Norge

Professor: – Gamle, men spreke pasienter bør ikke nektes intensivbehandling

– Jeg frykter at noen spreke eldre kan bli nektet intensivbehandling bare fordi de er gamle, sier professor Torgeir Bruun Wyller. Han advarer mot for streng selektering av pasientene.

På intensiv kohortenhet ved OUS Ullevål sykehus behandles de sykeste covid-19-pasientene. Intensivsykepleier Gyrid Aulie drøfter pasientstatus med overlege Knut Erik Hovda fra akuttmedisinsk avdeling. Foto: Anders Bayer/OUS

  • Lene Skogstrøm
    Lene Skogstrøm
    Journalist

Gamle pasienter som ikke er skrøpelige, men derimot spreke, bør ikke nektes intensiv- eller respiratorbehandling på grunnlag av alder.

Det skriver professor Torgeir Bruun Wyller i en kronikk i Tidsskrift for Den norske legeforening. Han er overlege og professor ved geriatrisk avdeling, Oslo universitetssykehus.

Muntlige rapporter fra flere sykehus tyder på at enkelte anvender kronologiske aldersgrenser for å velge ut hvilke covid-19-pasienter som skal få intensivbehandling, mener professoren.

Han utdyper:

– Jeg har ingen annen dokumentasjon på dette enn observasjoner gjort av kolleger på ulike sykehus, og jeg skal være forsiktig med å påstå at det er slik. Men tallene viser i hvert fall at det er få pasienter over 70 år som har vært innlagt på intensivavdeling, sier han.

– Pasientene er en god del yngre enn ventet, og det har vært en del diskusjon rundt dette i fagmiljøene.

Bare 12 av 194 pasienter på intensivavdelingene er over 80 år. Det utgjør 6 prosent av de innlagte. De fleste intensivpasientene er i aldersgruppen 60–69 år.

Selekterer sykehusene pasienter for strengt?

– Dødeligheten blant intensivpasientene er gledelig lav, og vi kan håpe det skyldes at smitten i Norge hittil i liten grad har nådd de eldste aldersgruppene. En mindre hyggelig forklaring er at noen sykehus har begynt å selektere pasienter som om vi allerede hadde en kritisk mangel på intensivkapasitet, sier Wyller.

Les også

Bare ett av syv norske koronaofre døde på en intensivavdeling

Han påpeker at en intensivdødelighet nær null kan være en mulig indikator på at utvelgelsen er for streng, og at bare pasientene med best prognose får et tilbud.

– Det er ikke alder i seg selv, men hvor robust eller skrøpelig man er som bør avgjøre om man skal få en sjanse til å få respiratorbehandling på intensivavdeling og komme seg gjennom sykdommen. Legene må gjøre en individuell vurdering av hver enkelt pasient, sier han

Wyller understreker at det er bred enighet om at gamle som er skrøpelige, ikke har nytte av intensivbehandling. Disse pasientene skal ikke utsettes for dette.

– Får vi italienske tilstander i Norge eller en ny bølge som legger stort press på intensivavdelingene, er det klart at vi kan bli tvunget til å prioritere dem som har flest gjenstående leveår. Men vi er langt fra den situasjonen foreløpig, sier han.

Les også

Situasjonsrapport fra fire sykehus: Pasientene er yngre enn ventet. Og noen innlagte blir fort veldig dårlige.

Professor Torgeir Bruun Wyller er bekymret for at bare pasientene med best prognose får tilbud om intensivbehandling på sykehusene. Foto: Tom A. Kolstad

Wyller er også opptatt av at eldre og syke pasienter med covid-19 må kunne legges inn på sykehus for å få lindrende behandling hvis det er nødvendig.

– Det må ikke bre seg en oppfatning i helsetjenesten om at ingen eldre som er smittet, skal inn på sykehus. Det gjelder selv om prioriteringsskrivet fra Helsedirektoratet fastslår at de fleste skal behandles på sykehjem, sier han.

Les også

Døende sykehjemspasienter skal i hovedsak bli på sykehjemmet. Slik skal helsevesenet prioritere.

Intensivprofessor: – Vi vurderer hver pasient individuelt

Professor og overlege Kjetil Sunde på intensivavdelingen ved OUS Ullevål sier han forstår Wyllers bekymring.

– Jeg er enig i utgangspunktet hans om at hver pasient skal vurderes individuelt, uavhengig av alder, sier han.

– Både før og under pandemien tar vi daglig beslutninger om eldre og skrøpelige pasienter skal få intensivbehandling eller ikke. Under covidkrisen følger vi de samme prinsippene. Vi bedømmer om pasientene vil ha nytte av omfattende intensivbehandling og langvarig respiratorbehandling, blant annet ut fra hvilke tilleggssykdommer de har, sier han.

– Lunge- og organsvikten som følger denne sykdommen, er ofte svært omfattende.

Han påpeker at høy alder på intensivpasienter i seg selv er assosiert med økende dødelighet, og det øker ytterligere ved tilleggssykdommer.

Les også

Hun pleier de sykeste koronapasientene. Skrekken er å gå tom for smittevernutstyr.

Koronasyk 93-åring på intensivavdeling

– Tallene viser at bare 6 prosent av pasientene som får intensivbehandling, er over 80?

– Ja, jeg har sett tallene. Men vi tar inn pasienter over 80. Nylig hadde vi en 93-åring liggende på intensivavdeling med covid-19. Og en 95-åring, selv om det viste seg at vedkommende ikke var koronapasient, sier Sunde.

OUS Ullevål gjør tverrfaglige, grundige helhetsvurderinger av hvilke pasienter de mener har nytte av slik behandling.

– Denne intensivbehandlingen er omfattende. Respiratorbehandlingen er belastende og langvarig, også for yngre pasienter, sier han.

Sunde opplyser at de leder en norsk multisenterstudie som skal pågå under hele pandemien. Denne vil gi mer kunnskap om hvilke pasienter som avvises for intensivbehandling, årsak til avvisningen og om dette endrer seg avhengig av hvilken beredskapsfase sykehusene er i.

Han understreker at mange av pasientene som avvises for intensivbehandling, får god oppfølging av helsepersonell, inklusive oksygentilførsel, smertebehandling og lindrende behandling på sengeposter på sykehuset.

– Det er viktig at vi har ressurser til dette, sier Sunde.

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Koronaviruset