ressurser til å håndtere dem, i større grad oppgir at klimaendringer vil ha negative konsekvenser enn det folk i land med mer ressurser gjør.
Aasen peker også på at landene med flest klimafornektere – USA, Norge og Saudi-Arabia – er produsenter av fossil energi og har aktører som har interesse av å undergrave klimaforskere.
– Det er i alle fall tre fossilenergiproduserende land i tet i undersøkelsen. I norsk kontekst kan det også ha betydning at vi har et parti i regjering der sentrale personer er, eller inntil nylig har vært, klimafornektere, skriver hun.
Carl I. Hagen: – Gledelig
En av disse er stortingsvara og tidligere Frp-leder Carl I. Hagen.
– Det er gledelig å høre at det norske folk ikke er så lettlurte som de øvrige politiske partier tror, sier Hagen om undersøkelsen.
Han mener han ser en trend i sosiale medier og blant folk han møter at flere tviler på at klimaendringene er menneskeskapte.
Hagen mener Norge sløser bort titalls milliarder kroner på klimatiltak, som i stedet kunne vært bruk på helsevesen, eldreomsorg, forsvar og skattelettelser.
– Bemerkelsesverdig
Morten Jødal er styreleder i organisasjonen Klimarealistene, som beskriver seg selv som en organisasjon for folk «som mener at klimaet domineres av naturlige variasjoner».
– Det er bemerkelsesverdig at en så stor gruppe nordmenn har denne holdningen til tross for at pressen i 20 år har fokusert på at klimaendringene skal være menneskeskapte, sier Jødal.
Han mener, i motsetning til Aasen, at skeptikerne ikke kommer til orde i det offentlige ordskiftet, og at organisasjoner som Klimarealistene ikke blir invitert til offentlige debatter.
Forskerne i FNs klimapanel er ikke lenger i tvil om at klimaet endrer seg, og at mesteparten av disse endringene skyldes menneskeskapte klimagassutslipp. Jødal holder likevel fast på at klimaendringene er naturlige.
Han tror nordmenn flest synes det er for kaldt, og bare vil synes det er fint om det blir varmere.
– For vårt land er fordelene større enn ulempene ved varmere klima. Landbruket blir bedre, det blir grønnere, og fiskeriet tjener på det. Vi trekker fordeler av det. Skogen blir tettere. Selv om det var tørt i fjor sommer blir det i snittet fuktigere. Dette svinger hele tiden, sier han.
