- juli i fjor ble Ina Libak truffet av minst fire kuler inne i Kafébygget på Utøya. Hun overlevde fordi flere AUF’ere og en fra Norsk Folkehjelp gjemte henne i skogen, og la press på sårene hennes. Selv om Anders Behring Breivik passerte bare meter i fra, ble de hos 22-åringen til redningen kom.
— Jeg har gitt arrene mine navn. «Solidaritetsarret» og «Samholdsarret». Det er de fineste ordene jeg vet. Det er disse verdiene som gjorde at jeg startet i AUF. Alle opplever ting i livet som setter spor, men man kan gå videre og finne styrke. Man må fortsette å jobbe for dem man tror på, sier Ina Libak (22).
— Jeg ble skutt, men verdiene overlevde. Folk jobber hver dag for det de som døde trodde på, sier hun.
Ikke «Utøya-Ina»
I Oslo tingrett i dag var det 22-åringens tur til å forklare seg. Hun startet med å vise frem alle arrene på kroppen, og forklare hvordan hun ble skutt. Ett skudd i kjeven, ett streifskudd på kinnet, ett skudd i brystet, kanskje to skudd i høyre arm, og et skudd i venstre arm.
Men mest av alt vil hun skryte av samholdet og arbeidet i AUF.
— Du virker godt over gjennomsnittelig positiv, sa en imponert aktor, Svein Holden, under sin utspørring.
— Takk. Men jeg skal ikke legge skjul på det. Utryggheten har blitt en del av livet, forklarte Libak.
Hun vil helst ikke svare på spørsmål om hvordan hun, som har fått livsvarige merker fra terroristen, kan virke så positiv, så full av livsmot.
- Altså, jeg er bare Ina. Jeg er ikke Utøya-Ina. Jeg er en vanlig jente som 22. juli tok oppvasken, så skjedde dette med meg – men dét er ikke meg, sier Libak.
— Hva tenker du om at du overlevde?
— Det er tilfeldigheter som gjorde at jeg reddet livet.
Engasjement styrket
I retten satt flere AUF’ere å fulgte Libaks forklaring. Noen kommer bort da hun var ferdig med å vitne. Så sterk du er, sier de. Så bra dere var der, sier hun.
- juli var Libak fylkessekretær i Akershus AUF. Nå er hun nestleder. Arbeidet i fylkeslaget og i AUF fremholder.
— Sorgen over dem vi mistet vil aldri forsvinne, men vi kan ikke slutte å arbeide for det de sto for. Det er viktig å ha plass til vonde følelser, men også å være glad for livet, forklarer Libak.
- De som døde trodde på AUF, vi ville ikke vært AUF om vi ikke fortsatte å fokusere på politikken og engasjere oss i de sakene vi er opptatt av. Det var engasjementet vårt som ble angrepet, og det er styrket. Ikke svekket, sier Libak.
Når rettssaken er omme, har det knapt gått ett år siden terrordøgnet. Støtten og samholdet etter 22. juli, vil fortsette å være viktig, tror hun.
— Jeg tror vi må være veldig obs, og fortsette å være der for hverandre. Jeg tror også at for hvert nye steg, så går vi litt videre. Jeg har troen på det mennesker kan bety for hverandre.
Glad rettssaken er om våren
Hun sjekker iPhonen. Meldinger tikker inn, og nettavisene kommenterer hennes vitneforklaring.
— Oi. John Olav Egland sier det er det sterkeste han har sett i en rettssak, sier hun og legger bort telefonen.
Nå som hun er ferdig med å forklare seg skal hun møte venner for å drikke kakao med krem. Så skal hun skrive 17-maitalen hun skal holde på Averøya, hvor hun kommer fra. Om to uker venter eksamen i internasjonale miljø— og utviklingsstudier.
— Jeg har endret medievanene mine. Istedenfor å høre på nyhetskanalen, hører jeg på P2 Kulturnytt. Men jeg følger litt med for å holde meg oppdatert, men aller helst gjør jeg andre ting. Jeg vil heller bruke tid med venner, nyte sola, spise jordbær i Frognerparken, sier Libak.
- Jeg er glad rettssaken er mens det er vår. Det blir stadig lysere ut, verden blir vakrere. Folk smiler mer, og spiser mer jordbær. Det gjør det kanskje litt lettere.
— Kan jeg få legge til en ting, spør Libak på slutten av intervjuet.
— Det er en politisk ting jeg mener er viktig: I AUF er vi opptatt av å si ifra om urettferdighet. Det mener jeg har blitt styrket etter 22. juli. Alle har mulighet til å si ifra hvis noen man kjenner opplever noe urettferdig. Den holdningen håper jeg forblir i den norske befolkningen, sier Libak.