Norge

Nytt lovforslag fra regjeringen: Pasienter skal settes på lik venteliste

Fra du henvises til sykehus har pasienten rett til vurdering innen ti dager. Nå skal alle pasientene settes på samme venteliste. Sykehus har til nå hatt ulik praksis.

I dag er det tilfeldig om pasienter blir satt på venteliste for behandling eller for vurdering. Helseminister Bent Høie vil ha samme praksis alle steder. Foto: Gorm Kallestad, NTB scanpix

  • Tine Dommerud
    Tine Dommerud
    Journalist

Dette er et nytt forslag som helseminister Bent Høie nå sender ut på høring.

På de fleste sykehus og avdelinger har man hatt ventelister for pasienter som skal inn til vurdering for en lidelse. Når vurderingen er gjort, tas pasientene ut av listen.

Andre steder settes pasientene på venteliste til behandling. Dette har skapt forvirring for både pasienter, pårørende og ansatte, og ventetiden er blitt lenger for de som både har stått på venteliste for utredning og så behandling. Det betyr ikke at de i praksis har måttet vente lenger.

Helseminister Bent Høie bekrefter at ulik forståelse av pasientrettighetene har ført til at sykehus setter ulike frister for behandling og registrerer ventetid på ulike måter.

Les også

Må vente ukevis på strålebehandling

Fristen innfridd ved første møte

– Sykehusene har ikke nødvendigvis brutt regelverket ved å organisere seg på denne måten, men vi foreslår nå en ny modell som forenkler pasientrettighetene og ventetidregistreringen.

Rent konkret innebærer den nye modellen at fristen for helsehjelp blir innfridd når pasienten møter på sykehuset for første gang, enten møtet er i starten av en utredning eller starten av en behandling.

Dette betyr at skillet mellom frist til utredning og frist til behandling blir
fjernet.

– Ved å gjøre dette legger vi større vekt på behandlerens møte med den enkelte pasient og vurderingen av pasientens individuelle behov før det blir tatt stilling til behandlingsmetode, sier helseminister Bent Høie.

Rundt 80 prosent av pasientene som blir henvist til sykehus, blir utredet
før det tas stilling til hvilken behandling de trenger. Bent Høie sier fagfolk og representanter for pasientene og brukerne støtter forslaget.

– Modellen er en opprydning i regelverket på kort sikt for å sikre like rettigheter og lik registrering av ventetid, sier helseminister Bent Høie. Foto: Rune Stoltz Bertinussen

Pasientene får egen frist for behandling

Den nye ordningen innebærer at alle pasienter skal få en individuell frist for når
helsehjelpen skal starte i løpet av ti dager.

– Pasientene er de samme, og behovene de samme uansett hva slags venteliste de står på. Vil denne endringen øke ventetiden?

– Nei. Endringen vil innebære at den registrerte ventetiden anslagsvis går ned med om lag 0,5 dag. Dette vil ikke være en reell nedgang i ventetid, men pasientene skal slippe å leve med den usikkerheten om de er satt på riktig liste.

I høringsutkastet har Helsedirektoratet beregnet effekten av å oppheve skillet mellom utredning og behandling på gjennomsnittlig oppstart ved helsehjelp. De anslår at gjennomsnittlig ventetid for 2018 ville blitt redusert med under en halv dag dersom man fjernet skillet mellom de to.

Les også

Alvorlig kreftsyke må vente i månedsvis på røntgen

- Hva skjer med dem som trenger behandling, vil de gå ut av en liste og bare sveve rundt i systemet?

– Nei. De går da fra en venteliste inn på et pasientforløp.

Da saken var ute på høring kom det inn mange høringssvar som støtter forslaget om en felles liste. Både Legforeningen, Diabetesforbundet og flere store sykehus støttet forslaget.

Les også

Helseminister Bent Høie til alle landets sykehus: Slik skal reglene om personvern forstås

Pasientene må få vite hvor lenge de skal vente

President i Legeforeningen, Marit Hermansen, sier de støtter å oppheve skillet mellom rett til utredning og behandling, men presiserer at pasientene må få oppgitt ventetid på faktisk behandling.

– Ventetiden må være i tråd med det som er faglig anbefalt, sier hun.

Legeforeningen har tidligere formidlet til Bent Høie.

  • Skillet mellom utredning og behandling har ikke fungert, er uten betydning for pasientene og det åpner opp for triksing
  • For lang ventetid må få konsekvenser. RHF-et bør følge opp ved behov, enten ved å bruke innsatsteam, reorganisere eller flytte pasienten til andre institusjoner i eller utenfor regionen. Ledig kapasitet må utnyttes.

– Hvis myndighetene kun kommer til å oppheve skillet mellom rett til utredning og behandling, er ikke det nok. Arbeidsgruppen som Hdir nedsatte, pekte på flere tiltak. Disse må ses i sammenheng, og det er derfor vi har etterspurt helheten i forslaget, sier hun.

Les mer om

  1. Sykehus
  2. Bent Høie
  3. Legeforeningen

Flere artikler

  1. NORGE
    Publisert:

    Pasienter kan ikke lenger velge behandling på private sykehus på det offentliges regning

  2. NORGE
    Publisert:

    Slik skal fastlegekrisen løses

  3. NORGE
    Publisert:

    Listhaug utfordrer Høie: Frykter dårlig langtidsoppfølging av koronasyke

  4. POLITIKK
    Publisert:

    Siv Jensen mener statsministeren holder tilbake informasjon om hvor lang helsekøen er

  5. NORGE
    Publisert:

    274.000 fikk utsatt behandling. Disse pasientene er hardest rammet.

  6. DEBATT
    Publisert:

    Hvem skal prioriteres?