To nye saker om norsk barnevern opp i Menneskerettsdomstolen
I november ble Norge felt i en barnevernssak i Menneskerettsdomstolen. Tirsdag kommer det avgjørelse i to nye saker.
De to nye dommene som gjelder norske barnevernssaker blir offentliggjort ved Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) tirsdag. Dette kommer frem i en pressemelding fra EMD.
De er en del av bolken med ni saker som ble tatt til behandling i 2015/2016. I fem av disse sakene er det hittil falt dom – nå kommer altså to til.
Moren etter EMD-dommen: – Nå kan jeg få ungen min tilbake
Ble plassert på hemmelig adresse
Den ene saken som blir avgjort neste uke, gjelder omsorgsovertagelse, plassering i fosterhjem uten samvær og på hemmelig adresse.
En polsk kvinne gikk til sak mot Norge etter at sønnen hennes, som nå er ti år gammel, ble akuttplassert og senere plassert i fosterhjem i 2012, tre år gammel.
Årsaken var manglende omsorgskompetanse. Den biologiske moren gikk til rettssak for å få tilbake omsorgen, men tapte i retten. Ifølge pressemeldingen mente tingretten at hun ikke ville være i stand til å gi sønnen forsvarlig omsorg, hverken da eller i fremtiden, og avviste hennes krav.
Retten mente blant annet at da sønnen var blitt plassert i fosterhjem, hadde han utviklingsproblemer på grunn av sin mors utilstrekkelige omsorg. Utviklingen hans ble bedre etter plasseringen.
Selv om kvinnen hadde gått på kurs for å bli en bedre mor, var det ikke nok til å overtale retten. Kvinnen fikk heller ikke mulighet til å anke saken til en høyere rettsinstans.
Klagen gjelder omsorgsovertagelsen, at hun ble nektet samvær med sønnen og at hun fikk ikke vite hvor han bodde.
Moren vant i Menneskerettsdomstolen. Nå har tingretten gitt henne forbud mot å oppsøke sønnen.
Muslimsk gutt til kristen familie
Den andre saken gjelder tvangsadopsjon av en gutt. Også i denne saken er det moren som har gått til sak mot Norge. Hun kom hit som asylsøker i 2010 med sønnen, som da var ett år.
Etter en bekymringsmelding til barnevernet om omsorgssvikt ble gutten plassert i et fosterhjem. Han ble deretter plassert hos en kristen familie, mens moren ønsket at han enten ble plassert hos søskenbarna hennes eller hos en muslimsk familie.
I 2011 bestemte retten at moren kunne møte barnet én time seks ganger i året. Etter hvert gikk barnevernet og Fylkesnemnda inn for at barnet skulle adopteres av fosterfamilien.
Saken ble til slutt anket til lagmannsretten. Hun krevde ikke at sønnen skulle tilbakeføres fordi han hadde vært så lenge hos fosterfamilien, men mente det ville være i hans interesse å ha kontakt med henne og sine kulturelle og religiøse røtter i fremtiden. Retten mente at barnet var sårbart og hadde spesielle behov, og godkjente adopsjonen i 2015.
Retten vurderte også spørsmål rundt etnisitet, kultur og religion opp mot adopsjon i den kristne familien, men fant at det var spesielt tungtveiende grunner til å tillate adopsjon. Høyesteretts ankeutvalg avviste anken.
Felt to ganger i høst
Norge er blitt felt av Menneskerettsdomstolen to ganger i høst.
- I den første dommen i september fant domstolen at retten til familieliv for en mor og gutten hennes var brutt da fosterforeldre fikk adoptere ham mot morens vilje i 2012. Flertallet i EMD mente retten til familieliv ble krenket fordi det var svakheter ved beslutningsprosessen i forbindelse med adopsjonsvedtaket.
- I den andre dommen fra november konkluderte EMD med at familiens rett til privatliv ikke ble krenket når det gjaldt omsorgsovertagelsen av datteren. Men domstolen fant at det var for dårlig begrunnelse for det lave antall samværstimer som ble satt.
