Norge

Økokrim vil unnta hvitvaskings-register fra ny personvernlov

Politietaten ønsker ikke å vurdere om informasjonen de får, er nødvendig å lagre.

Sven Arild Damslora, førstestatsadvokat ved Økokrim, leder Enheten for finansiell etterretning.
  • Arild Færaas

Tusenvis av nordmenn har hvert år blitt innrapportert til Økokrim, for mistanke om mulig hvitvasking eller terrorfinansiering. Dette gjelder både personer som har overført penger og har fått penger.

Navnene blir lagret i et hvitvaskingsregister hvor det var 32.000 forskjellige registreringer mai 2011. Av dem er det minst 10.000 navngitte nordmenn.

Informasjon som kommer fra registeret sendes også til flere instanser, blant annet politiet, skattemyndighetene og Nav. Også andre land kan få tilgang på informasjonen i registeret.

— Den kan brukes både operativt og strategisk. Og vi lager etterretningsrapporter som andre i politiet kan bruke. I de rapportene kan det også være informasjon fra politiets andre registre, skattemyndighetene og fra åpne kilder, sier førstestatsadvokat Sven Arild Damslora, leder av enheten som har ansvar for registeret

Damslora bekrefter også at ingen nordmenn har rett til å vite om de ligger i registeret – og de får dermed heller ikke hva som eventuelt står om dem.

Følger egne personvernrutiner

Til sommeren innføres Politiregisterloven, som i praksis fører til personverninnskjerping hos politiets registre. Men Økokrim har i høringsrunden til loven protestert på at hvitvaskingsregisteret skal innlemmes under den loven. Den skal regulere hvordan det norske politiet og påtalemyndigheten behandler tar vare på personopplysninger.

Har du tips om personvernsaker? Kontakt Aftenpostens journalist her

Sven Arild Damslora sier at en av grunnene til at de ikke vil underlegges politiregisterloven, er at hvitvaskingsloven (som blant annet følger av EUs hvitvaskingsdirektiv) hører til Finansdepartementet, mens politiregisterloven er det Justisdepartementet som står bak. Per i dag følger Økokrim ifølge sin egen høringsuttalelse «hovedsakelig interne instrukser» for å ivareta kravene om datasikkerhet.

Damslora og Økokrim ønsker heller en egen forskrift i hvitvaskingsloven som «imøtekommer alle prinsippene i politiregisterloven», og sier de ikke ønsker å «unndra seg noe som helst».

Men han trekker fram enkelte deler av politiregisterloven som problematisk for dem:

– Etter politiregisterloven skal det gjøres en kvalitativ vurdering, og det er en terskel før du kan registrere informasjon. Men vi er pålagt å ta vare på all informasjonen som følge av hvitvaskingsloven, sier Damslora, til Aftenposten.

I høringsuttalelsen fra Økokrim trekker de også fram at de er bundet av internasjonale forpliktelser

Informasjonen som banker og andre sender om deg, vil likevel ikke ligge hos Økokrim til evig tid. Hovedregelen er at det skal slettes etter fem år, og førstestatsadvokat Damslora sier at hvert år slettes det i alle fall en «god del hundre».

— Men om vi raskt finner ut at det er en arv eller gave, og finner ut at det ikke er noen grunn til mistanken, sletter vi det fortere, sier han.

Justisdepartementet avviser

Sylvia Peters, fagdirektør i Justisdepartementet, avviser Økokrims ønske i høringsrunden:

– Vi har tatt dette til etterretning, men også det registeret faller inn under politiregisterloven, slår hun fast.

I Politiregisterloven kreves det en nødvendighetsvurdering ifølge Peters.

– Man skal ikke behandle opplysninger uten at det er nødvendig. Det er helt grunnleggende krav i personvernlovgivningen, sier Peters.

Hun sier at man ikke kan forlange at absolutt alle opplysninger politiet får inn, skal bli nøye gjennomgått.

— Men man må ha noen former for mekanismer som gjør at man vurderer nødvendigheten, konkluderer hun.

Datatilsynet: - Fornuftig lov

Cecilie Rønnevik, seniorrådgiver i Datatilsynet, er glad for at Justisdepartementet ikke lar Økokrim får unntak for hvitvaskingsregisteret fra politiregisterloven.

— Jeg synes det er veldig fornuftig at politiet nå får en slags «aktivitetsplikt» - hvor de aktivt er nødt til å ta stilling til å sjekke ut om opplysningene skal beholdes. Jeg kan heller ikke skjønne hvorfor dette hvitvaskingsregisteret skal skille seg fra andre registre politiet har.

Cecilie Rønnevik

Rønnevik viser også til at EU for noen år tilbake innførte det som på godt norsk heter «rammebeslutning om personvern i tredje søyle».— Den sier at personvernhensyn i større grad enn tidligere skal tas inn i justissektoren. Også etter den europeiske menneskerettighetskonvensjonen skal det gjøres en forholdsmessighets vurdering. Dette er altså ikke noe som ble innført med politiregisterloven, legger hun til.

Før hvitvaskingsloven ble innført tidlig på 2000-tallet kalte Georg Apenes, daværende Datatilsyn-direktør, lovforslaget som da utvidet rapporteringsplikten til blant annet advokater og eiendomsmeglere for «utvidet sladreplikt».

Les mer bakgrunn om hvitvaskingsregisteret på hvitvasking.no

Les også

  1. 170 formuesjuksere avslørt

  2. Vanlig å kjøpe svart