Amnesty: Krever endring av voldtektsparagrafen

Man kan forgripe seg seksuelt på noen uten å bruke vold, men da er det ikke nødvendigvis en voldtekt, ifølge loven. Justisdepartementet skal nå gjennomgå voldtektsparagrafen.

OSLO: Bildet viser alle anmeldte forsøk på - og bekreftede overfallsvoldtekter (der offer og gjerningsmann ikke kjenner hverandre) i Oslo de fire første månedene i år. (Klikk på pilen til høyre for detaljert statistikk om når voldtektene fant sted).

Voldtekt forbindes med et voldelig overfall, men i de fleste tilfellene skjer det på fest eller i andre sammenhenger. Det var temaet for et seminar i Oslo onsdag arrangert av politiet, Amnesty International og Antirasistisk senter.

Les også

- Mange forstår ikke hva en voldtekt er

Har du tips eller innspill til dette temaet? Send en e-post til [2286@aftenposten.no](mailto:2286@aftenposten.no; svend@ap.no)

Voldtektsparagrafen

Et av problemene som ble diskutert på seminaret er voldtektsparagrafen.

Norge fikk senest i mars kritikk av FNs kvinnekommisjon fordi det kreves at det må ha blitt brukt vold under et overgrep, eller at offeret ikke kan motsette seg ugjerningen, for at det i lovens forstand skal kunne kalles en voldtekt.

I tilfeller hvor den ene parten ikke har gitt samtykke, men det ikke er brukt vold, er det en langt lavere strafferamme.

Les også bloggen til Lisa Arntzen (leder av Aksjon mot voldtekt) , som deltok på voldtektsseminaret: Rausere enn Onkel Skrue?

Krever lovendring

Patricia Kaatee i Amnesty International.

— Amnesty International har siden 2009 påpekt overfor myndighetene at voldtektsparagrafen ikke er i overenstemmelse med internasjonale rettigheter. Den har vold og truende atferd som definerende element, men internasjonale standarder er tydelige på at det er mangel på samtykke som definerer en voldtekt, sier rådgiver Patricia Kaatee i Amnesty International til Aftenposten.no.Organisasjonen har nå igangsatt en underskriftskampanje for å få myndighetene til å endre lovparagrafen.

- Når voldtektsbestemmelsen fortsatt har vold som definerende element blir det slik at de aller fleste forbinder en voldtekt som en handling som er fremprovosert med vold. Det gjør det vanskelig å formidle at en voldtekt kan skje for eksempel på en fest og i forhold, hvor volden ikke trenger å være tydelig, men hvor samtykket mangler, sier Kaatee.

Lavere straff

Patricia Kaatee mener at det blir gitt en langt lavere straff i mange tilfeller, fordi det er vanskelig å bevise at det er brukt vold og truende atferd.

Strafferammen for voldtekt er fengsel inntil ti år, mens strafferammen for en seksuell handling uten samtykke er bøter eller fengsel inntil ett år.

Les også

Slik finner de DNA-profilen etter overgripere

— Dersom en kvinne er utsatt for en seksuell handling som hun ikke har samtykket til, men det ikke er brukt vold eller truende atferd, rammes det ikke av voldtektsbestemmelsen. Amnesty International mener det er et brudd på menneskerettighetene, sier Kaatee.

Vil se på loven

Spørsmålet om loven bør endres har tidligere vært oppe til vurdering. Stortinget hadde en gjennomgang av loven i 2000 og 2009, og i 1997 konkluderte et offentlig utvalg, med unntak av ett medlem, med at loven ikke burde baseres utelukkende på samtykke.

Etter onsdagens seminar der statssekretær i Justisdepartementet, Astri Aas-Hansen, deltok, skal spørsmålet på ny opp til vurdering. Justisdepartementet skal nå se på spørsmålet, men det er ikke klart når de er ferdige.

- Vi vil foreta en ny vurdering om en skal ha et eget straffebud som rammer den som har seksuell omgang med noen som ikke har samtykket, sier statssekretær Astri Aas-Hansen i Justisdepartementet til Aftenposten.no.

— Vi vil se på forpliktelsene vi har til FNs kvinnekommisjon og forventningene som ligger der, og etter Europarådets konvensjon mot kvinnevold.

Aas-Hansen presiserer at hun ikke har konkludert i spørsmålet, men sier hun frykter at en endring kan svekke offerets rettsvern.

— Det jeg opplever som det sterkeste argumentet for - er å markere at all seksuell omgang skal være frivillig. Det jeg imidlertid frykter er at bevistemaet flyttes fra gjerningspersonens handlinger, og over på offerets atferd, og at offeret vil kunne bli stilt overfor et aktivitetskrav.

- Hva legger du i det?

— Hvis det utelukkende blir et spørsmål om fornærmede har samtykket eller ei må det kreves et uttrykkelig og uttalt samtykke. Sa hun ja? Sa hun nei? Hvordan uttrykte hun seg? Og hvordan beviser en dette i saker der partenes forklaringer er det eneste bevis?

— Jeg er redd for at hele oppmerksomheten da vil bli lagt på offerets handlinger, og at offeret aktivt må ha gjort noe for å vise at hun ikke vil. Det mener jeg kan svekke offerets rettsvern, sier Aas-Hansen.

Les rapporten fra FNs kvinnekommisjon om kvinners rettigheter i Norge her.

Statssekretær Astri Aas-Hansen i Justisdepartementet.