Norge

Klare posisjoner foran lønnsoppgjøret i staten

Betydelig reallønnsvekst og pensjon av all lønn er blant kravene fagforbundene legger på bordet foran årets statsoppgjør. De venter harde tak.

Startskuddet for årets lønnsforhandlinger i staten gikk tirsdag da de fire hovedsammenslutningene YS Stat, LO Stat, Unio og Akademikerne overleverte sine posisjoner til kommunalminister Monica Mæland (H). Dette bildet ble tatt under et formøte i begynnelsen av april. Bak fra venstre: Leder for YS Stat Pål N. Arnesen, LO Stat-leder Egil André Aas, Unio-leder Guro Elisabeth Lind og Anders Kvam fra Akademikerne. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

  • NTB-Bibiana Piene

Klokka 12 tirsdag la de fire hovedsammenslutningene LO, YS, Unio og Akademikerne fram sine posisjoner foran oppgjøret. De konkrete kravene kommer mot slutten av uka.

Fristen for å komme til enighet om rammen er midnatt 30. april.

– Jeg håper at forhandlingspartene sammen kan finne gode løsninger som bidrar til at staten også i fremtiden er en attraktiv og moderne arbeidsgiver som lykkes med å rekruttere, utvikle og beholde kompetente medarbeidere, sier kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland (H).

Hun varsler at staten vil følge frontfaget, som i år endte med en ramme på 3,2 prosents lønnsøkning.

Ulike posisjoner

Foreløpig har de ulike fagforbundene ulike posisjoner. Mens LO har likelønn samt utjevning av forskjeller mellom høyt- og lavtlønte øverst på sin kravliste, krever Akademikerne et solid lønnsløft for dem med høy utdanning.

– Staten skal utvikle stadig mer avanserte og brukervennlige tjenester til innbyggerne og er avhengig av høy kompetanse for å lykkes. Da må virksomhetene kunne gi god lønn for å gjøre seg attraktive, sier lederen i Akademikerne stat, Anders Kvam.

Leder i LO Stat Egil André Aas peker på sin side på at lønnsforskjellene mellom kvinnelige og mannlige statsansatte har økt.

– Vi må gjøre noe her i år, sier Aas.

Krever betydelig lønnsvekst

Alle sammenslutningene går til forhandlingsbordet med krav om en merkbar økning av reallønna.

– Vi ser at den generelle økonomiske situasjonen, oppgjøret i privat sektor og ventet prisutvikling gir rom for betydelig økning i lønn for alle statsansatte i år, sier lederen for YS Stat, Pål N. Arnesen.

Han mener at rammen for frontfaget kun er veiledende og ikke må ses som et tak.

Også Unios forhandlingsleder Guro Elisabeth Lind sier at hennes drøyt 33.000 medlemmer forventer et reelt lønnsløft.

– Mange hos oss ønsker seg også et sentralt oppgjør etter tre år med lokale oppgjør, sier hun.

Men mens Unio vil ha et prosentvis tillegg, mener LO at det i år bør gis et fast kronetillegg for å bidra til bedre lønnsutjevning.

Pensjon

Årets oppgjør er et mellomoppgjør som i hovedsak vil handle om lønn, men i tillegg skal det også forhandles om elementer knyttet til den nye offentlige tjenestepensjonsordningen. Det kan bli en nøtt i forhandlingene.

Fagforbundene krever at all lønn, også tillegg, skal inngå i pensjonsgrunnlaget. I dagens statlige tariffavtale gir ikke variable tillegg utover 66.000 kroner noen pensjonsopptjening, mens kommunal sektor ikke har en slik begrensning.

– Vi krever like betingelser for alle offentlig ansatte i samme pensjonsordning, sier Arnesen i YS.

Unios forhandlingsleder peker på at det er viktig å få ryddet opp.

– Det er pussig at det fortsatt er forskjell på hva som er pensjonsgivende inntekt innenfor offentlig sektor, sier Lind.